Blant oss studenter, finnes det sikkert ulike grunner og motivasjon for å ta studiet Skolebibliotekkunnskap 1. Her er mine 10 gode grunner for at jeg valgte å ta dette studiet:

1. For det første hadde jeg lyst. Forrige skoleår tok jeg Skolebibliotekkunnskap 2, og fikk da lyst til å lære enda mer.
2. For å lære mer om det å drifte et skolebibliotek. Jeg overtok nemlig ansvaret for skolebiblioteket på jobb nå i høst, og trenger dermed all den kunnskapen jeg kan få. Pga. oppussing ble biblioteket pakket ned i kasser før jeg overtok det. Så nå kan jeg begynne litt fra «skretsj». Ideelt sett skulle jeg hatt Skolebibliotekkunnskap 2 før jeg overtok skolebiblioteket. Men jeg velger å se på det som learning by doing 🙂
3. For å lære hvordan man kan ta i bruk et skolebibliotek som en pedagogisk arena. Jeg vil så gjerne at skolebiblioteket vårt skal tas enda mer i bruk enn det har vært til nå. At det skal bli et sted hvor det skjer mer enn kun utlån av bøker.
4. Øke den litterære kompetansen min på barne-og ungdomslitteratur. Dette var en av hovedgrunnene til at jeg tok Skolebibliotekkunnskap 2 forrige skoleår. Fordi jeg er norsklærer, og ville få enda mer faglig tyngde i litteratur. Jeg tenkte også at det kunne komme til nytte om jeg en gang skulle bli skolebibliotekar. Det ble plutselig mer relevant enn jeg trodde for ett år siden.
5. For å få et spark bak til å få lest mer barne-og ungdomslitteratur igjen. Spesielt ungdomslitteratur siden jeg jobber på ungdomsskole. Studielesing, rettearbeid og små barn har dessverre bidratt til mindre skjønnlitterær lesing de siste årene.
6. For å bli bli mer oppdatert på hva de unge leser. Jeg føler meg litt mer komfortabel på å kunne anbefale litteratur til ungdom etter at jeg tok Skolebibliotekkunnskap 2. Så håper den tryggheten vil fortsette å øke i løpet av dette året.
7. For å være en del av et fellesskap med andre som har samme interesser, og som allerede kanskje har erfaring og tips til det å drive et skolebibliotek.
8. For å videreutdanne meg. Jeg merket veldig forskjell på da jeg studerte forrige skoleår, kontra da jeg studerte før jeg begynte å jobbe som lærer. Nå som jeg har jobberfaring, tilegner jeg fagstoffet på en annen måte.
9. For å få flere studiepoeng, og bli adjunkt med opprykk. Kan ikke komme helt unna at noe av motivasjonen ligger i det å bli adjunkt med opprykk. Synes det er viktig å øke min kompetanse i ei tid der det er fokus på videreutdanning av lærere, og hvor de nyutdannede kommer med master.
10. Til slutt kanskje ett av de viktigste punktene. Jeg vil lære mer om hvordan jeg kan bidra til å utvikle mer leseglede hos barn og unge. Jeg har så tro på at lesing er viktig i skolen. Håper samtidig å få flere tips til hvordan flere gutter kan bli glad i å lese.

Ble litt mer jobb nå i oppstarten enn jeg hadde tenkt! Men ser på det som en fin mulighet til å lage det på min måte 🙂 Foto: Silje Bøen

Så når det gjelder hvor jeg kan utvikle kompetansen min under dette studiet, føler jeg mine 10 grunner uttrykker alle de tre hovedtemaene som vi skal lære om i Skolebibliotekkunnskap 1. Men med mest vekt på pedagogisk bruk av skolebiblioteket, og litteraturkunnskap.

Når jeg leser ei novelle, går tankene fort til skole, og analysering. Så første gang jeg leste novella Fotografiet av Tormod Haugen, må jeg innrømme at jeg leste med lærerbriller. Hvordan hadde denne vært å bruke i undervisning, og da på ungdomsskolen? Men helt ærlig, og litt flaut, så var min første tanke at jeg ikke ville turt å lese den for en klasse. Hvorfor? Det skal jeg komme tilbake til når jeg ser på novellas form og tematikk. I forhold til form, velger jeg å fokusere på kun ett sjangertrekk ved novellesjangeren. Jeg tar ellers som utgangspunkt at du som leser, også har lest novella.

