Dette er svar på oppgaven knyttet til leksjon 2 der jeg skal velge en av fire realistiske bøker for barn – og unge og skrive et blogg-innlegg ut fra en av tre ulike vinklinger. Jeg har valgt ungdomsromanen Natt på frognerbadet (2008) av Sverre Henmo. Vinklingen jeg vil presentere boken i er gjennom en personlig refleksjon der jeg vil skrive min mening om boken, karakterene og hva jeg syntes var interessant.
Natt på frognerbadet handler om Simon som går på slutten av ungdomskolen og forbereder seg til å begynne på videregående. Simon er med i en guttegjeng der alle passer på alle og ingen egentlig blir holdt utenfor. Likevel føler Simon at han ikke helt glir like godt inn som en i gjengen på samme måte som de andre. Han har et stort arr etter en brannskade fra da han var liten som han stadig prøver å skjule så godt han kan. Problemene oppstår derimot når resten av gutta driver med stuping på Frognerbadet og Simon ikke vil kle av seg fordi han er redd for å vise arret sitt. Det blir ikke enklere for Simon når han møter den tøffe jenta Petra som går sine egne veier og virker som hun ikke er redd for noe.
Boken er på litt over 200 sider og er enkel å lese gjennom. Syntes jeg hvertfall. For meg er dette en bok jeg sluker fort fordi jeg har sansen for ungdomsromaner som handler litt om å »finne seg selv». Jeg liker spesielt fortellinger som har litt utradisjonelle karakterer slik som Petra. Etter at vi fikk en beskrivelse av utseende til Petra tok jeg meg stadig i å tenke hvordan jeg aldri, aldri hadde tørt å barbere meg helt skalla som femtenåring. Jeg husker hvor populært det var da jeg var yngre å skinne seg på ene siden av hode og la andre siden være utvokst, men jeg tror aldri jeg har møtt en jente i ungdomsalder som frivillig fjernet alt håret. Petra falt jeg for med en gang på grunn av hennes alternative stil og væremåte. Likevel satt jeg og tenkte at det var litt typisk at hun skulle være så opptatt av samfunnet og miljøet slik som hun er. Jeg føler det er litt klisje å la en slik person som Petra være medlem i natur og ungdom. Jeg har virkelig ingenting i mot natur og ungdom og heier på smarte tenåringer som er opptatt av aktuelle saker, men på grunn av Petras rasjonelle holdning til Simon og hvordan hun mener at han ikke burde bry seg om andre, føler jeg at hun fremstår som litt for moden og veslevoksen. Spesielt når det i tillegg virker som hun kan så mye om politikk, miljø og samfunn, og det kommer frem så tydlig at verken Simon eller de andre på hans alder kan dette. Skjønner dere hva jeg mener?
Jeg leste et lignende syn i omtale om boken på nettsiden barnebokkritikk.no der Petra omtales som litt for idealisert. Der nevnes det at mens Simon sliter med å ta de riktige valgene og til tider opptrer dumt og forvirrende, er Petra den som beholder roen, gjør de riktige tingene og opptrer litt for suverent hver gang. Forfatteren av omtalen mener også, slik som jeg, at slike jenter som Petra er sjelden vare – om de i det hele tatt finnes!
Den fulle omtalen av boken kan finnes her: http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=642
Et annet aspekt med boken jeg satte pris på var måten den var skrevet på som en blanding av sosial realisme og psykologisk realisme. Jeg liker at det ikke blir for mye av verken det ene eller det andre, men heller en passe god blanding. Dette gjorde at vi fikk et innblikk i følelseslivet til Simon men ble samtidig skildret gruppetilhørigheten hans, de andre personene rundt han, og miljøet det hele foregikk i. Ofte kan ungdomsromaner som handler om identitet, kjærlighet, vennskap etc bli for psykologiske slik at en får følelsen av at det eneste vi som lesere får vite er hva som skjer i hodet på hovedpersonene uten å bli skikkelig orientert i miljøet han/hun opptrer i. På samme måten syntes jeg det er kjedelig med bøker som har altfor mye person – og miljøskildringer. Jeg husker en gang jeg leste en bok med ekstreme detaljerte naturbeskrivelser der forfatteren brukte to sider på å beskrive bladene som falt på trærne og ned på bakken. Jeg blir helt matt av den slags detaljer. Jeg skjønner at forfatteren prøver å skape et vakkert bilde i hode på den som leser, men for meg blir det bare mye prat og lite handling.
I Natt på Frognerbadet fikk vi akkurat nok beskrivelser av enkeltpersonene til at vi klarte å danne oss et bilde i hode av hvordan de så ut. Boken skildret det som var viktigst for oss lesere å vite og resten fikk vi se for oss selv. Dette gjaldt både personene Simon omgikk og miljøet han vandret i. Hadde jeg jobbet på et skolebibliotek i en videregående skole hadde jeg sikkert ville anbefale boken til elever som var interessert i realistiske romaner for ungdom. Jeg likte boken kjempe godt og da spesielt fordi jeg, som nevnt, digget Petra selv om det var visse sider ved henne jeg kanskje ville sett var litt annerledes
Hei Sigrid!
Flott og engasjerende blogginnlegg! Det fikk meg til å forsvinne inn i Natt på Frognerbadet igjen.
