Lesing er bra. For alt og for alle. Og som norsklærer har jeg en tilnærmet ukuelig tro på at det finnes bøker for alle elevene mine. Hvis noen tror at de ikke liker å lese, har de nok bare ikke funnet boka ennå. For som sagt: det finnes bøker for alle.

Jeg har også en fast og sikker tro på at min egen lesing og min egen interesse for litteratur smitter. Jeg har ennå ikke oversikt over hvor lang inkubasjonstiden for leselyst er, og jeg tror kanskje den varierer litt fra individ til individ (les: fra elev til elev), men jeg tror nesten helt fullt og fast at sånt har smittegaranti.

Derfor er jeg sikker på at det har betydning for elevene at jeg sitter og leser romaner mens de har prøve i samfunnsfag. At jeg smiler og humrer for meg selv, eller har tårer i øynene – alt etter hvilke opplevelser bøkene gir meg. Og derfor er jeg overbevist om at jeg (og skolebibliotekaren) har lykkes i hvert fall litt når 25 åttendeklassinger sitter fordypet i hver si bok og det er så stille at ventilasjonsanlegget er det eneste man hører. Ventilasjonsanlegget og lyden av bøker etter hvert som elevene fylles av opplevelser mens de legger boksidene bak seg.

Som sagt: Jeg har tro på lesing.

Men jeg har et dilemma. Et dilemma som har blitt tydeligere for meg etter at jeg har lest kapittel 7 i Astrid Roes ”Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen” (2011). Overskriften lyder slik: ”Hvordan skape engasjement for lesing?”, et spørsmål selve kapitlet gir interessante, men også tvetydige svar på. Roe skriver:

Den franske pedagogen og forfatteren Daniel Pennac (…) advarer mot å bruke litteraturen som utgangspunkt for forskjellige skoleoppgaver, og går så langt som til å si at dette faktisk kan oppdra elevene til å bli litteraturhatere og lesevegrere i stedet for begeistrede bokelskere.

Roe, 2001:139

Hmmm. Det var sterke ord.

Pennac har engasjert seg sterkt for å få barn og unge til å bli glad i å lese skjønnlitteratur, han har skrevet en bok om hvordan lærere kan spre leseglede blant disse, og han burde virkelig vite hva han snakker om… Så la meg utfordre mine tidligere oppfatninger enda mer ved å gjengi det Pennac velger å avslutte sin bok med, nemlig leserens ti ukrenkelige rettigheter:

• Retten til å ikke lese
• Retten til å hoppe over sider
• Retten til å ikke lese ut en bok
• Retten til å lese om igjen
• Retten til å lese hva som helst
• Retten til å la seg påvirke
• Retten til å lese hvor som helst
• Retten til å skumlese
• Retten til å lese høyt
• Retten til å tie

Pennac, 1999. I Roe, 2011:140

Hmmm. Hva skal jeg si? Jeg som ennå ikke har lest, men som virkelig ser frem til å lese ”Inn i teksten – ut i livet” av Lillesvangstu, Tønnessen og Dahll-Larssøn (2010), en hel bok om arbeid med litterære tekster i skolen. Den foreslår både loggskriving, samtaler, meddiktning, drama og biodikt, noe jeg absolutt tror kommer inn under det Pennac definerer som «skoleoppgaver». Jeg tar for gitt at forfatterne av boken har tro på at slikt arbeid ikke dreper leselysten… Og jeg regner med at de har belegg for å skrive det de skriver.

Så hva skal jeg si?

Jeg tror jeg lander på den gylne middelvei, og jeg velger å tro at verken Pennac eller andre vil være uenige med meg når jeg sier at variasjon og Ole Brumm-politikk er å foretrekke: Ja, takk, begge deler! Og jeg mener virkelig begge deler. Jeg tror at man i norske ungdomsskoler oftere forsømmer opplevelseslesingen enn bearbeidingslesingen, og jeg er enig med Pennac i at det kan være uheldig.

Pennac høres ut som en klok mann, så jeg lar ham avslutte med en oppfordring til alle norsklærere:

Vær fortellere – magikere – og bøkene vil springe direkte fra hyllene og opp i lesernes hender.

Pennac, 1999. I Roe, 2011:140

PS: Pennac har også, ifølge Roe, ”en genuin tro på at alle kan lære å bli glad i å lese bøker. Det handler bare om å vise elevene veien inn til de skattene som skjønnlitterære tekster representerer” (ibid). Fantastisk. Den kloke mannen er enig med meg! Og jeg tror jeg ønsker meg boka hans til julJ

Kilder:

Lillesvangstu, Marianne; Tønnessen, Elise Seip og Dahll-Larssøn, Hanne (red.) (2010): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen. Fagbokforlaget.

Pennac, Daniel (1999): Som en roman. Om gleden ved å lese. Oslo. Tano Aschehoug.

Roe, Astrid (2011): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo. Universitetsforlaget.