Fotografiet er en del av novellesamlinga: «Hva skjedde med Miriam”

Fotografiet er ei novelle som passer til mange av de typiske sjangertrekkene til ei novelle. Se sjangertrekk til novelle her . Ett av de typiske sjangertrekkene ved novelle, er at leseren må lese mellom linjene, eller at det er åpne rom.  At leseren kan være med på å fylle inn sin historie, og drive meddiktning. Det synes jeg at denne novelle åpner for. For jeg satt igjen med ganske mange spørsmål, og undring da jeg leste novella første gang. Selv også etter å ha lest den flere ganger. Jeg begynte også å lage min egen historie. For hvem er for eksempel denne Petter fra bildet på veggen?

Min første tanke var at faren til Miriam vet hvem han er, selv om han sier til henne at personen på bildet er ukjent: “Jeg skjønner ikke hvorfor dette bildet henger her. Det er ingen i vår familie. For meg er de fullstendig ukjente. Vi må se å få det fjernet”. For det høres rart ut at det skal henge et bilde på veggen uten at faren/foreldrene til Miriam vet hvem som er på bildet. Jeg tenkte til og med at det kanskje var en avdød bror av faren, men som han ikke vil la seg være bekjent av. Kanskje hadde han en bror som brøt ut av familiens rammer, og dermed ikke blir snakket om. ”Det er kjærligheten som setter meg fri. Da kan jeg gå ut av bildet, og bli den jeg var og egentlig er, utenfor alle de kravene som ble stilt til meg”, sier Petter i novella. Samtidig er det flere ting i novella som ikke passer til denne tanken. Så egentlig hadde jeg slått fra meg den tanken og tenkt at det var litt for fantasifullt. Men jeg synes likevel den var verdt å nevne.

For det er nettopp slike tanker som gjør meg usikker på om jeg hadde turt å ta den med inn i et klasserom. Hva om jeg har tolket den helt feil? Hva om jeg ikke har forstått den? Samtidig, er ikke det noe av det som egentlig kan være spennende med novellesjangeren? At det kan være mer rom for undring i ei novelle? Jeg tenkte også at denne novella hadde det vært gøy å diskutere med noen andre. Ser for meg at det kunne vært interessant å ha en litterær samtale med elevene om denne teksten. Høre hvordan de tolker den. Da er det kanskje en grei erfaring å ha en fantasifull tanke om historien bak historien. Kanskje er jeg mer åpen for for at elevene skal få rom til å tenke fritt. Når det er så pass mye vi uansett ikke får vite, og fasiten ikke like klar. At de kan tør å komme med sine tolkninger, uten å føle at de må komme med et forhåndsbestemt fasitsvar. For jeg tenker at det for eksempel er ulike måter å tolke og se for Petter.

En annen måte jeg tenker Petter på, er knytta til det jeg også tenker kan være tematikken i novella, nemlig forventninger, og det å føle seg låst. Eller det å bli sett for den man er. At Petter er et bilde på Miriams indre stemmer. På den ene siden har ho det trygt hjemme, samtidig er det en stemme i henne som ønsker å bryte ut. Bryte ut av hjemmet, og rammene hun har i livet sitt. Det å føle seg låst av noen plikter og forventninger. Miriam opplever forventninger fra foreldrene. Forventninger om at hun må bli med i selskapene, og farens holdninger om hvordan en kvinne skal være. I tillegg har ho usikkerheten om foreldrene faktisk er glad i henne. ”Miriam var usikker. Hun elsket foreldrene, men hun trodde ikke de elsket henne like høyt tilbake”.

Selv om novella er lagt 100 år tilbake i tid, tror jeg likevel det er gjenkjennbart for ungdommer. At de kan kjenne seg igjen i at det forventes noe av dem. Kanskje noen også føler de må passe inn på en spesiell måte, låst i ei ramme. Så på den måten kan novelle fint appellere til ungdomsleseren. Men ikke sikkert de klarer å se det helt på egen hånd. Kan være noen vil henge seg opp i at en del ting er gammeldags. Som farens mening om at piker skulle forberede seg på mann, hjem og barn. Så det kan være enda en grunn til at den kan passe å lese sammen i en klasse. En annen grunn til at den kan appellere til en ungdomsleser, er at den hører til fantastisk litteratur, som gjerne fenger en del lesere. I Fotografiet blir du utfordret i hva som er virkelig eller ikke, som er et kjennetegn med fantastisk litteratur. Tror ikke jeg ville lest den for noen yngre enn ungdomsskolen. Til det tror jeg at det er for mange åpne rom for leseren å fylle.

