
Illustrasjonsbilde fra internett.
Et av mine tidligste minner er å sitte med min far og lese en bok.
Jeg kan kjenne på konsentrasjonen og forundringen jeg satt med og hvor godt det var å sitte trygt og få presentert en helt ny verden. Før jeg begynte på skolen i 4 års alderen hadde jeg allerede tatt mine første skritt inn i lesernes rekker og blitt hektet på bøker.
I starten var det lesetreningsbøkene på skolen som var viktigst og så var det absolutt alt av Roald Dahl og x-antall av Bokklubbens hestebøker. På ungdomsskolen ble jeg mer kresen og fikk sansen for klassikere og historiske romaner og det var her folkebiblioteket og skolebiblioteket ble min viktigste kilde til inspirasjon og utvalg. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker en eneste bibliotekar, men gleden av å besøke biblioteket er noe som ble etablert i ungdomsårene og består ennå den dag idag.
I årenes løp har jeg vært så heldig å lese mange fantastiske bøker og gleden har vært stor når jeg har oppdaget enda en perle. Jeg har levd mange hundre liv i like mange univers og ennå blir jeg grepet av spenning og entusiasme når jeg får en ny bok i hendene. Når sønnen min ble født var det en selvfølge for meg at jeg skulle overføre min leseglede til barna og lære dem å sette pris på alt man kan lære i bøker. Jeg ønsket at de skulle oppdage gleden av å lese for underholdningens skyld og forstå hvordan fantasien virkelig får løpe fritt når man leser en bok.
Nå man så skjønner at jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i litteratur, er det egentlig litt pussig at jeg først i en alder av 36 forstod at jeg kanskje kunne jobbe med det. I arbeidet som sykepleier begynte helsen å skrante og når behovet for å skifte yrke meldte seg, var det avgjørende å flytte fokuset vekk fra å pleie syke og trengende mennesker og over på noe som for meg ville være mer lystbetont.
I arbeidet med å stake ut en helt ny retning, kom jeg over ordtaket “Do what you love and you’ll never work a day in your
life”. Dette ble katalysatoren som fikk meg til å innse at det var mye jeg kunne gjøre, men å ta utgangspunkt i min personlig leseglede og innsatsen jeg har hatt gående for introdusere mine barn for litteratur, var retningen jeg hadde lett etter.
Derfra var det en forholdvis enkel sak å søke seg frem til Skolebibliotekkunnskap ved UIA og se for seg en helt ny fremtid omgitt av bøker og barn som ville trenger en veiviser og inspirator.
Nå som jeg tar fatt på andre studieåret, kan jeg se både bakover på fjoråret og fremover på året som kommer med tanke på hva jeg har lært og hva jeg ser frem til å lære mer om. Fjorårets læringskurve var bratt og gleden over å gå helt i dybden på sjangerene man finner i barne- og ungdomslitteraturen var stor. Jeg ble fascinert av å se hvor mye det gikk an å lære om billedbøkenes konstruksjon, fantastisk litteraturens plass i ungdomslitteraturen og hvordan man aller best skulle utnytte litteratur i undervisnings sammenheng. Jeg opplevde å treffe likesinnede mennesker som satte like stor pris på litteratur som meg og jeg fikk mange, mange forslag til gode bøker jeg ikke hadde vært bort i.
I løpet av fjoråret begynte jeg å hjelpe til på skolebiblioteket til barna mine. Når helsen tillater det får jeg være på skolebiblioteket og se hvordan det arbeides med litteratur der. Jeg har fått større respekt for jobben skolebibliotekarene gjør og ser hvor viktig deres kunnskap og innsats er for å etablere et høyt lesefokus og stigende leseglede blant elevene. Jeg setter stor pris på å få lov til å finne rett bok til rett elev og forstå enda bedre anvendelsen av det vi lærer på studiet.
I år ser jeg frem til å endelig forstå mer av hvordan faktabøkene katalogiseres og klassifiseres. Denne oppgaven er, hos oss, forbeholdt den ene bibliotekaren og jeg har kommet over mange bøker i hyllene som jeg ikke helt skjønner klassifiseringen av. Mange av bøkene er klassifisert lenge før hennes tid som skolebibliotekar og vi undrer oss ofte om hvorfor akkurat den boken fikk akkurat det klassifiseringsnummeret. For meg er dette et område full av undring og spekulasjon og jeg ser frem til å få noe flere “knagger” å henge kunnskapen på. Forhåpentligvis vil jeg etterhvert kunne bidra mer konstruktivt i diskusjonene rundt klassifiseringen av faktabøkene våre.