I likhet med deg liker jeg vekslinga mellom ytre dramatikk og indre monolog. Simon skrives fram som en reflektert ung gutt, og det synes jeg særlig vi ser i hans blikk på mora. Om han virker umoden i møte med Petra, så er han ikke det når vi ser på den forståelsen og omsorgen han, jevnt over, viser for mora. I familiesituasjonen har han noe av den samme bråmodenheten vi ser hos Petra (selv om han også avviser mora), mens han er en annen sammen med guttegjengen. Simon er en sammensatt person som veksler mellom styrke og sårbarhet, mellom hardhet og omsorg. Legg også merke til den omsorgen guttegjengen viser for Simon akkurat hva gjelder brannsåret osv, mens de (i begynnelsen) viser liten forståelse for den forelskelsen han forsøker å skjule.
Interessant med den diskusjonen dere har omkring Petra! Jeg er til dels enig i at hun kan framstå som idealisert, men jeg ser ikke helt hvorfor hun må være representativ for tenåringsjenter flest? Hun representerer vel først og fremst et alternativ til de andre, og en Simon kan finne styrke i. (For øvrig fins det jo nesten alltid minst én slik type på hver skole, iallfall på videregående.) Simon er den leseren må kunne leve seg inn i, og Henmo legger virkelig til rette for dette. For øvrig er det gjennom Simons øyne vi ser Petra. Som vi ser av replikkvekslingene har Bengtjohnsen og de andre i gjengen ingen problemer med å finne feil ved Petra, tvert imot, mens Simon langt på vei setter henne på en pidestall. Men det kommer som en følge av hans varme følelser for henne. Hvem er det som med hånden på hjertet kan si at de ikke har idealisert den de er stormende forelsket i?
Målgruppa: Denne ungdomsromanen har litterær tyggemotstand og den behandler temaer som også er aktuelle for de yngste på videregående, så heller ikke jeg ville hatt noen skrupler med å anbefale den til dem.
Bloggen: Her er det gode muligheter til å gjøre bloggen mer personlig etter hvert med noen bilder osv. Det første innlegget du har skrevet, med presentasjon av deg selv, kan jo også legges i en egen kategori.
Hilsen Solbjørg Nes
PS I bloggen kan du trygt kutte den mer formelle innledninga som mer hører oppgaver til, så lenge overskrifta signaliserer hvilken vinkling du har valgt. Det gjør du jo her, ved å skrive «Refleksjoner over…»
Jeg syns du har skrevet et reflektert blogginnlegg om ungdomsromanen Natt på Frognerbadet, og det er jo bra at jeg syns med tanke på at det var det du prøver på og 😉 Jeg syns du på en bra måte sier og reflekterer mye over boka uten å avsløre for mye av handlingen. Hadde ikke boka vært på pensum og jeg bare hadde ramla innom bloggen din hadde jeg nok blitt litt interessert og satt boka på bøker jeg vil lese-lista mi. Det eneste jeg tenker litt på er hva du mener er målgruppa til boka. Du sier at hvis du hadde jobba på videregående skole ville du ha anbefalt den til elever som var interessert i realistiske romaner for ungdom. Ville du ha anbefalt den for elever på ungdomsskolen? Den handler jo om Simon som går på ungdomsskolen og forbereder seg til å begynne på videregående.
Hei Sigrid!
Interessant å lese tankene du har rundt «Natt på Frognerbadet».
Da jeg leste refleksjonene dine over “Natt på Frognerbadet” tok jeg meg i år være helt enig med deg i at Petra-skikkelsen virker litt for idealisert. Hun fremstår litt for moden og veslevoksen som du sier. Hun blir motstykket til Simon som er en usikker og sårbar tenåring. Hun tør virkelig å være seg selv og å skille seg ut, nesten litt for urealistisk. Realistiske romaner for barn og unge skal tradisjonelt sett være sannsynlige og troverdige i beskrivelser av både miljø, hendelser og av personer. Petra blir rett og slett litt for uvirkelig. Jeg tror ikke det er så mange jenter som vil kunne kjenne seg igjen, eller klare å identifisere seg med Petra. Petra er en «utypisk» jente, og det tradisjonelle synet på jenterollen blir utfordret. Det fins nok jenter som Petra, men jeg tror ikke det er så mange av de.
Du sier noe om at bøker hvor der er altfor mye person,- eller miljøskildringer kan bli kjedelige, og at i denne boka er det en fin blanding.
Jeg syns også at det er en fin balanse i denne boka. Den går inn i kategorien individorientert psykologisk samtidsrealisme, samtidig som vi får innblikk i miljøet som Simon lever i, både blant venner og hjemme. Det er hverdagslige situasjoner vi tar del i, som vi godt kan tro på, og som det er lett å kjenne seg igjen i.
Ungdomsromaner handler ofte om å skape seg en identitet, og om vanskelige sider ved ungdommers hverdag. Vi får virkelig “kjenne på kroppen” hvordan Simon har det, og hvordan han opplever å være en sårbar og usikker tenåring. Vi kan lett sanse og forstå hvordan det oppleves. Handlingen oppleves likevel ikke for nærgående, noe den kan gjøre i enkelte realistiske romaner.