Ungdomsdetektivene er på sporet!
“Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå.”
Salamandergåten, kapittel 1
Salamandergåten begynner med et brak og fortsetter å holde koken helt til siste slutt! Her treffer vi Cecilia, Leo, Une og hunden hennes Egon. Cecilia sin mor ble funnet druknet året før og faren eier Perlen pensjonat i idylliske Skutebukta. På stranden like ved oppdager Cecilia og Leo et lik. Mannen har en tatovering på hånden som ligner en salamander og tallet 2. Herfra må gjengen nøste opp i ledetrådene som kan si dem hvem mannen er og hva han gjorde i båten som havarerte midt på natten ut forbi Perlen pensjonat.
Hovedpersonene sine forbokstaver utfyller nettopp navnet på serien CLUE, som betyr ledetråd på engelsk og Salamandergåten er første bok i ungdomskrimserien til Jørn Lier Horst.
Bokens hovedpersoner er ungdom i 12-13 års alderen og selvom vi ikke blir så altfor godt kjent med hver av dem så er de lett å like. Cecilia er ansvarlig og pliktoppfyllende. Hun engster seg for å bryte reglene og savnet etter moren og uvissheten om hva som skjedde med henne, preger Cecilia ennå. Leo er skarp og flink med elektronikk. Han tar litt sjanser og er flink til å overtale de andre til å bli med på ting som ikke alltid følger reglene. Une fremstår som litt av en guttejente. Hun er tøffere enn Cecilia men ikke alltid like gjennomtenkt. Sammen utfyller de hverandre godt.
Boken er skrevet med en rask fremdrift og ledetrådene følger hverandre som perler på en snor. Forfatteren tar ingen snarveier og er flink til gjemme bort akkurat nok detaljer til at du fortsatt lurer på hvordan det skal gå. Han bruker cliff hangere flittig så du har ikke noe valg om å lese videre for å finne ut hva som skal skje.
Foto: Nordsveen Foto
Jørn Lier Horst er en tidligere etterforskningsleder i politiet og skriver nå krimbøker for både barn, ungdom og voksne. Det er tydelig at han kan sakene sine og er god på både å skrive mysterier og oppklare dem! CLUE serien ligner tildels på hans barnekrimserie Detektivbyrå 2, men handlingen er dyster i forhold og vi finner raskt ut at det er flere uoppklarte mysterier som herjer rundt Perlen pensjonat. Man aner at forfatteren legger grunnlaget for større dramatikk i fremtidige bøker.
En kuriositet i CLUE serien er at Horst knytter handlingen til et filosofisk bakteppe. I Salamandergåten lærer Cecilia og vennene om en filosof fra år 470 f.kr ved navn Sokrates. Hans mest kjente sitat “Alt jeg vet, er at jeg intet vet” blir slagordet for CLUE gjengen og drivkraften deres videre i søket etter svar.
Om man skulle si at Salamandergåten hadde en styrke eller en svakhet, så finner man begge deler i det at den er første boken i en serie. Man er nødt til å bli litt kjent med ungdommene og stedet de bor på. Derfor må man tåle at det brukes litt tid til å dvele ved Cecilias historie, miljøskildring og personbeskrivelse. Dette kan kjennes litt overflødig til tider men detaljene blir fint flettet inn i historien og vi blir underholdt av en fengende plot som ikke er for mørk og ikke for forutsigbar – og det trenger vi, skal vi ønske å lese neste bok! Når man er ferdig er det nettopp det man får lyst til! Det gir gode utsikter til at det som kommer, vil bli riktig spennende!
Jeg ville sagt at denne boken passer aller best for de som er mellom 10 og 12 år, som er glad i spenning og mysterier som skal løses! Her er det litt mørke tema og dramatikk som fort blir litt for voksent for de som er yngre, men her er heller ikke nok å bite i for de som er en god del eldre og liker litt mer komplisert krim.
Jeg setter meg hvertfall ned nå med bok nummer to i serien: Maltesergåten og ser om jeg får flere “clues” på de uoppklarte mysteriene! Såpass god var Salamandergåten at jeg er nødt å vite mer!
Ønsker du å lese mer om CLUE serien kan se her.
Ønsker du å lese mer om Jørn Lier Horst kan du se her.
Ønsker du å lese mer om Sokrates kan du se her.
Og hvis du vil kan du lytte til NRK radio sin versjon av de 4 første bøkene i CLUE serien som er gjort om til hørespill, her.
