Høytlesning av bøker i skolen, forbinder jeg med barneskole og lunsjtid. Eller man leser fordi man har lyst, og tid. En spesiell ro over klassen. En felles opplevelse. Men så kommer ungdomskolen. Alt mulig annet man skal ha tid til. Ting man skal rekke før heldags. Karakterer skal settes. I tillegg er man redd det skal være vanskelig å finne en bok alle liker. Elevene kommer til å kjede seg. Mange unnskyldninger til å ikke ha tid til det. Men jeg synes man bør ta seg tid til det. Jeg vil derfor komme med et forslag hvordan kan man kan bruke en skjønnlitterær bok i undervisning i ungdomsskolen. Så først litt om boka.
Lille Ekorn
Boka undervisningopplegget skal legges opp til er ”Lille ekorn” skrevet av Linn T.Sunne. Men flere av forslagene kan så klart også benyttes til andre bøker.
I ”Lille ekorn” møter vi Aurora som er 14 år, og er en av de beste spillerne på håndballaget. Så god at ho etter hvert blir tatt ut på kretslaget. En av de som synes ho er flink, er treneren Gaute. Gaute som også er far til ei av jentene på laget, og som går i klassen til Aurora. Aurora klarer ikke bli forelsket, men så begynner Gaute å sende meldinger. Er det ikke litt rart å få meldinger av treneren? Men etter hvert begynner ho å like det…
Forsida til boka
Boka har korte kapitler, enkelt og muntlig språk, uttrykk ungdommer vil kjenne seg igjen i, og det er en god fremdrift i boka. Hopper fort i tid, og går litt i dybden på det som er viktig. Mange dialoger, så det er lett å leve seg inn i det.
Boka tar opp tema og vanskeligheten rundt SMS, og seksuelle overgrep. Boka kom ut i 2012, og siden den gang har det vært en eksplosjon i sosiale medier, og ulike måter å være i kontakt med hverandre på. Boka egner seg godt til å ta opp denne tematikken i ungdomsskolen. Noen kan kanskje mene at det er tøft tema å ta felles i en klasse, men kan da vise til Sylvi Penne som konstaterer at ungdomsleseren vil at litteraturen skal ligne det virkelige livet og stemme med det de selv har erfart. Men de vil også lese om død og alvorlig sykdom, katastrofer og tragedier. Temaet egner seg til også til å jobbe tverrfaglig.
Undervisningsopplegg
Jeg ville lest denne på våren på 9.trinn, og hatt det parallelt når naturfag har temaet ”Sex og samliv”. Da kan opplegget knyttes til kompetansemål i både norsk, og naturfag (se hvilke helt til slutt i innlegget). Jeg vil vise at det går an å ha ei bok som utgangspunkt for flere arbeidsmåter. I tillegg vil jeg også at det skal være en rød tråd i undervisningen for elevene. Derfor ender undervisningsopplegget med forslag til oppgaver man kan ha på heldags/fagdag i norsk.
Jeg har lagt opp til fem skoletimer, med det kan med fordel brukes flere timer, eller færre. Det kan læreren selv tilpasse. Her er det bare lagd et grovt forslag. Hvis man vil bruke lengre tid, kan man for eksempel gjøre flere skriveoppgaver underveis, eller bruke mer tid på å samtale om boka. Jeg tror det er viktig at man er litt fleksibel, og bruker tid der elevene lar seg engasjere.
Time 1: Oppstart
Leselogg
- Skriv boktittelen på tavla. Elevene får 1 minutt på å skrive hva de tror boka kommer til å handle om.
- Vis fremsida av boka. Elevene får 1 minutt til å skrive hva de nå tror boka vil handle om.
- Les på baksiden av boka. Elevene får 1 minutt til å skrive hva de nå tror boka vil handle om.
Målet er å skape noen forventninger om boka, og man kan også snakke om hvordan forfatteren kan benytte seg av omslaget (forside og bakside) til å fange leserens oppmerksomhet. Ta en liten runde i klassen for å høre hva de har skrevet på de første punktene. (Har man i tillegg hatt om sammensatte tekster, kan man ha en egen time til bare å analyse omslaget til boka).
- Høytlesning av boka.
- La elevene få litt tid til å skrive et kort sammendrag av hva som har skjedd, og hva de tror kommer til å skje videre.
Elevene kan gjerne ha en egen skrivebok/dokument hvor de samler alt arbeide med boka.
Time 2 – Høytlesning
Tenker det er fint om en (eller flere) av timene kan ha mest fokus på høytlesning. Nettopp fordi det er noe som gjerne blir gjort lite av i ungdomsskolen, men som elevene ofte synes er en fin opplevelse. Noe er kanskje redd for at det ikke vil interessere alle, og da kanskje bli uro. Min erfaring er at elevene aldri har sittet så stille som de timene vi har hatt høytlesning.
Til slutt kan man gjerne avslutte leseøkta med å skrive et kort sammendrag av hva som har skjedd, og hva de tror kommer til å skje videre.
Time 3 – Språklige virkemidler
- Samtale rundt språket og språklige virkemidler i boka. I stedet for høytlesning, kan elevene selv få lese videre et utdrag fra boka, og finne eksempler på:
- Metaforer/symbolbruk
- Bruk av ungdommelige uttrykk
- Skildring (hvordan utvide øyeblikket)
- Samtale om boktittelen. Hvorfor blir Aurora kalt for Lille ekorn?
Time 4 – Seksuelle overgrep/grenser
- Høytlesning
- Samtale/diskusjon med elevene.
- Hva er definisjonen på seksuelle overgrep? Er det et seksuelt overgrep dersom det ikke har vært noe fysisk kontakt? Hva er greit å skrive på SMS/andre medier? Hvor går grensen til hva en trener kan si/gjøre?
- Kan snakke generelt om faren med sosiale medier.
Seksuelle overgrep kan være følsomt tema, og noen kan som sagt være redd for å snakke om det med klassen. Men da tenker jeg at en bok kan være et godt utgangspunkt for en samtale. Det kan også knyttes til den populære tv-serien SKAM, som fikk mye skryt for å ha tatt opp temaet med seksuelt overgrep. Se link til klipp her: http://skam.p3.no/2016/05/19/trussel/
Selv om det er satt opp en time her, kan det gjerne brukes mer tid på. Eller at man passer på å ha det samtidig som det blir tatt opp i naturfagundervisningen.
Time 5 – Høytlesning/avrunding
Les ferdig boka. La elevene få skrive ferdige et handlingsreferat av boka, så de har det hvis de trenger å repetere mot heldags/fagdag i norsk.
Noen forslag til skriveoppgaver på heldags/fagdag i norsk:
- Lag en personskildring av Aurora.
- Forestill deg at du er venninne med Aurora, og får vite underveis at hun skriver melding med treneren. Hva ville du rådet henne til å gjøre. Skriv utfyllende.
- I boka ”Lille ekorn” trør treneren over ei grense. Skriv en tekst der grenser er et tema.
- Skriv et leserinnlegg der du sette fokus på grenser og sosiale medier.
- Skrive en bokanmeldelse av boka.
Til slutt må jeg må bare få sagt at jeg synes fint man kan lese for kun ”kosens” skyld, og uten noen store faglige mål. Men siden man som lærer ofte er opptatt av alle kompetansemål man skal i gjennom, var opplegget denne ganga laget med tanke på det. Lykke til 🙂
Her er aktuelle kompetansemål til undervisningsopplegget:
Norsk
Muntlig kommunikasjon
- samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
Skriftlig kommunikasjon
- lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
- gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster
https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn
Naturfag
Kropp og helse
- formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort
https://www.udir.no/kl06/NAT1-03/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn
Hei, Silje!
