05/12-2018 · 12:34

Hvor finner jeg den blå boken med en hest på forsiden?

Jeg er nyansatt som skolebibliotekar ved Lunvik Barne- og ungdomsskole og har overtatt ansvaret for skolebiblioteket i år. Skolen har hatt skolebibliotek i 10 år men de siste årene uten en egen skolebibliotekar til å drifte det. Dagen jeg overtok nøklene til skolebiblioteket var en stor dag, men jeg oppdaget fort at jeg har en STOR jobb foran meg. Skal skolebiblioteket bli mest mulig brukervennlig må det gjøres en god del…

Bøkene våre er oppstilt alfabetisk etter forfatterens etternavn – både skjønnlitteraturen og faglitteraturen. Fordelene med et slikt system er at det gjør det enkelt for elever å finne frem dersom de vet akkurat hvilken bok de leter etter og hva forfatteren heter. Det gjør det også enkelt for oss å holde orden i hyllene og alt står oversiktlig og greit. Men jeg sitter her og stiller meg selv spørsmålet – er dette den beste måten å organisere en skolebiblioteksamling på?

Lunvik Barne- og ungdomsskole har elever fra 1. – 10. trinn. For de eldste trinnene er en alfabetisk oppstilling sannsynligvis overkommelig for de aller fleste. Mange har blitt både flinke lesere og kanskje også funnet forfattere de liker. For de minste elevene derimot er det nok mange som vil slite med å finne frem, når lese- og skriveferdighetene fortsatt er under innlæring og de først og fremst er ute etter bøker i spesifikke sjangrer. Med så ulike behov blir det viktig å organisere biblioteket på en måte som tilfredsstiller disse behovene og samtidig gjør det lett å holde orden og god oversikt. 

Heldigvis for meg er det hjelp å få! Det finnes flere gode bøker om å drive et skolebibliotek. Opplevelse, oppdagelse, opplysning av Elisabeth Tallaksen Rafste og Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen av Line Hjellup er de jeg har satt størst pris på. I disse bøkene skisserer de opp flere ulike måter å organisere skolebiblioteksamlingen på og disse kan med hell gjøre samlingen både lettere tilgjengelig for elevene og mer attraktiv å låne.

Skjønnlitteratur vs. faglitteratur

I de fleste skolebibliotek blir skjønnlitteraturen og faglitteraturen skilt fra hverandre. Skjønnlitteraturen står gjerne oppstilt alfabetisk etter forfatternavnet. Faglitteraturen blir som oftest klassifisert etter Dewey-systemet. Fordelen med å tildele fagbøkene et Dewey-nummer er at litteraturen som omhandler det samme emnet står samlet på hyllene og at beslektede emner står i umiddelbar nærhet til hverandre (Rafste, 2008: 108). Således kan dette gjøre det enklere for elever som vet hva slags emne de ønsker å lese om, men ikke kjenner til spesifikke bøker eller forfattere. I tillegg til dette er det større sannsynlighet for at bøker som passer til ulike tema fra læreplanen blir lettere å oppsøke når de trengs av både ansatte og elever.

Tema- og sjangerorganisering

Tema- og sjangerorganisering opplever jeg som en videreføring av den emnefordelingen man får gjennom Dewey-systemet. Når elevene vet at de ønsker å lese om dinosaurer eller biler eller kjæledyr, kan tema- eller sjangerhyller være en stor fordel, særlig for de yngste trinnene. Her kan man bryte opp en klassisk alfabetisk og nummerisk oppstilling og heller samle litteraturen ut fra hva som fungerer best for elevene (Rafste, 2008). Jeg ser for meg at tilgangen til både skjønnlitteratur og faglitteratur på samme hylle vil det kunne gi elevene inngangen til å ha ulike leseopplevelser innen samme tema. 

I tema- og sjangerhyllene kan man også sette av plass til å samle litteratur fra samme forfatter eller serier. Mange elever i grunnskolealder er svært glad i serielitteraturen og får etterhvert også sansen for bøker fra en og samme forfatter. Om disse får plass i egne dedikerte hyller vil elevene lettere kunne finne frem til sine favoritter. (Hjellup, 2018: 144-146)

Dersom man velger å organisere samlingen helt eller delvis i tema- og sjangerhyller er det viktig å legge opp til en fordeling som er etterspurt av elevene og kontinuerlig vurdere, skifte ut og variere innholdet i disse hyllene. (Hjellup, 2018: 142) På den måten kan man skape interesse og tilby elevene akkurat det de har mest lyst å lese. 

