{"id":52,"date":"2012-10-14T22:55:46","date_gmt":"2012-10-14T21:55:46","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/siljea05\/?p=52"},"modified":"2012-11-18T22:24:03","modified_gmt":"2012-11-18T21:24:03","slug":"skolebiblioteket-et-vindu-mot-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/siljea05\/2012\/10\/14\/skolebiblioteket-et-vindu-mot-verden\/","title":{"rendered":"Skolebiblioteket – et vindu mot verden"},"content":{"rendered":"

\u201dKysset var mykt og dypt; det flagret som en sommerfugl mot den stengte d\u00f8ren til hjertet mitt og stoppet s\u00e5 opp\u201d<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Jean Kwok, Midt imellom<\/em><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Det er Kims ord, og hjertet det er snakk om, tilh\u00f8rer henne. Kim, ei skolelyset fra Hongkong som har emigrert til USA sammen med moren sin, og som opplever en kulturkollisjon av dimensjoner. Hun lever et dobbeltliv som best\u00e5r av skole om formiddagen og hardt fabrikkarbeid p\u00e5 morens arbeidsplass om ettermiddagen og kvelden. Det er stort sett bare nettene de tilbringer i leiligheten sin; et rottehull med plastikk over de knuste vinduene, kakerlakker som husdyr og en sliten komfyr som eneste varmekilde.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Kim dras mellom to verdener, og man kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli ber\u00f8rt av historien hennes.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

\u201dHvorfor reiste du fra Sierra Leone?\u201d
\n<\/span> \u201dFordi det er krig der.\u201d
\n<\/span> \u201dS\u00e5 du noe til kampene?\u201d
\n<\/span> \u201dDet gjorde alle i landet.\u201d
\n<\/span> \u201dMener du at du s\u00e5 folk l\u00f8pe omkring med v\u00e5pen og skyte hverandre?\u201d
\n<\/span> \u201dJa, hele tiden.\u201d
\n<\/span> \u201d<\/span><\/span><\/em>Kult<\/span>.\u201d
\n<\/span> Jeg smiler litt.
\n<\/span> \u201dDu m\u00e5 fortelle oss om det en gang.\u201d
\n<\/span> \u201dJa. En gang.\u201d<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Ishmael Bea, En bedre dag i morgen<\/em><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

I den selvbiografiske boken En bedre dag i morgen<\/em><\/span><\/span> forteller den tidligere barnesoldaten Ishmael historien sin. Det er en gripende historie som blir enda sterkere av at den fremstilles s\u00e5 n\u00f8kternt \u2013 Ishmael legger ikke til, men trekker heller ikke fra. Han bare forteller om sitt liv som helt vanlig barnesoldat. Og man kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli ber\u00f8rt.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

\u201dDu kan lukte Behala lenge f\u00f8r du ser stedet. Det er vel omtrent like stort som to hundre fotballbaner til sammen, eller kanskje tusen basketballbaner \u2013 jeg vet ikke, det virker som uendelig digert.\u201d<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Andy Mulligan, Trash<\/em><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Behala. En s\u00f8ppelplass som er s\u00e5 mye mer enn en s\u00f8ppelplass. Den er en hel landsby. Med egen skole. Den er stedet som de tre guttene Raphael, Gardo og Rat kaller sitt hjem, sin arbeidsplass og sitt levebr\u00f8d. Selve historien og karakterene er oppdiktet, men milj\u00f8et og menneskene som lever i det ikke bare kunne<\/em><\/span><\/span> eksistert i virkeligheten. De eksisterer.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Humor, spenning og hard virkelighet er vevd sammen p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at man f\u00e5r et brutalt, men nyansert bilde av hverdagen til tusener av mennesker som lever et liv i dyp fattigdom. N\u00e5 er de ikke bare ansikter p\u00e5 nyhetene, tall i en statistikk eller mottakere av familiens m\u00e5nedlige pengest\u00f8tte til Redd Barna. De er mennesker som deg og meg. De er gutter med gleder og sorger p\u00e5 alle plan. De er venner. Man blir kjent med dem, og man blir ber\u00f8rt.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

\n\t\n\t\t

<\/div> \n\t\t
\n\t\n\t\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t \n\t\t\t\t\t\t