Jeg kunne egentlig lagd ei lang lista om de åpne rommene. Ikke bare om Petter, men også om avslutninga. Eller balansen mellom det realistiske og fantastiske.  Så dermed ender jeg med å tenke at denne novella hadde det vært gøy å lese og samtale med andre om, og kanskje ikke minst elever. Denne novella har motivert meg til å tørre å bruke noveller i undervisning, selv de jeg nødvendigvis ikke skjønner fullt ut. Eller hva tenker du?

Høytlesning av bøker i skolen, forbinder jeg med barneskole og lunsjtid. Eller man leser fordi man har lyst, og tid. En spesiell ro over klassen. En felles opplevelse. Men så kommer ungdomskolen. Alt mulig annet man skal ha tid til. Ting man skal rekke før heldags. Karakterer skal settes. I tillegg er man redd det skal være vanskelig å finne en bok alle liker. Elevene kommer til å kjede seg. Mange unnskyldninger til å ikke ha tid til det. Men jeg synes man bør ta seg tid til det. Jeg vil derfor komme med et forslag hvordan kan man kan bruke en skjønnlitterær bok i undervisning i ungdomsskolen. Så først litt om boka.

Lille Ekorn

Boka undervisningopplegget skal legges opp til er ”Lille ekorn” skrevet av Linn T.Sunne. Men flere av forslagene kan så klart også benyttes til andre bøker.

I ”Lille ekorn” møter vi Aurora som er 14 år, og er en av de beste spillerne på håndballaget. Så god at ho etter hvert blir tatt ut på kretslaget. En av de som synes ho er flink, er treneren Gaute. Gaute som også er far til ei av jentene på laget, og som går i klassen til Aurora. Aurora klarer ikke bli forelsket, men så begynner Gaute å sende meldinger. Er det ikke litt rart å få meldinger av treneren? Men etter hvert begynner ho å like det…

Forsida til boka

 Boka har korte kapitler, enkelt og muntlig språk, uttrykk ungdommer vil kjenne seg igjen i, og det er en god fremdrift i boka. Hopper fort i tid, og går litt i dybden på det som er viktig. Mange dialoger, så det er lett å leve seg inn i det.

Boka tar opp tema og vanskeligheten rundt SMS, og seksuelle overgrep. Boka kom ut i 2012, og siden den gang har det vært en eksplosjon i sosiale medier, og ulike måter å være i kontakt med hverandre på. Boka egner seg godt til å ta opp denne tematikken i ungdomsskolen. Noen kan kanskje mene at det er tøft tema å ta felles i en klasse, men kan da vise til Sylvi Penne som konstaterer at ungdomsleseren vil at litteraturen skal ligne det virkelige livet og stemme med det de selv har erfart. Men de vil også lese om død og alvorlig sykdom, katastrofer og tragedier. Temaet egner seg til også til å jobbe tverrfaglig.

Undervisningsopplegg

Jeg ville lest denne på våren på 9.trinn, og hatt det parallelt når naturfag har temaet ”Sex og samliv”. Da kan opplegget knyttes til kompetansemål i både norsk, og naturfag (se hvilke helt til slutt i innlegget). Jeg vil vise at det går an å ha ei bok som utgangspunkt for flere arbeidsmåter. I tillegg vil jeg også at det skal være en rød tråd i undervisningen for elevene. Derfor ender undervisningsopplegget med forslag til oppgaver man kan ha på heldags/fagdag i norsk.

Jeg har lagt opp til fem skoletimer, med det kan med fordel brukes flere timer, eller færre. Det kan læreren selv tilpasse. Her er det bare lagd et grovt forslag. Hvis man vil bruke lengre tid, kan man for eksempel gjøre flere skriveoppgaver underveis, eller bruke mer tid på å samtale om boka. Jeg tror det er viktig at man er litt fleksibel, og bruker tid der elevene lar seg engasjere.