Nivåorganisering

Med en skole som rommer flere hundre elever over 10 trinn sier det seg selv at det finnes mange ulike lesenivå og behov. Det er viktig at bøkene våre har noe å tilby hele mangfoldet av lesere og det kan derfor være hensiktsmessig å organisere litteraturen også etter lesenivå. Kanskje er det lurt med en egen krok til de aller yngste elevene som trenger både lettleste bøker de kan lese selv og litt tyngre bøker de kan ta med hjem til høytlesing?
På samme måte kan det også være lurt å ha en egen krok til ungdommen med bøkene som ikke passer for de yngre elevene. Her kan man med fordel dele inn etter sjanger og tema og la elevene hjelpe til med å skape løsninger som fungerer best for dem. (Hjellup, 2018: 146-148)

Uansett hvordan man velger å organisere skolebiblioteksamlingen er det viktig at grensene er flytende for å velge bøker fra ulike temahyller eller gå inn og ut av ulike nivåavdelinger. Orgnaiseringen skal være verken stigmatiserende eller diskriminerende. (Hjellup, 2018: 147) Her skal man påse at alle føler seg velkommen til å lete i hyllene uansett kjønn, alder, leseferdigheter og behov. 

Jeg har sett mange gode løsninger på andre skolebibliotek rundt omkring og det kan være en fordel å prøve seg litt frem, være lydhør for hva elevene er interessert i og la seg inspirere av andre. Til syvende og sist ser jeg det som min hovedoppgave å skape et skolebibliotek som elevene har lyst å besøke, hvor de blir inspirert til å lese og hvor de finner akkurat den boken de har mest lyst å lese. Om bedre organisering kan hjelpe meg i den ærend blir det en oppgave som er verd å bruke tid på.

Hva blir så min løsning på Lunvik skolebibliotek? Etter å ha lest bøkene til Hjellup og Rafste føler jeg meg inspirert til å gjøre noen store forandringer på skolebiblioteket!

Jeg føler meg litt som Ole Brumm som sitter der og sier “Ja takk, begge deler!” og satser på at skolebiblioteket vårt etterhvert blir organisert på en måte som fungerer optimalt for samtlige elever og ansatte på skolen!

 

Og kanskje kan jeg da bedre hjelpe eleven som en dag kommer og spør «Hvor finner jeg den blå boken med en hest på forsiden?»

 

Besvarelse på Mappeoppgave 2 – Oppgave 1 – Eksamen SK100, desember 2018

 

Litteraturhenvisninger:

Rafste, E.T; Hoel, T.; Sætre, T.P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning – Fagbok om skolebiblioteket. Oslo, Biblioteksentralen.

Hjellup, L. (red.) (2018). Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen.  Oslo, Cappelen Damm Akademisk

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

20/09-2018 · 10:24

Å dyrke en livslang leseglede!

Illustrasjonsbilde fra internett.

Et av mine tidligste minner er å sitte med min far og lese en bok.

Jeg kan kjenne på konsentrasjonen og forundringen jeg satt med og hvor godt det var å sitte trygt og få presentert en helt ny verden. Før jeg begynte på skolen i 4 års alderen hadde jeg allerede tatt mine første skritt inn i lesernes rekker og blitt hektet på bøker.

I starten var det lesetreningsbøkene på skolen som var viktigst og så var det absolutt alt av Roald Dahl og x-antall av Bokklubbens hestebøker. På ungdomsskolen ble jeg mer kresen og fikk sansen for klassikere og historiske romaner og det var her folkebiblioteket og skolebiblioteket ble min viktigste kilde til inspirasjon og utvalg. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker en eneste bibliotekar, men gleden av å besøke biblioteket er noe som ble etablert i ungdomsårene og består ennå den dag idag.

I årenes løp har jeg vært så heldig å lese mange fantastiske bøker og gleden har vært stor når jeg har oppdaget enda en perle. Jeg har levd mange hundre liv i like mange univers og ennå blir jeg grepet av spenning og entusiasme når jeg får en ny bok i hendene. Når sønnen min ble født var det en selvfølge for meg at jeg skulle overføre min leseglede til barna og lære dem å sette pris på alt man kan lære i bøker. Jeg ønsket at de skulle oppdage gleden av å lese for underholdningens skyld og forstå hvordan fantasien virkelig får løpe fritt når man leser en bok.

