Den spennendes ungdomsromanen Sirkelen av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg ble utgitt i 2011 i Sverige, og oversatt til norsk i 2012. Den har blitt kritikerrost og solgt til forlag over hele verden. I 2015 kom det til og med en filmatisert versjon av boken. Sirkelen er bok 1 av en triologi som nå er avsluttet. Jeg har ikke hørt noe om at de andre bøkene skal bli lagd film av.

Jeg likte boken veldig godt og fant frem filmen med en gang jeg oppdaget at den var blitt laget. Traileren til filmen kan en finne her på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=Lic7iLWwC18

Filmen syntes jeg var så som så. Den var ikke dårlig, men jeg likte ikke at de hadde kuttet ut flere a de jeg syntes var viktige karakterer for historien. Det jeg derimot syntes de virkelig fikk til var hvordan karakterene ble fremstilt. De traff blinkskudd med valg av skuespillere og fra nå av er det bare de jeg ser for meg når jeg leser om de seks jentene fra den lille svenske byen Engelsfors.

Minoo, Rebecka, Anna-Karin, Vanessa, Ida og Linnea er de seks hovedkarakterene i Sirkelen. De er ikke venner og det eneste de har til felles med hverandre er at de går på samme skole – og at det at de plutselig har fått vite at de alle sammen er hekser! Livet i den stille og kjedelige småbyen tar en brå ending når det viser seg at onde krefter samler seg på skolens område, og det er opp til de seks nyutnevnte heksene å sette en stopper for det.

Med dette som sammendrag kan boken nesten høres ut som en stor, og ikke minst lang, klisje. Boken er nemlig på over 500 sider! Det som derimot gjør fortellingen så enormt fengende og original er måten forfatteren har formet boken på. Det er ikke bare en fantasy fortelling der det gode møter det onde og alle karakterene vi møter er endimensjonale og upersonlige. Sirkelen er så mye mer enn det! Ved å ta seg tid til å bygge opp karakterene har forfatteren gitt de stereotypiske, men veldig egne personligheter. De er stereotypiske i den forstand at de er lett gjenkjennelige som for eksempel den blonde bimboen Vanessa, eller bitchen Ida som liker å gjøre livet surt for den stille Anne-Karin. Det er likevel en dybde i dem som vi ikke ser så ofte i fantastisk litteratur for ungdom.

Jeg tror det vil være lett for ungdom å kjenne seg igjen i karakterene og de utfordringene de står ovenfor. Som det å finne seg selv og ta vare på det samholdet en har bygget. Bokens form med den skiftende synsvinkelen og realistiske settingen gjør at en lettere identifiserer seg med de unge protagonistene. Jeg syntes hvertfall det var veldig kjekt å følge de ulike karakterene og få deres perspektiv på ikke bare de overnaturlige hendelsene som skjer rundt de, men også ungdomslivet generelt. For eksempel kan en følge mobbeofferet Anna-Karin sine hverdagshendelser en stund, før en skifter synsvinkel og en får se henne gjennom øynene til den skoleflinke Minoo som egentlig syntes synd i henne. Jeg syntes hvertfall dette skaper for en mye bedre og variert leseropplevelse, spesielt som ungdom da det ofte er spennende å lese om andre sine problemer.

Tematisk tror jeg alle som har lest boken kan være enige i at, ja, det handler strengt tatt om det gode mot det onde, men mye på grunn av det realistiske i det fantastiske så ligger det sterkeste fokuset på sosiale relasjoner og det å være ungdom. For å si det sånn så er det en grunn til at Harry Potter bøkene har solgt som hakka møkk. Det brede persongalleriet og de detaljerte problemstillingene karakterene der må stå ovenfor gjør at lesere i alle aldre blir dratt inn i historien. Om det så er Harrys egne kjærlighetsdramaer eller de store samfunnspolitiske spørsmålene menneskene i den magiske verden står ovenfor, så er det umulig å ikke bli engasjert og få et forhold til karakterene. Dette syntes jeg også gjelder for de personlighetene vi møter i Sirkelen. Nå har ikke jeg lest de to siste bøkene, men jeg elsker hvor mye jeg oppriktige levde meg inn i de ulike skjebnene og syntes det var kjempe gøy med en så balansert blanding av »overnaturlige problemer» og »realistiske problemer», viss dere skjønne hva jeg mener.

