”Kysset var mykt og dypt; det flagret som en sommerfugl mot den stengte døren til hjertet mitt og stoppet så opp”

Jean Kwok, Midt imellom

Det er Kims ord, og hjertet det er snakk om, tilhører henne. Kim, ei skolelyset fra Hongkong som har emigrert til USA sammen med moren sin, og som opplever en kulturkollisjon av dimensjoner. Hun lever et dobbeltliv som består av skole om formiddagen og hardt fabrikkarbeid på morens arbeidsplass om ettermiddagen og kvelden. Det er stort sett bare nettene de tilbringer i leiligheten sin; et rottehull med plastikk over de knuste vinduene, kakerlakker som husdyr og en sliten komfyr som eneste varmekilde.

Kim dras mellom to verdener, og man kan ikke unngå å bli berørt av historien hennes.

 

”Hvorfor reiste du fra Sierra Leone?”
”Fordi det er krig der.”
”Så du noe til kampene?”
”Det gjorde alle i landet.”
”Mener du at du så folk løpe omkring med våpen og skyte hverandre?”
”Ja, hele tiden.”
”Kult.”
Jeg smiler litt.
”Du må fortelle oss om det en gang.”
”Ja. En gang.”

Ishmael Bea, En bedre dag i morgen

I den selvbiografiske boken En bedre dag i morgen forteller den tidligere barnesoldaten Ishmael historien sin. Det er en gripende historie som blir enda sterkere av at den fremstilles så nøkternt – Ishmael legger ikke til, men trekker heller ikke fra. Han bare forteller om sitt liv som helt vanlig barnesoldat. Og man kan ikke unngå å bli berørt.

 

”Du kan lukte Behala lenge før du ser stedet. Det er vel omtrent like stort som to hundre fotballbaner til sammen, eller kanskje tusen basketballbaner – jeg vet ikke, det virker som uendelig digert.”

Andy Mulligan, Trash

Behala. En søppelplass som er så mye mer enn en søppelplass. Den er en hel landsby. Med egen skole. Den er stedet som de tre guttene Raphael, Gardo og Rat kaller sitt hjem, sin arbeidsplass og sitt levebrød. Selve historien og karakterene er oppdiktet, men miljøet og menneskene som lever i det ikke bare kunne eksistert i virkeligheten. De eksisterer.

Humor, spenning og hard virkelighet er vevd sammen på en måte som gjør at man får et brutalt, men nyansert bilde av hverdagen til tusener av mennesker som lever et liv i dyp fattigdom. Nå er de ikke bare ansikter på nyhetene, tall i en statistikk eller mottakere av familiens månedlige pengestøtte til Redd Barna. De er mennesker som deg og meg. De er gutter med gleder og sorger på alle plan. De er venner. Man blir kjent med dem, og man blir berørt.

Hvem er jeg sammenliknet med Kim, Ishmael og Raphael?

Jeg tror det gjør noe med norsk ungdom å lese slike historier. Jeg tror det gjør noe med norsk ungdoms oppfattelse av verden. Jeg tror det gjør noe med norsk ungdoms oppfattelse av andre mennesker. Og jeg tror det gjør noe med ungdoms oppfattelse av seg selv.

Elever i ungdomsskolen befinner seg midt i en travel prosess; det er krevende å danne sin identitet. For hvem er man egentlig? Og hvem er man ikke? Det å forstå seg selv henger nøye sammen med å forstå andre. Og én måte å forstå andre på, kan være å åpne ei bok i ungdomsavdelingen på skolebiblioteket. På skolebiblioteket åpnes et vindu mot verden.

Ved å lese om Kim, Ishmael og Raphael ser man sitt eget liv litt utenfra. Man oppdager at vi mennesker har ganske ulike livsvilkår. Men man oppdager også at vi tross alt er mennesker alle sammen. Og mennesker er på mange måter like uansett… Mennesker er mennesker.

 

Kilder:

Beah Ishmael: En bedre dag i morgen. En barnesoldat forteller. Spartacus, 2007

Kwok Jean: Midt imellom. Bazar, 2011

Mulligan Andy: Trash. Aschehoug, 2011

Bilder (og nærmere omtale av bøkene):
http://www.bazarforlag.no/tittel/midt-imellom/6139
http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&counter=519
http://www.aschehoug.no/barnogungdom/barn/katalog?productId=49535685