Nå man så skjønner at jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i litteratur, er det egentlig litt pussig at jeg først i en alder av 36 forstod at jeg kanskje kunne jobbe med det. I arbeidet som sykepleier begynte helsen å skrante og når behovet for å skifte yrke meldte seg, var det avgjørende å flytte fokuset vekk fra å pleie syke og trengende mennesker og over på noe som for meg ville være mer lystbetont. 

I arbeidet med å stake ut en helt ny retning, kom jeg over ordtaket “Do what you love and you’ll never work a day in your
life”. Dette ble katalysatoren som fikk meg til å innse at det var mye jeg kunne gjøre, men å ta utgangspunkt i min personlig leseglede og innsatsen jeg har hatt gående for introdusere mine barn for litteratur, var retningen jeg hadde lett etter.

Derfra var det en forholdvis enkel sak å søke seg frem til Skolebibliotekkunnskap ved UIA og se for seg en helt ny fremtid omgitt av bøker og barn som ville trenger en veiviser og inspirator.

Nå som jeg tar fatt på andre studieåret, kan jeg se både bakover på fjoråret og fremover på året som kommer med tanke på hva jeg har lært og hva jeg ser frem til å lære mer om. Fjorårets læringskurve var bratt og gleden over å gå helt i dybden på sjangerene man finner i barne- og ungdomslitteraturen var stor. Jeg ble fascinert av å se hvor mye det gikk an å lære om billedbøkenes konstruksjon, fantastisk litteraturens plass i ungdomslitteraturen og hvordan man aller best skulle utnytte litteratur i undervisnings sammenheng. Jeg opplevde å treffe likesinnede mennesker som satte like stor pris på litteratur som meg og jeg fikk mange, mange forslag til gode bøker jeg ikke hadde vært bort i. 

I løpet av fjoråret begynte jeg å hjelpe til på skolebiblioteket til barna mine. Når helsen tillater det får jeg være på skolebiblioteket og se hvordan det arbeides med litteratur der. Jeg har fått større respekt for jobben skolebibliotekarene gjør og ser hvor viktig deres kunnskap og innsats er for å etablere et høyt lesefokus og stigende leseglede blant elevene. Jeg setter stor pris på å få lov til å finne rett bok til rett elev og forstå enda bedre anvendelsen av det vi lærer på studiet.

I år ser jeg frem til å endelig forstå mer av hvordan faktabøkene katalogiseres og klassifiseres. Denne oppgaven er, hos oss, forbeholdt den ene bibliotekaren og jeg har kommet over mange bøker i hyllene som jeg ikke helt skjønner klassifiseringen av. Mange av bøkene er klassifisert lenge før hennes tid som skolebibliotekar og vi undrer oss ofte om hvorfor akkurat den boken fikk akkurat det klassifiseringsnummeret. For meg er dette et område full av undring og spekulasjon og jeg ser frem til å få noe flere “knagger” å henge kunnskapen på. Forhåpentligvis vil jeg etterhvert kunne bidra mer konstruktivt i diskusjonene rundt klassifiseringen av faktabøkene våre.

I tillegg til dette ser jeg frem til prosjektoppgaven i år. Selv om jeg bare jobber på biblioteket som frivillig, har bibliotekarene etterhvert sett at jeg er en ressurs. Jeg har fått større ansvar for oppgaver som hjelper med det ekstraordinære, så bibliotekarene kan fokusere på den daglige driften. Dette er oppgaver jeg syns er spennende å få lov til å holde på med. Jeg har likevel sett ut et område hvor jeg tror jeg kan bidra med noe eget til skolebiblioteket og så fremt det blir godkjent av studiet og skolen syns dette blir noe nyttig de kan bruke til å øke lesefokuset på skolen enda et hakk – da har jeg ihvertfall en plan klar når den tid kommer.

For min del ser jeg også lenger fremover i studiet, til hovedoppgaven hvor jeg kan forhåpentligvis skrive om noe andre vil ha praktisk og pedagogisk nytte av, både på “mitt” skolebibliotek og kanskje også videre ut i skole-Norge. Jeg ser også frem til frittvalgsemnene jeg kan ta for å spisse litteraturkompetansen mot engelskspråklig litteratur. Med engelsk som morsmål har jeg naturlig nok en forkjærlighet for engelskspråklig litteratur, men jeg mangler en formell kompetanse om emnet og hadde syns dette var både interessant og nyttig med tanke på potensielle arbeidssituasjoner. Særlig er det emner som Afroamerikansk litteratur og Britisk litteratur som fascinerer meg og jeg håper at jeg vil kunne lære like mye der som på skolebibliotekkunnskap.