Time 1: Oppstart

Leselogg

1. Skriv boktittelen på tavla. Elevene får 1 minutt på å skrive hva de tror boka kommer til å handle om.
2. Vis fremsida av boka. Elevene får 1 minutt til å skrive hva de nå tror boka vil handle om.
3. Les på baksiden av boka. Elevene får 1 minutt til å skrive hva de nå tror boka vil handle om.

Målet er å skape noen forventninger om boka, og man kan også snakke om hvordan forfatteren kan benytte seg av omslaget (forside og bakside) til å fange leserens oppmerksomhet. Ta en liten runde i klassen for å høre hva de har skrevet på de første punktene. (Har man i tillegg hatt om sammensatte tekster, kan man ha en egen time til bare å analyse omslaget til boka).

4. Høytlesning av boka.
5. La elevene få litt tid til å skrive et kort sammendrag av hva som har skjedd, og hva de tror kommer til å skje videre.

Elevene kan gjerne ha en egen skrivebok/dokument hvor de samler alt arbeide med boka.

Time 2 – Høytlesning

Tenker det er fint om en (eller flere) av timene kan ha mest fokus på høytlesning. Nettopp fordi det er noe som gjerne blir gjort lite av i ungdomsskolen, men som elevene ofte synes er en fin opplevelse. Noe er kanskje redd for at det ikke vil interessere alle, og da kanskje bli uro. Min erfaring er at elevene aldri har sittet så stille som de timene vi har hatt høytlesning.

Til slutt kan man gjerne avslutte leseøkta med å skrive et kort sammendrag av hva som har skjedd, og hva de tror kommer til å skje videre.

Time 3 – Språklige virkemidler

1. Samtale rundt språket og språklige virkemidler i boka. I stedet for høytlesning, kan elevene selv få lese videre et utdrag fra boka, og finne eksempler på:
   1. Metaforer/symbolbruk
   2. Bruk av ungdommelige uttrykk
   3. Skildring (hvordan utvide øyeblikket)
2. Samtale om boktittelen. Hvorfor blir Aurora kalt for Lille ekorn?

Time 4 – Seksuelle overgrep/grenser

1. Høytlesning
2. Samtale/diskusjon med elevene.
   1. Hva er definisjonen på seksuelle overgrep? Er det et seksuelt overgrep dersom det ikke har vært noe fysisk kontakt? Hva er greit å skrive på SMS/andre medier? Hvor går grensen til hva en trener kan si/gjøre?
   2. Kan snakke generelt om faren med sosiale medier.

Seksuelle overgrep kan være følsomt tema, og noen kan som sagt være redd for å snakke om det med klassen. Men da tenker jeg at en bok kan være et godt utgangspunkt for en samtale. Det kan også knyttes til den populære tv-serien SKAM, som fikk mye skryt for å ha tatt opp temaet med seksuelt overgrep. Se link til klipp her: http://skam.p3.no/2016/05/19/trussel/

Selv om det er satt opp en time her, kan det gjerne brukes mer tid på. Eller at man passer på å ha det samtidig som det blir tatt opp i naturfagundervisningen.

Time 5 – Høytlesning/avrunding

Les ferdig boka. La elevene få skrive ferdige et handlingsreferat av boka, så de har det hvis de trenger å repetere mot heldags/fagdag i norsk.

Noen forslag til skriveoppgaver på heldags/fagdag i norsk:

• Lag en personskildring av Aurora.
• Forestill deg at du er venninne med Aurora, og får vite underveis at hun skriver melding med treneren. Hva ville du rådet henne til å gjøre. Skriv utfyllende.
• I boka ”Lille ekorn” trør treneren over ei grense. Skriv en tekst der grenser er et tema.
• Skriv et leserinnlegg der du sette fokus på grenser og sosiale medier.
• Skrive en bokanmeldelse av boka.

Til slutt må jeg må bare få sagt at jeg synes fint man kan lese for kun ”kosens” skyld, og uten noen store faglige mål. Men siden man som lærer ofte er opptatt av alle kompetansemål man skal i gjennom, var opplegget denne ganga laget med tanke på det. Lykke til 🙂

Her er aktuelle kompetansemål til undervisningsopplegget:

Norsk

Muntlig kommunikasjon

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

Skriftlig kommunikasjon

• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

• gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster

https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn

Naturfag

Kropp og helse

• formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort

https://www.udir.no/kl06/NAT1-03/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn