For å fremstå som en profesjonell lærer ligger nøkkelen i; god klasseledelse som fremmer læring for elevene og et godt samarbeid med både kollegaer og foreldre.

For å fremstå profesjonell for elevene mine har jeg et ansvar for å skape gode læringsfremmende timer. Jeg har et ansvar for å være en rettferdig og for å tilpasse undervisningen for elevene. God klasseledelse er et fundament for å fremstå profesjonell for elevene.

For å fremstå profesjonell for kollegaer er et godt samarbeid fundamentalt. Jeg skal sørge for at jeg bidrar til at lærere både får enkel- og dobbeltkretslæring (Argyris og Schön).  Her er det å kunne stille spørsmål til blant annet skolens ”skolekode” viktig. Det er viktig å kunne gjøre både små, men også større justeringer. Dette skal skje gjennom felles refleksjon der jeg som profesjonell skal komme med det jeg har. Jeg liker også en av Senges fem disipliner som er viktig for utvikling av en lærende organisasjon; evne til å være visjonær og realistisk på samme tid. 

Tilslutt vil jeg si at for å fremstå som profesjonell for foreldre vil det si at jeg har et godt skole-hjem samarbeid. Min jobb er å informere og dele mine observasjoner og tanker om barnets teoretiske, sosiale og emosjonelle utvikling. Jeg har også et ansvar om å bevisstgjøre foreldre om hvor viktig deres engasjement til skolen er for deres barn. 

God klasseledelse tenker jeg er å kunne styre elevene til å oppnå sine mål  ved at man har et godt forhold som fundament. I følge Hattie (2009) kjennetegnes lærerkompetansene med stor effekt på læring som; klare standarder for god undervisning, håndtering av uro og bråk, lærerens ledelse, tydelighet og struktur i  undervisningen og en god relasjon mellom elev og lærer. Alle disse kjennetegnene er jeg enige om har stor betydning for å oppnå god klasseledelse. Jeg syntes det er viktig å presisere at god klasseledelse er viktig fordi vi skal lære elevene noe. Poenget er ikke å få elevene til å være så stille som mulig, men å kunne gi så gode forutsetninger for læring som mulig. Alle disse kompetansene er avhengig av hverandre og er forutsetninger for læring.

Med begrepet ”samarbeid i team” tenker jeg å ta utgangspunkt i hvordan kunnskap utvikles i samarbeid mellom kollegaer/team ifølge Wells sirkulære kunnskapssykluser. Dette går ut på at endring av praksis og læring skjer ved at man utvikler en fellesforståelse gjennom å respondere på hverandres bidrag. Innsikt er altså et resultat av kollektiv kunnskapsbygging. Dette er jeg enig med fordi jeg har selv erfart og hørt fra erfarne lærere at det å kunne snakke sammen med andre lærere og dele tanker, ideer og utfordringer er noe av det de setter mest pris på. Som lærer står man mye sterkere dersom man har et godt samarbeid i team, der man kan lære av hverandre og sammen komme fram til løsninger. For det første slipper man å bære alle byrdene/utfordringene alene, og for det andre vil man få ny kunnskap som man selv ikke har.

Engelsk:

I mine undervisningsøkter ønsker jeg alltid å få til en tilpasset, motiverende og variert time. Til å begynne med ville jeg gjerne ha startet med brainstorming, med utgangspunkt om dagens tema. Dette ville jeg ha gjort ved bruk av illustrasjoner, musikk eller et åpent spørsmål som åpner opp for interesse for temaet. Jeg ønsker alltid å ta i bruk elevenes bakgrunnskunnskaper slik at de best mulig kan knyttet den nye læringen til noe inn forbi deres egen verden.  Jeg ville også eventuelt presentert ukas eller timens mål.

Etter dette ville jeg ha variert timen ved å ha de grunnleggende ferdighetene i fokus (Kunnskapsløftet, 2006: 34). Som lærer bør man bruke så mye engelsk som mulig, men man bør tilpasse engelsken til elevenes nivå. I Engelskfaget er det utrolig viktig at elevene trener på å lese, skrive og snakke engelsk. For å trene skrive ferdighetene ønsker alltid at elevene skal ha en ordbok tilgjengelig mens de skriver. For å trene på lesing er korlesing, ekkolesing og rollespill gode metoder. Rollespill, samarbeidsoppgaver og lytteoppgaver er også godt egnet for å trene muntlige ferdigheter. Utfordringen blir å finne materielle som er inne forbi deres utviklingssone, samtidig som det vekker interesse.

Jeg ønsker at timen min skal holde en ”rød tråd”, samtidig som jeg viser åpenhet og tar elevenes bidrag på alvor. Jeg ønsker å avslutte timen med en liten tilbakemelding om hvordan timen har gått, oppsummering av hva de har fått lært og jobbet med. Tilslutt vil jeg vurdere om elevene har nådd målet for timen. Deretter kan jeg planlegge videre, og tilpasse undervisningen til den enkelte ved å ha observert elevene enkeltvis i løpet av timen.

I løpet av årene på lærerstudiet har jeg forstått at det å være lærer handler om å la elevene utvikle sine faglige og sosiale ferdigheter.

Faglig brenner jeg for fagene jeg har valgt. Engelsk blant annet er et fag som jeg syntes er utrolig spennende, samtidig som jeg ser at elevene kan nyte godt av det. Engelsk er et verdensspråk, noe som betyr at ressursene som lærer innenfor dette faget er enormt. Min visjon er at skolen skal bli et spennende og lærerikt sted. Jeg ønsker å skape nysgjerrighet og at elevene skal se at det de lærer er meningsfylt og relevant. Jeg tror at mitt engasjement og min personlig interesse for faget vil smitte over på elevene, samtidig som jobben for meg blir lettere, i og med at jeg trives med faget.

Sosialt brenner jeg for å være en lærer som gjør en forskjell for hver enkelt elev. Jeg ønsker å være en lærer som sikrer barn en trygg og god oppvekst.. En av mine sosiale visjoner for skolen er å skape en inkluderende skole. Med det mener jeg at jeg som lærer vil ta hensyn til enkeltelever og prøve på mest mulig måte å møte dem der de er. Jeg ønsker å være en lærer som tenker muligheter, der andre ser begrensninger. For å skape en inkludere skole tror jeg at en som lærer må tilpasse undervisningen. Med det mener jeg å konkret variere timene, lærestoff og metoder. Samtidig må en ha en helhetlig forståelse om at alle elever er forskjellige, og at det ikke nødvendigvis er de som må tilpasse seg, men skolen som helhet.

Velkommen til home.uia.no.