Alt i alt føler jeg at jeg endelig har funnet fagfeltet som passer for meg. Jeg trives godt med nettstudiene og er glad for at jeg får anledning til å lære så utrolig mye mer om et emne jeg har brent for lenge. Det blir et spennende år og jeg ser frem til å jobbe med mine medstudenter. For meg har ordtaket blitt en realitet og jeg satser på at, så lenge helsen er med meg, vil “jobben” med litteratur og skolebibliotek være en sann glede!

Lykke til alle sammen!

(Innlegget hører til oppgave B på Leksjon 1 – 2018/2019)

3 Comments

Filed under Studierefleksjoner

06/04-2018 · 10:59

Svartedalen

Forfatter: Atle Hansen 

Utgitt: 2015 av Samlaget Forlag

Sidetall: 110

Språk: Nynorsk

Målgruppe: Ungdom

Kva gjer du når du høyrer mystiske stemmer frå kjellaren i ei forlaten løe, djupt inne i Svartedalen, der du absolutt ikkje skulle gå? Når mystiske ting byrjar hende, og du ikkje klarer å finne ei naturleg forklaring? Nokre gonger blir det opp til dei i notida å rydde opp i hendingane i fortida sjølv om det kan bli farleg. Svartedalen er ein lettlesen grøssar der spenninga held deg klistra til sidene. 

Slik beskriver forlaget boken Svartedalen. Her møter vi en ung anonym hovedpersonen som er på sommerferie med foreldrene sine. Faren har arvet Kapteinshuset i hjembygda og det er svært lite å ta seg til. Herfra blir hovedpersonen dratt inn i et gammelt mysterie og må håndtere skumle situasjoner i søket etter svar. 

At boken er mørk og preges av skumle opplevelser aner man allerede fra et blikk på forsiden. Kattens selvlysende øyner og den mørke skogen setter stemningen og du trenger ikke lese mange sider før det skumle tar tak i historien. Men det finnes også rolige platåer og tid til oppdagelse i en fortelling som bærer deg raskt av sted. Kontrastene er nettopp det som for meg gjorde Svartedalen interessant. Her opplever du lys og mørke, liv og død, hverdag og det overnaturlige om hverandre. Disse kontrastene blir generelt spenningskapende og forsterker skillet mellom godt og ondt, rett og galt, trygt og farlig. Jeg opplevde at disse skillene var med på å skape en uhyggelig stemning hvor man balanserer på grensen og jeg antar at unge lesere i målgruppen vil oppleve at historien er nifs og spennende, uten å kunne sette fingeren på nøyaktig hvorfor. 

“Sjølv var eg aldri redd Kapteinshuset då eg var liten,

Men Svartedalen heldt eg meg langt vekke frå.

Når du har våga å gå dit aleine,

Treng du i alle fall ikkje ver redd Kapteinen.”

Tematisk er det mye mørke å finne i Svartedalen. Vi ser svarte katter, svartekledde mennesker, mørke skoger, bekmørke kjeller, loft og kott, skygger og mørke skyer. 

Brått hoppar han inn i mørket.

Eg følgjer etter han.

Det eg trudde var ein bås

er ei smal, bratt trapp. 

Ho går ned i eit bekmørkt kjellarhol. 

Eg skulle ha teke mobilen med meg.

Då hadde eg hatt lommelykt.

No ser eg berre eit svart hòl der nede. 

Ved bruk av kontraster og mørke “bilder”, får forfatteren frem en nifs historie og skaper en mørk og uhyggelig stemning og mange mørke fremstillinger i leserfantasien. Dette klarer forfatteren til tross for et kortfattet og kontant språk. Boken har nemlig en enkel setningsoppbyggingen som bærer et rytmisk, nesten poetisk preg, og sammen med et sparsomt detaljert språk med lite skildring er dette med på gjøre handlingen raskt og enkelt tilgjengelig for leseren. For elever som liker historier med mye handling er dette en bok som vil falle i smak.