Jeg tror Sirkelen kan være en bok å bruke i en skolesammenheng så lenge en ser an målgruppen sin. Den passer absolutt best for de som går på slutten av ungdomskolen eller holder på med videregående. Dette mener jeg fordi det er en ungdomsbok som inneholder bruk av sex, dop og alkohol, altså noe som flere fortsatt syntes er litt tabubelagt og ikke egner seg for yngre tenåringer. Jeg tror derimot at boken kan egne seg bra i en undervisningsammenheng fordi den nettopp kan brukes som en introduksjon til vanskelige temaer. Bokens form og tematikk vil vekke interesse hos mange ungdommer, da spesielt jenter kan jeg tenke meg, på grunn av dette med gjenkjennelse og identifisering.

Jeg gleder meg til å fortsette å lese bøkene i Engelfors-triologien. Jeg lånte den første boken gjennom appen ebokbib og vet i hvertfall at de har bok tre der også. Antar de får bok to inn og ellers vil jo det være rart… poenget er at dersom en vil låne bøker og lese som ebok er det en fin app som stadig får inn flere og flere bøker. Viss noen ikke har sett filmen eller ønsker å se den så skla den ligge ute på viaplay der en kan få en gratis måned å se 😉

Dette er svar på oppgaven knyttet til leksjon 2 der jeg skal velge en av fire realistiske bøker for barn – og unge og skrive et blogg-innlegg ut fra en av tre ulike vinklinger. Jeg har valgt ungdomsromanen Natt på frognerbadet (2008) av Sverre Henmo. Vinklingen jeg vil presentere boken i er gjennom en personlig refleksjon der jeg vil skrive min mening om boken, karakterene og hva jeg syntes var interessant.

Natt på frognerbadet handler om Simon som går på slutten av ungdomskolen og forbereder seg til å begynne på videregående. Simon er med i en guttegjeng der alle passer på alle og ingen egentlig blir holdt utenfor. Likevel føler Simon at han ikke helt glir like godt inn som en i gjengen på samme måte som de andre. Han har et stort arr etter en brannskade fra da han var liten som han stadig prøver å skjule så godt han kan. Problemene oppstår derimot når resten av gutta driver med stuping på Frognerbadet og Simon ikke vil kle av seg fordi han er redd for å vise arret sitt. Det blir ikke enklere for Simon når han møter den tøffe jenta Petra som går sine egne veier og virker som hun ikke er redd for noe.

Boken er på litt over 200 sider og er enkel å lese gjennom. Syntes jeg hvertfall. For meg er dette en bok jeg sluker fort fordi jeg har sansen for ungdomsromaner som handler litt om å »finne seg selv». Jeg liker spesielt fortellinger som har litt utradisjonelle karakterer slik som Petra. Etter at vi fikk en beskrivelse av utseende til Petra tok jeg meg stadig i å tenke hvordan jeg aldri, aldri hadde tørt å barbere meg helt skalla som femtenåring. Jeg husker hvor populært det var da jeg var yngre å skinne seg på ene siden av hode og la andre siden være utvokst, men jeg tror aldri jeg har møtt en jente i ungdomsalder som frivillig fjernet alt håret. Petra falt jeg for med en gang på grunn av hennes alternative stil og væremåte. Likevel satt jeg og tenkte at det var litt typisk at hun skulle være så opptatt av samfunnet og miljøet slik som hun er. Jeg føler det er litt klisje å la en slik person som Petra være medlem i natur og ungdom. Jeg har virkelig ingenting i mot natur og ungdom og heier på smarte tenåringer som er opptatt av aktuelle saker, men på grunn av Petras rasjonelle holdning til Simon og hvordan hun mener at han ikke burde bry seg om andre, føler jeg at hun fremstår som litt for moden og veslevoksen. Spesielt når det i tillegg virker som hun kan så mye om politikk, miljø og samfunn, og det kommer frem så tydlig at verken Simon eller de andre på hans alder kan dette. Skjønner dere hva jeg mener?

Jeg leste et lignende syn i omtale om boken på nettsiden barnebokkritikk.no der Petra omtales som litt for idealisert. Der nevnes det at mens Simon sliter med å ta de riktige valgene og til tider opptrer dumt og forvirrende, er Petra den som beholder roen, gjør de riktige tingene og opptrer litt for suverent hver gang. Forfatteren av omtalen mener også, slik som jeg, at slike jenter som Petra er sjelden vare – om de i det hele tatt finnes!

Den fulle omtalen av boken kan finnes her: http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=642

Et annet aspekt med boken jeg satte pris på var måten den var skrevet på som en blanding av sosial realisme og psykologisk realisme. Jeg liker at det ikke blir for mye av verken det ene eller det andre, men heller en passe god blanding. Dette gjorde at vi fikk et innblikk i følelseslivet til Simon men ble samtidig skildret gruppetilhørigheten hans, de andre personene rundt han, og miljøet det hele foregikk i. Ofte kan ungdomsromaner som handler om identitet, kjærlighet, vennskap etc bli for psykologiske slik at en får følelsen av at det eneste vi som lesere får vite er hva som skjer i hodet på hovedpersonene uten å bli skikkelig orientert i miljøet han/hun opptrer i. På samme måten syntes jeg det er kjedelig med bøker som har altfor mye person – og miljøskildringer. Jeg husker en gang jeg leste en bok med ekstreme detaljerte naturbeskrivelser der forfatteren brukte to sider på å beskrive bladene som falt på trærne og ned på bakken. Jeg blir helt matt av den slags detaljer. Jeg skjønner at forfatteren prøver å skape et vakkert bilde i hode på den som leser, men for meg blir det bare mye prat og lite handling.

I Natt på Frognerbadet fikk vi akkurat nok beskrivelser av enkeltpersonene til at vi klarte å danne oss et bilde i hode av hvordan de så ut. Boken skildret det som var viktigst for oss lesere å vite og resten fikk vi se for oss selv. Dette gjaldt både personene Simon omgikk og miljøet han vandret i. Hadde jeg jobbet på et skolebibliotek i en videregående skole hadde jeg sikkert ville anbefale boken til elever som var interessert i realistiske romaner for ungdom. Jeg likte boken kjempe godt og da spesielt fordi jeg, som nevnt, digget Petra selv om det var visse sider ved henne jeg kanskje ville sett var litt annerledes

Jeg får vel starte med en liten presentasjon om meg selv. Jeg er opprinnelig født og oppvokst i den vestligste byen i Norge men flyttet til Bergen så fort jeg ble ferdig med vgs. Her har jeg nå bodd i seks år og kommer mest sannsynlig til å bli boendes »for alltid». Jeg har bak meg en bachelor i Kulturvitenskap fra UiB, samt noen emner fra nordisk – og religionsstudier. Jeg endte opp på studie i Skolebibliotekkunnskap fordi jeg følte at i Bergen var det rett og slett ingen studier for meg. Bergen har ingen bibliotek eller arkiv – og dokumentstudier og eneste muligheten for det var å måtte flytte, og det ville jeg ikke.

Om jeg kommer til å ende opp på et skolebibliotek en gang får tiden vise. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg vil bli når jeg »bli stor», men jeg lever i den tro at jeg skal alltids klar meg. I mellomtiden jobber jeg deltid på et veldig koslig aldershjem der jeg trives meget godt. Jeg er selvfølgelig kjempe glad i å lese bøker, men ikke så entusiastisk for barnebøker. Jeg koser meg mer når bøkene kommer opp på ungdom – og voksennivå. Jeg er ekstra glad i bøker som omhandler den litt mørke siden av verden, og da spesielt grøsserbøker. Uheldigvis er det velig lite skrekkbøker for voksne. Det kan virke som spøkelseshistoriene er forbeholdt ungdommen. Jeg husker hvertfall jeg leste uhyre mye av det da jeg var yngre. Jeg kan likevel anbefale på det sterkeste en bok som heter »Birdbox» av Josh Malerman dersom noen som leser dette er interessert i en god skrekkhistorie.