Jeg er nyansatt som skolebibliotekar ved Lunvik Barne- og ungdomsskole og har overtatt ansvaret for skolebiblioteket i år. Skolen har hatt skolebibliotek i 10 år men de siste årene uten en egen skolebibliotekar til å drifte det. Dagen jeg overtok nøklene til skolebiblioteket var en stor dag, men jeg oppdaget fort at jeg har en STOR jobb foran meg. Skal skolebiblioteket bli mest mulig brukervennlig må det gjøres en god del…
Bøkene våre er oppstilt alfabetisk etter forfatterens etternavn – både skjønnlitteraturen og faglitteraturen. Fordelene med et slikt system er at det gjør det enkelt for elever å finne frem dersom de vet akkurat hvilken bok de leter etter og hva forfatteren heter. Det gjør det også enkelt for oss å holde orden i hyllene og alt står oversiktlig og greit. Men jeg sitter her og stiller meg selv spørsmålet – er dette den beste måten å organisere en skolebiblioteksamling på?
Lunvik Barne- og ungdomsskole har elever fra 1. – 10. trinn. For de eldste trinnene er en alfabetisk oppstilling sannsynligvis overkommelig for de aller fleste. Mange har blitt både flinke lesere og kanskje også funnet forfattere de liker. For de minste elevene derimot er det nok mange som vil slite med å finne frem, når lese- og skriveferdighetene fortsatt er under innlæring og de først og fremst er ute etter bøker i spesifikke sjangrer. Med så ulike behov blir det viktig å organisere biblioteket på en måte som tilfredsstiller disse behovene og samtidig gjør det lett å holde orden og god oversikt.
Heldigvis for meg er det hjelp å få! Det finnes flere gode bøker om å drive et skolebibliotek. Opplevelse, oppdagelse, opplysning av Elisabeth Tallaksen Rafste og Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen av Line Hjellup er de jeg har satt størst pris på. I disse bøkene skisserer de opp flere ulike måter å organisere skolebiblioteksamlingen på og disse kan med hell gjøre samlingen både lettere tilgjengelig for elevene og mer attraktiv å låne.
Skjønnlitteratur vs. faglitteratur
I de fleste skolebibliotek blir skjønnlitteraturen og faglitteraturen skilt fra hverandre. Skjønnlitteraturen står gjerne oppstilt alfabetisk etter forfatternavnet. Faglitteraturen blir som oftest klassifisert etter Dewey-systemet. Fordelen med å tildele fagbøkene et Dewey-nummer er at litteraturen som omhandler det samme emnet står samlet på hyllene og at beslektede emner står i umiddelbar nærhet til hverandre (Rafste, 2008: 108). Således kan dette gjøre det enklere for elever som vet hva slags emne de ønsker å lese om, men ikke kjenner til spesifikke bøker eller forfattere. I tillegg til dette er det større sannsynlighet for at bøker som passer til ulike tema fra læreplanen blir lettere å oppsøke når de trengs av både ansatte og elever.
Tema- og sjangerorganisering
Tema- og sjangerorganisering opplever jeg som en videreføring av den emnefordelingen man får gjennom Dewey-systemet. Når elevene vet at de ønsker å lese om dinosaurer eller biler eller kjæledyr, kan tema- eller sjangerhyller være en stor fordel, særlig for de yngste trinnene. Her kan man bryte opp en klassisk alfabetisk og nummerisk oppstilling og heller samle litteraturen ut fra hva som fungerer best for elevene (Rafste, 2008). Jeg ser for meg at tilgangen til både skjønnlitteratur og faglitteratur på samme hylle vil det kunne gi elevene inngangen til å ha ulike leseopplevelser innen samme tema.
I tema- og sjangerhyllene kan man også sette av plass til å samle litteratur fra samme forfatter eller serier. Mange elever i grunnskolealder er svært glad i serielitteraturen og får etterhvert også sansen for bøker fra en og samme forfatter. Om disse får plass i egne dedikerte hyller vil elevene lettere kunne finne frem til sine favoritter. (Hjellup, 2018: 144-146)
Dersom man velger å organisere samlingen helt eller delvis i tema- og sjangerhyller er det viktig å legge opp til en fordeling som er etterspurt av elevene og kontinuerlig vurdere, skifte ut og variere innholdet i disse hyllene. (Hjellup, 2018: 142) På den måten kan man skape interesse og tilby elevene akkurat det de har mest lyst å lese.
Nivåorganisering
Med en skole som rommer flere hundre elever over 10 trinn sier det seg selv at det finnes mange ulike lesenivå og behov. Det er viktig at bøkene våre har noe å tilby hele mangfoldet av lesere og det kan derfor være hensiktsmessig å organisere litteraturen også etter lesenivå. Kanskje er det lurt med en egen krok til de aller yngste elevene som trenger både lettleste bøker de kan lese selv og litt tyngre bøker de kan ta med hjem til høytlesing?
På samme måte kan det også være lurt å ha en egen krok til ungdommen med bøkene som ikke passer for de yngre elevene. Her kan man med fordel dele inn etter sjanger og tema og la elevene hjelpe til med å skape løsninger som fungerer best for dem. (Hjellup, 2018: 146-148)
Uansett hvordan man velger å organisere skolebiblioteksamlingen er det viktig at grensene er flytende for å velge bøker fra ulike temahyller eller gå inn og ut av ulike nivåavdelinger. Orgnaiseringen skal være verken stigmatiserende eller diskriminerende. (Hjellup, 2018: 147) Her skal man påse at alle føler seg velkommen til å lete i hyllene uansett kjønn, alder, leseferdigheter og behov.
Jeg har sett mange gode løsninger på andre skolebibliotek rundt omkring og det kan være en fordel å prøve seg litt frem, være lydhør for hva elevene er interessert i og la seg inspirere av andre. Til syvende og sist ser jeg det som min hovedoppgave å skape et skolebibliotek som elevene har lyst å besøke, hvor de blir inspirert til å lese og hvor de finner akkurat den boken de har mest lyst å lese. Om bedre organisering kan hjelpe meg i den ærend blir det en oppgave som er verd å bruke tid på.
Hva blir så min løsning på Lunvik skolebibliotek? Etter å ha lest bøkene til Hjellup og Rafste føler jeg meg inspirert til å gjøre noen store forandringer på skolebiblioteket!
Jeg føler meg litt som Ole Brumm som sitter der og sier “Ja takk, begge deler!” og satser på at skolebiblioteket vårt etterhvert blir organisert på en måte som fungerer optimalt for samtlige elever og ansatte på skolen!
Og kanskje kan jeg da bedre hjelpe eleven som en dag kommer og spør «Hvor finner jeg den blå boken med en hest på forsiden?»
Besvarelse på Mappeoppgave 2 – Oppgave 1 – Eksamen SK100, desember 2018
Litteraturhenvisninger:
Rafste, E.T; Hoel, T.; Sætre, T.P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning – Fagbok om skolebiblioteket. Oslo, Biblioteksentralen.
Hjellup, L. (red.) (2018). Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo, Cappelen Damm Akademisk