Jeg sitter litt på gjerde hva gjelder bokens appell til ungdom. Dette er uten tvil en bok som er lettlest og med grøsserstempelet vil den være attraktiv for en del gutter og jenter som fenges av bøker i denne sjangeren, men som ikke ønsker eller makter å lese mer kompliserte bøker. Likevel er det ikke vanskelig å se at boken lett blir for tam for “ungdom” og for enkel for en rutinert leser. Sett i lys av det vi vet om ungdommens lesevaner og hva de utsettes for i film- og spillverdenen blir Svartedalen rett og slett for “snill” for ungdommer. Leser man anmeldelser på nettet skrevet av ungdommer selv, ser man raskt at boken mottar en del lunken kritikk og anbefales heller for 9-12 åringer fremfor ungdommer. Således kan det se ut som at enten forlaget eller forfatteren har siktet på feil målgruppe. 

Sikter man heller på en yngre målgruppe vil boken kanskje ha større appell hva gjelder innhold og kompleksitet, men fortsatt er det litt som skurrer med denne boken som gjør at jeg er usikker hvor godt den vil fenge sitt yngre publikum. For urutinerte lesere vil tilbakeblikkene lett kunne bli forvirrende. For de med øye for detaljer vil uavklarte elementer og en brå slutt lett skape frustrasjon og forvirring for om de har gått glipp av noe. Slutten blir trukket frem i mange av ungdommens anmeldelser på www.uprisen.no som altfor rask og enkel. Å sitte igjen med spørsmål kan har vært målet til forfatteren, men hvis leseren opplever at forfatteren tok den enkle utveien og blir oppgitt over slutten kan det fort lede til at boken oppleves som skuffende. Målet vårt bør være å gi våre unge lesere gode leseopplevelser og jeg er redd enkelte ikke vil få det av denne boken.

Det er mulig jeg sliter med å legge fra meg min egen leseerfaring og holdninger i møte med denne boken og heller bør se den kun fra barneleserens ståsted, men jeg føler at bokens lettlesbarhet og det faktum at det er skrevet på nynorsk når slike alternativ er svært ettertraktet, ikke veier opp for at den rett og slett ikke leverer en tilfredsstillende leseopplevelse. Det er godt mulig 9-12 åringene ikke bryr seg om en brå slutt eller de uavklarte elementene i historien. Det kan hende det er bare jeg som voksen kvinne som opplever kvinnesynet i boken som usmakelig og undertrykkende, men jeg personlig hadde ikke valgt å lese denne for døtrene mine eller en klasse med unge jenter uten også å bruke tid til å diskutere hvorfor det å gifte bort sine døtre til eldgamle menn er forlengst historie og at kvinnesynet idag er – heldigvis – helt annerledes. I tillegg kan jeg skjønne at forfatteren har hatt en hensikt med å la være å definere “jeg” som gutt eller jente for å appellere til begge kjønn, men når jeg hadde lest over halve boken godtroende om at hovedpersonen var en jente, opplevde jeg åpenbaringen at “jeg” er en gutt (“Romeo”) som frustrerende. Jeg følte meg lurt og irritert og kan ikke se at et slikt kunstnerisk grep er nødvendig i bøker til barn, spesielt når jenter fint kan ha glede av å lese bøker med gutter som hovedperson.

Kanskje er det nettopp disse elementene jeg som voksen reagerer på, som gjør boken et godt alternativ til høytlesnings bok i klassen. Med påfølgende analytisk litterær samtale lik det som beskrives i Inn i teksten prosjektet vil elevene kunne dykke dypere i boken og veiledes av en lærer som styrer samtalen med gode autentiske spørsmål. Jeg ser for meg at boken kan inspirere elevene til lage egne kreative verk med mørke undertoner og kanskje også inspirere dem til å undersøke mer om norske folkeeventyr eller lese andre bøker med lignende tema. Dersom bokens innhold og eventuelle opplevde frustrasjoner kan diskuteres og bokens tema og innhold kan knyttes til andre fag og læringsmuligheter åpner likevel boken for at elevene kan få en god leseopplevelse og lære å lese teksten med nye blikk. 

Link som kan være interessant for elever som ønsker å vite mer om norske folkeeventyr:

Linker for elever som er interessert i å lese andre bøker med lignende tema (grøssere eller bøker med mytologisk innhold):

3 Comments

Filed under Grøsser, Mysterie, Spenning

Tagged as , ,

23/10-2017 · 10:39

Salamandergåten – Jørn Lier Horst

Ungdomsdetektivene er på sporet!

 

“Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå.”