Hei Shelley
Det var en fin opplevelse å lese blogginnlegget ditt om «Salamandergåten». Du skriver veldig godt og språket ditt har en driv og flyt som gjør teksten engasjerende å lese! Du balanserer veldig fint mellom det du beskriver og det du holder tilbake. Dette er virkelig en omtale som skaper lyst og interesse hos leseren. Du gir en kort presentasjon av både plottet i boka og av hovedpersonene. Måten du presenterer karakterene i boka på skaper også engasjement. Det er viktig for leserne å kjenne på nysgjerrighet og innlevelse i karakterene i fortellingen, og det klarer du virkelig å få til i beskrivelsene dine!
Du har også en nydelig layout på innlegget ditt, og også på bloggen din generelt. Den visuelle framstillingen bidrar også til å skape nysgjerrighet og engasjement i møte med det du skriver.
Kommentarene du har fått fra medstudentene dine er fine og gode. Jeg forstår valget ditt om å ikke oppgi oppgavenummer. Samtidig kunne du nok vært tydeligere i hvem du henvender deg til. Teksten du har skrevet kunne like gjerne vært til medstudenter som til elever. Dersom du velger å skrive for elever så kunne du gjerne også ha spilt på en mer direkte henvendelse mot dem i form av et direkte «du» i teksten og kanskje også skrevet noe om hvem boka vil passe for.
Så fungerer det veldig godt med sitatet fra boka som du innleder med. Det samme gjelder bildene og lenkene du har brukt. Godt arbeid!
Beste hilsen Elin
Hei Siw! Tusen takk for en hyggelig kommentar! Det er gøy at det var flere enn meg som ville lese videre på bok nummer to! 🙂 Og gøy at du gjerne vil lese flere bokanmeldelser! Det var en artig oppgave og noe jeg gjerne gjør igjen! 🙂
Hei Anne! Jeg har bevisst ikke hatt med hvilken oppgave jeg svarte på da jeg valgte å late som om dette var en ekte blogg som skulle leses av ungdomsleseren. Da hører ikke oppgavebeskrivelsen med syns jeg! Syns selv det kommer greit frem i strukturen på besvarelsen og språkbruken, hvilken oppgave som er brukt, at dette var verken en besvarelse om mine refleksjoner eller assosiasjoner til boken eller en presentasjon på hvordan dette skal brukes i klassesammenheng – men mulig jeg tar feil! Man ser seg litt blind etterhvert og det jeg trodde var selvsagt var tydeligvis ikke det for deg. Takk likevel for en hyggelig kommentar! 🙂
Innledningen i teksten din begynner med en «teaser» om boka «Salamandergåten»: Du beskriver noen av personene i boka, stedet der handlingen er lagt til, og litt av mystikken fra boka. Dette liker jeg godt, fordi jeg synes det er viktig å vekke nysgjerrighet og lyst til å lese i en bokpresentasjon, og dèt gjør du her. I blogginnlegget ditt nevner du ikke hvilken oppgave du har valgt som utgangspunkt for teksten din, og det gir meg litt vanskeligheter med å kunne gi veldig konkrete tilbakemeldinger ut ifra oppgaveteksten her. Jeg liker imidlertid også at du skriver om Horst, forfatteren, og nettopp nevner at han tidligere jobbet som etterforskningsleder i politiet. Som bokleser synes jeg at dette gjør ham til en forfatter jeg kan tenke på som troverdig ift. krimplott.
Hei Shelley,
Flott at du har en forside på bloggen din som viser leseren at du er en troverdig bokentusiast som liker å dele tips om spennende og interessante bøker. Leseren blir med en gang nysgjerrig på hva nettopp du har å si om bøker du anbefaler.
Du går rett på sak med et sitat om et dødsfall og et kort, men utfyllende beskrivelse av hva boka handler om. Fint at du får med helt fra begynnelsen hva CLUE egentlig står for, at hovedpersonene er i 12-13 års alderen og ikke minst at det er første bok i en hel ungdomskrimserie til Jørn Lier Horst.
Du har med nok om hovedpersonene og trekker frem sammenhengen med en realistisk historie og forfatterens bakgrunn i politiet på en fin måte. Jeg setter pris på at du beskriver Sokrates sitat som et slagord for cluegjengen, noe som gjør sitatet mer fordøyelig for en ung leser.
Jeg må innrømme at jeg selv må lese bok nummer to, og det er kjempebra at du henviser til Jørn Lier Horst sin egen webside og NRKs hørespill.
Leser gjerne flere av dine bokanmeldelser!
Hilsen Siw