Statsminister Stoltenberg har snaut kommet fram til siste punktum f\u00f8r \u201dvi g\u00e5r over til studio\u201d. Her sitter en kommentator klar for \u00e5 fortelle oss hva Stoltenberg talte om, forklare hva han mente med det, og ikke minst forutse hvilken betydning det vil ha for velgernes oppslutning om ham.<\/p>\n
Det er egentlig ganske greit at det kommer en kommentator etterp\u00e5. S\u00e5 slipper vi \u00e5 f\u00f8lge s\u00e5 godt med i nyhetsreportasjene. S\u00e5 slipper vi \u00e5 h\u00f8re s\u00e5 godt etter p\u00e5 det politikerne sier. S\u00e5 slipper vi \u00e5 ta stilling p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n
N\u00e5r offentlige personer er innblandet i skandaler, er det jo praktisk at jeg ikke trenger \u00e5 mene noe om det f\u00f8r noen som vet bedre har gitt meg tips om hva jeg sannsynligvis vil komme til \u00e5 mene. Trygt. Og n\u00e5r jeg skal lese ei ny bok eller se en ny film, er det jo heldig for meg at jeg har litteratur- eller filmkritikernes tanker og tolkninger \u00e5 lene min oppfatning til. Godt.<\/p>\n
Eller?<\/p>\n
Morgenbladet publiserte for et par uker siden kommentaren \u201dIngen kommentar\u201d<\/a>, skrevet av Jo Moen Bredeveien, redakt\u00f8r i magasinet Plot. Bredeveien skriver om emnet f\u00f8rst og fremst fra en journalistisk synsvinkel, og kommer til slutt med \u201den oppfordring om \u00e5\u00a0 gjenreise den journalistiske grunndisiplinen. Om \u00e5 intervjue kilder og h\u00f8re andres stemmer. En oppfordring om \u00e5 skrive f\u00e6rre kommentarer.\u201d<\/em> (Bredeveien, 2012)<\/p>\n Jeg er verken journalist eller kommentator. Jeg er l\u00e6rer (noe som forresten kanskje gj\u00f8r meg til en slags kommentator overfor elevene mine?). Og jeg interesserer meg for hvilken betydning alle disse kommentarene og kommentatorene har for oss andre. Hvordan forholder vi oss til dem? Vi, b\u00e5de unge og eldre, som l\u00e6rer og har l\u00e6rt om \u00e5 lytte kritisk og v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan man tolker det man h\u00f8rer og leser. Og hvordan forholder vi oss til det som blir kommentert, de egentlige nyhetene?<\/p>\n Bredeveien hevder at kommentariatet p\u00e5 mange m\u00e5ter utgj\u00f8r en trussel, blant annet for demokratiske verdier (ibid). Jeg tror jeg skj\u00f8nner hva han mener, og f\u00f8lger opp med et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg har tenkt en del p\u00e5 den siste tiden: Meningene v\u00e5re \u2013 hvem sine er de egentlig?<\/p>\n Selvf\u00f8lgelig danner vi meningene v\u00e5re i samspill med andre. Vi er sosiale vesener, og v\u00e5r identitet og v\u00e5re holdninger dannes i m\u00f8te med v\u00e5re medmennesker og den verden vi lever i, noe vi i varierende grad er klar over. Fra midten av 1900-tallet har norskundervisningen mer og mer pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re fremtidens voksengenerasjoner kritiske og bevisste i m\u00f8te med samfunnet. Det begynte forsiktig p\u00e5 60-tallet med \u201dpraktisknorsken\u201d. Norskundervisningen skulle i st\u00f8rre grad v\u00e6re nyttig for livet, og elevene skulle blant annet l\u00e6re \u00e5 skrive sjangre som ble brukt i \u201ddet vanlige livet\u201d. I S\u00e5 hvordan klarer vi oss i m\u00f8te med kommentarene? Hjelper de oss i arbeidet med \u00e5 forme v\u00e5re meninger? Hvor nyttige er de i et samfunn der kritisk tenking er idealet? De viser oss i hvert fall at dr\u00f8fting og kritisk tenking er mulig idet de mener b\u00e5de det ene og andre om alt fra store begivenheter som kommende presidentvalg til mindre viktige forhold som skuespilleres valg av klesdesigner. Men klarer vi \u00e5 forholde oss kritiske til Personlig har jeg et greit og avklart forhold til kommentarer. Om jeg stoler p\u00e5 en kommentator eller ei, henger n\u00f8ye sammen med om jeg fra f\u00f8r er enig eller uenig i det hun sier. Jeg liker ganske enkelt kommentatorer som deler mitt syn og mine holdninger, noe som inneb\u00e6rer at jeg er en kritisk lytter som danner mine meninger selv. Ikke sant?<\/p>\n <\/p>\n Kilder:<\/strong><\/p>\n Bredeveien, Jo Moen: Ingen kommentar<\/em>. I Morgenbladet. Publisert 6. september 2012. http:\/\/morgenbladet.no\/samfunn\/2012\/ingen_kommentar<\/a><\/p>\n Smidt, Jon (2009): Norskdidaktikk \u2013 ei grunnbok<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo, s 26-35.<\/p>\n L\u00e6replan i norsk<\/em>. I Kunnskapsl\u00f8ftet, 2006<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Statsminister Stoltenberg har snaut kommet fram til siste punktum f\u00f8r \u201dvi g\u00e5r over til studio\u201d. Her sitter en kommentator klar for \u00e5 fortelle oss hva Stoltenberg talte om, forklare hva han mente med det, og ikke minst forutse hvilken betydning … Les videre
\nkj\u00f8lvannet av 68ernes oppr\u00f8r og motkulturer kommer 70-\u00e5ras \u201dkritisknorsk\u201d. Den generelle delen av M74 legger i stor grad opp til at elevene skal bli selvstendige og kritiske. Utover p\u00e5 80-tallet var denne siden av faget ikke lenger like revolusjonerende, men helt frem til i dag har dette v\u00e6rt en viktig del av norskfaget; den kritiske, bevisste og reflekterte eleven er et tydelig m\u00e5l i flere av kompetansem\u00e5lene i K06 (Smidt, 2009). Og det er liten grunn til \u00e5 tro at fokus p\u00e5 dette blir mindre i fremtiden.<\/p>\n
\nkommentatorene? Eller blir deres sp\u00e5dommer selvoppfyllende profetier?<\/p>\n