Salamandergåten, kapittel 1

 

 

 

Salamandergåten begynner med et brak og fortsetter å holde koken helt til siste slutt! Her treffer vi Cecilia, Leo, Une og hunden hennes Egon. Cecilia sin mor ble funnet druknet året før og faren eier Perlen pensjonat i idylliske Skutebukta. På stranden like ved oppdager Cecilia og Leo et lik. Mannen har en tatovering på hånden som ligner en salamander og tallet 2. Herfra må gjengen nøste opp i ledetrådene som kan si dem hvem mannen er og hva han gjorde i båten som havarerte midt på natten ut forbi Perlen pensjonat.


Hovedpersonene sine forbokstaver utfyller nettopp navnet på serien CLUE, som betyr ledetråd på engelsk og Salamandergåten er første bok i ungdomskrimserien til Jørn Lier Horst.

Bokens hovedpersoner er ungdom i 12-13 års alderen og selvom vi ikke blir så altfor godt kjent med hver av dem så er de lett å like. Cecilia er ansvarlig og pliktoppfyllende. Hun engster seg for å bryte reglene og savnet etter moren og uvissheten om hva som skjedde med henne, preger Cecilia ennå. Leo er skarp og flink med elektronikk. Han tar litt sjanser og er flink til å overtale de andre til å bli med på ting som ikke alltid følger reglene. Une fremstår som litt av en guttejente. Hun er tøffere enn Cecilia men ikke alltid like gjennomtenkt. Sammen utfyller de hverandre godt.

Boken er skrevet med en rask fremdrift og ledetrådene følger hverandre som perler på en snor. Forfatteren tar ingen snarveier og er flink til gjemme bort akkurat nok detaljer til at du fortsatt lurer på hvordan det skal gå. Han bruker cliff hangere flittig så du har ikke noe valg om å lese videre for å finne ut hva som skal skje.

Foto: Nordsveen Foto

Jørn Lier Horst er en tidligere etterforskningsleder i politiet og skriver nå krimbøker for både barn, ungdom og voksne. Det er tydelig at han kan sakene sine og er god på både å skrive mysterier og oppklare dem! CLUE serien ligner tildels på hans barnekrimserie Detektivbyrå 2, men handlingen er dyster i forhold og vi finner raskt ut at det er flere uoppklarte mysterier som herjer rundt Perlen pensjonat. Man aner at forfatteren legger grunnlaget for større dramatikk i fremtidige bøker.

En kuriositet i CLUE serien er at Horst knytter handlingen til et filosofisk bakteppe. I Salamandergåten lærer Cecilia og vennene om en filosof fra år 470 f.kr ved navn Sokrates. Hans mest kjente sitat “Alt jeg vet, er at jeg intet vet” blir slagordet for CLUE gjengen og drivkraften deres videre i søket etter svar.

Om man skulle si at Salamandergåten hadde en styrke eller en svakhet, så finner man begge deler i det at den er første boken i en serie. Man er nødt til å bli litt kjent med ungdommene og stedet de bor på. Derfor må man tåle at det brukes litt tid til å dvele ved Cecilias historie, miljøskildring og personbeskrivelse. Dette kan kjennes litt overflødig til tider men detaljene blir fint flettet inn i historien og vi blir underholdt av en fengende plot som ikke er for mørk og ikke for forutsigbar – og det trenger vi, skal vi ønske å lese neste bok! Når man er ferdig er det nettopp det man får lyst til! Det gir gode utsikter til at det som kommer, vil bli riktig spennende!

Jeg ville sagt at denne boken passer aller best for de som er mellom 10 og 12 år, som er glad i spenning og mysterier som skal løses! Her er det litt mørke tema og dramatikk som fort blir litt for voksent for de som er yngre, men her er heller ikke nok å bite i for de som er en god del eldre og liker litt mer komplisert krim.

Jeg setter meg hvertfall ned nå med bok nummer to i serien: Maltesergåten og ser om jeg får flere “clues” på de uoppklarte mysteriene! Såpass god var Salamandergåten at jeg er nødt å vite mer!

Ønsker du å lese mer om CLUE serien kan se her.

Ønsker du å lese mer om Jørn Lier Horst kan du se her.

Ønsker du å lese mer om Sokrates kan du se her.

Og hvis du vil kan du lytte til NRK radio sin versjon av de 4 første bøkene i CLUE serien som er gjort om til hørespill, her.

 

 

5 Comments

Filed under Krim, Spenning

Tagged as , ,