{"id":95,"date":"2012-11-03T11:44:08","date_gmt":"2012-11-03T10:44:08","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/siljea05\/?p=95"},"modified":"2012-11-18T22:24:16","modified_gmt":"2012-11-18T21:24:16","slug":"opplevelseslesing-eller-bearbeidingslesing-%e2%80%93-det-er-sporsmalet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/siljea05\/2012\/11\/03\/opplevelseslesing-eller-bearbeidingslesing-%e2%80%93-det-er-sporsmalet\/","title":{"rendered":"Opplevelseslesing eller bearbeidingslesing \u2013 det er sp\u00f8rsm\u00e5let"},"content":{"rendered":"

Lesing er bra. For alt og for alle. Og som norskl\u00e6rer har jeg en tiln\u00e6rmet ukuelig tro p\u00e5 at det finnes b\u00f8ker for alle elevene mine. Hvis noen tror at de ikke liker \u00e5 lese, har de nok bare ikke funnet boka<\/em><\/span><\/span> enn\u00e5. For som sagt: det finnes b\u00f8ker for alle.<\/span><\/span><\/p>\n

Jeg har ogs\u00e5 en fast og sikker tro p\u00e5 at min egen lesing og min egen interesse for litteratur smitter. Jeg har enn\u00e5 ikke oversikt over hvor lang inkubasjonstiden for leselyst er, og jeg tror kanskje den varierer litt fra individ til individ (les: fra elev til elev), men jeg tror nesten helt fullt og fast at s\u00e5nt har smittegaranti.<\/span><\/p>\n

Derfor er jeg sikker p\u00e5 at det har betydning for elevene at jeg sitter og leser romaner mens de har pr\u00f8ve i samfunnsfag. At jeg smiler og humrer for meg selv, eller har t\u00e5rer i \u00f8ynene \u2013 alt etter hvilke opplevelser b\u00f8kene gir meg. Og derfor er jeg overbevist om at jeg (og skolebibliotekaren) har lykkes i hvert fall litt n\u00e5r 25 \u00e5ttendeklassinger sitter fordypet i hver si bok og det er s\u00e5 stille at ventilasjonsanlegget er det eneste man h\u00f8rer. Ventilasjonsanlegget og lyden av b\u00f8ker etter hvert som elevene fylles av opplevelser mens de legger boksidene bak seg.<\/span><\/p>\n

Som sagt: Jeg har tro p\u00e5 lesing.<\/span><\/p>\n

Men jeg har et dilemma. Et dilemma som har blitt tydeligere for meg etter at jeg har lest kapittel 7 i Astrid Roes \u201dLesedidaktikk \u2013 etter den f\u00f8rste leseoppl\u00e6ringen\u201d (2011). Overskriften lyder slik: \u201dHvordan skape engasjement for lesing?\u201d, et sp\u00f8rsm\u00e5l selve kapitlet gir interessante, men ogs\u00e5 tvetydige svar p\u00e5. Roe skriver:<\/span><\/p>\n

Den franske pedagogen og forfatteren Daniel Pennac (\u2026) advarer mot \u00e5 bruke litteraturen som utgangspunkt for forskjellige skoleoppgaver, og g\u00e5r s\u00e5 langt som til \u00e5 si at dette faktisk kan oppdra elevene til \u00e5 bli litteraturhatere og lesevegrere i stedet for begeistrede bokelskere.<\/span><\/p><\/blockquote>\n

Roe, 2001:139<\/span><\/p>\n

Hmmm. Det var sterke ord.<\/span><\/p>\n

Pennac har engasjert seg sterkt for \u00e5 f\u00e5 barn og unge til \u00e5 bli glad i \u00e5 lese skj\u00f8nnlitteratur, han har skrevet en bok om hvordan l\u00e6rere kan spre leseglede blant disse, og han burde virkelig vite hva han snakker om\u2026 S\u00e5 la meg utfordre mine tidligere oppfatninger enda mer ved \u00e5 gjengi det Pennac velger \u00e5 avslutte sin bok med, nemlig leserens ti ukrenkelige rettigheter:<\/span><\/p>\n

\n