Takk for et grundig og velfundert innlegg på bloggen. Det var fint at du viste relevansen til undervisningsopplegget i læreplanformuleringene; interessant å se koplingene. Jeg synes opplegget du skisserer virker interessant og gjennomførlig. Som deg tenker jeg at mange ungdommer liker å lese om engasjerende, brennbare temaer som angår dem, og også gjerne drøfte dem i tilknytning til lesinga.
Å ha en form for førlesingsøkt der en tenker fritt med grunnlag i en tittel og/eller ei forside, er noe som kan fungere godt. Bare tittelen vil muligens føre tankene til helt andre ting enn det romanen dreier seg om, men fantasifulle elever vil kanskje komme på at uttrykket kan forstås billedlig, altså om et menneske. Framsida av romanen peker på sin side nokså tydelig mot eningsfeltet i romanen.
Det er klart at konsentrert høytlesing av hele romanen vil ta noe tid, så det er vel mulig at visse justeringer tidsmessig og mht. rekkefølge av aktivitetene kan komme på tale. Blant annet kan lesestopp med refleksjon, notering og samtale to og to være en mulighet til variasjon. Men slik er det jo alltid med undervisningsopplegg; de må tilpasses og justeres. Viktigere er oppgavene og aktivitetene, som jeg synes gir mening. Det er veldig fint at du er bevisst på det formmessige med teksten; dette har lett for å forsvinne i arbeid med skjønnlitteratur, er mi erfaring. Iallfall er studenter langt mer bevisst på tematikk enn på form i tekster. Mht. form har du gode forslag, som også er i tråd med læreplanen. Kanskje kunne du også stille et åpent spørsmål der elevene utfordres til å finne formgrep på egen hånd, hva de legger merke til som er særlig karakteristisk. Kanskje finner de da noe originalt som ikke vi som lærere har tenkt på.
Også gode ideer til skriveoppgaver, og lenka du har til SKAM er relevant.
Vennlig hilsen
Svein Slettan
Hei Silje.
Jeg kan ikke si meg mer enig i at høytlesning, også i ungdomsskolen, er noe en bør prioritere og løfte høyt! Desto mer viktig er det, da all forskning peker på at ungdomskoleelever leser betydelig mindre enn barneskoleelever gjør, og at de sakker akterut i leseprestasjoner.
Lille ekorn har foruten å være en lettlest og spennende bok, også det viktige aspektet med seg i å ta opp et viktig tema.
At du har valgt å presentere boka som mer enn en høytlesningsbok, synes jeg er fornuftig. På grunnlag av Lille ekorn, kan en komme inn på et vanskelig tema som nettvett og overgrep er.
Jeg synes at ditt undervisningsopplegg er godt og variert. En vil på denne måten få frem historien i boka, samtidig som en kan knytte det opp til dagsaktuelle saker for elevene. Klippet med Skam går rett inn i ungdommens mediehverdag, og gir dermed boka enda større aktualitet for ungdommen.
I og med at kunnskapsløftet så sterkt løfter frem hvilken kompetanse elevene skal tilegne seg, forsvarer dette enda sterkere hvorfor Lille ekorn er en god bok å lese for, og sammen med elevene.
Det er derimot viktig at en ikke alltid skal snakke i hjel tekster, men at historier bare kan få synke inn og berøre den enkelte.
Takk for god lesning!
Hilsen Anita
Hei Silje.
Å bruke en og samme bok som utgangspunkt for undervisningsopplegg i ulike fag tenker jeg må jo være veldig fordelaktig, da det skaper den røde tråden som du skriver om.
At man kan lese, også for ungdomsskoleelever, bare for kosens skyld er jeg helt enig i at man burde kunne gjøre, men måten du har knyttet kompetansemål opp mot oppleggene dine viser at det godt kan forsvares faglig også.
For meg som ikke jobber i skolen var dette interessant lesning, og jeg tenker at vi på utsiden av skolesystemet kanskje ofte tar for gitt alt arbeid, omtanke og innsats som ligger bak undervisningen elevene får.