I tillegg til dette ser jeg frem til prosjektoppgaven i år. Selv om jeg bare jobber på biblioteket som frivillig, har bibliotekarene etterhvert sett at jeg er en ressurs. Jeg har fått større ansvar for oppgaver som hjelper med det ekstraordinære, så bibliotekarene kan fokusere på den daglige driften. Dette er oppgaver jeg syns er spennende å få lov til å holde på med. Jeg har likevel sett ut et område hvor jeg tror jeg kan bidra med noe eget til skolebiblioteket og så fremt det blir godkjent av studiet og skolen syns dette blir noe nyttig de kan bruke til å øke lesefokuset på skolen enda et hakk – da har jeg ihvertfall en plan klar når den tid kommer.
For min del ser jeg også lenger fremover i studiet, til hovedoppgaven hvor jeg kan forhåpentligvis skrive om noe andre vil ha praktisk og pedagogisk nytte av, både på “mitt” skolebibliotek og kanskje også videre ut i skole-Norge. Jeg ser også frem til frittvalgsemnene jeg kan ta for å spisse litteraturkompetansen mot engelskspråklig litteratur. Med engelsk som morsmål har jeg naturlig nok en forkjærlighet for engelskspråklig litteratur, men jeg mangler en formell kompetanse om emnet og hadde syns dette var både interessant og nyttig med tanke på potensielle arbeidssituasjoner. Særlig er det emner som Afroamerikansk litteratur og Britisk litteratur som fascinerer meg og jeg håper at jeg vil kunne lære like mye der som på skolebibliotekkunnskap.
Alt i alt føler jeg at jeg endelig har funnet fagfeltet som passer for meg. Jeg trives godt med nettstudiene og er glad for at jeg får anledning til å lære så utrolig mye mer om et emne jeg har brent for lenge. Det blir et spennende år og jeg ser frem til å jobbe med mine medstudenter. For meg har ordtaket blitt en realitet og jeg satser på at, så lenge helsen er med meg, vil “jobben” med litteratur og skolebibliotek være en sann glede!
Lykke til alle sammen!
(Innlegget hører til oppgave B på Leksjon 1 – 2018/2019)
Hei, Shelley!
Dette var et både interessant og inspirerende innlegg å lese – og i tillegg svært velskrevet! Det at du byr på deg sjøl og forteller personlig om veien fram til dette studiet, skaper interesse. Det er også veldig fint i tråd med sjangeren vi er inne i her, blogginnlegget.
Som lærer og bokinteressert menneske gleder det meg alltid å høre om kjærlighet til bøker, og om hvordan ei leseutvikling har artet seg. Bokgleden er også er nødvendig basis for formidlingsgleden, som er en viktig del av det å være bibliotekar. Da tenker jeg ikke bare på høylydt formidling for et større publikum, men i høy grad også på den stillferdige formidlinga som foregår i samtaler med én elev i skolebiblioteket, eller med en låner på folkebiblioteket.
Interessant å høre omtalen din av forskjellige tema i studiet. Ikke minst dette med katalogisering og klassifisering, der du bruker de tankevekkende orda «undring og spekulasjon». Det slår meg at dette området slett ikke trenger være noen eksakt vitenskap, men krever godt skjønn, bokkunnskap og evne til å veie ulike alternativer mot hverandre. Ellers er det fint at du tenker planmessig framover om studet og om valgdelen. Bra at du får anledning både til å gå i dybden i skolebibliotekkunnskapen, og til å utfolde deg i amerikansk og britisk litteratur. Lykke til med det!
Bilder og lenker fungerer i samenhengen, og det var særlig fint med det kustferdige oppsettet av ordtaket. Kunstferdigheten speiler her det gledesfylte og overskuddspregede ved innholdet.
Vennlig hilsen
Svein Slettan
Dette var ett langt og flott innlegg om hvorfor du valgte studiet, og din bakgrunn som engelskspråklig med da også ekstra interesse for engelsk litteratur tror jeg vil bli en fin resurs når elever skal velge engelske bøker de skal lese til engelsktimen.
Liker entusiasmen din!
Det var veldig gøy å lese bakgrunnen for hvorfor du har valgt å studere skolebibliotek og hvor mye du brenner for bøker og lesing. Som lærer, og tidligere som elev, merker jeg hvor viktig det er at en lærer eller bibliotekar genuint interesserer seg for faget man skal formidle.
Jeg kan kjenne meg igjen i at man kan jobbe som bibliotekar ikke nødvendigvis er et åpenbart valg selv om man elsker å lese. Jeg hadde ikke vært inne på tanken før jeg tilfeldigvis ble spurt da daværende skolebibliotekar skulle ut i permisjon.
Ut fra det du skriver høres det ut som du kommer til å bli en super bibliotekar 🙂