
{"id":130,"date":"2020-03-23T13:27:33","date_gmt":"2020-03-23T12:27:33","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/?p=130"},"modified":"2020-03-24T11:09:31","modified_gmt":"2020-03-24T10:09:31","slug":"luridiumstyven-av-bobbie-peers","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/2020\/03\/23\/luridiumstyven-av-bobbie-peers\/","title":{"rendered":"Luridiumstyven av Bobbie Peers"},"content":{"rendered":"<div id=\"attachment_134\" style=\"width: 207px\" class=\"wp-caption alignright\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-134\" class=\"wp-image-134 \" src=\"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/Luridiumtyven.jpg\" alt=\"\" width=\"197\" height=\"278\" \/><p id=\"caption-attachment-134\" class=\"wp-caption-text\">Bilde: Aschehoug<\/p><\/div>\n<p>Med denne boka debuterte Bobbie Peers som forfatter. Han er ogs\u00e5 en prisvinnende filmregiss\u00f8r, manusforfatter og illustrat\u00f8r. <a href=\"https:\/\/aschehoug.no\/luridiumstyven\"><em>Luridiumstyven <\/em><\/a>ble utgitt i 2015 og er den f\u00f8rste boka i en fantasyserie med forel\u00f8pig fem b\u00f8ker der vi f\u00f8lger tolv\u00e5ringen William Wenton, verdens beste kodeknekkere.<\/p>\n<p><em>Luridiumstyven<\/em> er b\u00e5de en fantastisk og en science fiction fortelling og har ogs\u00e5 trekk fra thriller- og mysteriefortellinger. Slik som hybridskapningene vi m\u00f8ter i boka, kan man si at selve boka er en hybrid n\u00e5r det gjelder sjanger. Lykke Guanio-Ulurus definerer den som en science-fantasy-bok.<\/p>\n<p>Jeg skal fokusere p\u00e5 det fantastiske i <em>Luridiumstyven<\/em> og se hvilken funksjon det har for tematikken og hvordan det preger formen.<\/p>\n<p>Det som er typisk for fantastisk litteratur er at handlingen er delvis lagt til en magisk eller sekund\u00e6r verden og at vi f\u00f8lger en helt som har et oppdrag. Det er ofte viktig med en reise fra det kjente og trygge og det ukjente og farlige. I <em>Luriumstyven<\/em> er Institutt for posthuman forskning den sekund\u00e6re verdenen og William, som er helten, har som oppdrag \u00e5 finne bestefaren sin og finne ut hva som skjedde med Abraham Talley, antagonisten. Reisen er fra hjemme i Norge til Institutt for posthuman forskning og under jorden i London.<\/p>\n<p><em>Luridiumstyven<\/em> kan sees p\u00e5 som det Farah Mendlesohn kaller for \u201dportal- og oppdragsfantasy\u201d. William er fraktet hjemmefra i prim\u00e6rverdenen til instituttet i sekund\u00e6rverdenen og f\u00e5r et oppdrag. Samtidig har fortellingen ogs\u00e5 trekk fra det hun kaller for \u201dinntrengingsfantasy\u201d der det fantastiske plutselig dukker opp i prim\u00e6rverdenen, som den mekaniske billen og monsteret som plutselig dukker opp hjemme hos William.<\/p>\n<p>En tematikk som er typisk for fantasyb\u00f8ker er kampen mellom det gode og det onde, og <em>Luridiumstyven<\/em> er intet unntak. Mens jeg leste boka var det lett \u00e5 se paralleller til fantasyklassikere, s\u00e6rlig til <em>Harry Potter-<\/em>b\u00f8kene. I fantastisk litteratur er det typisk at motstanderen er n\u00e6rmest uovervinnelig og har onde tjenere. Helten ser i f\u00f8rste omgang ut som en alminnelig person, har venner og en gammel mann eller kvinne som hjelper og har magiske krefter.<\/p>\n<p>Hovedpersonen i <em>Luridiumstyven<\/em> er William, en tolv \u00e5r gammel gutt som ikke passer inn blant jevnaldrende har en lidenskap for kodeknekking. Williams f\u00f8lgesvenn og hjelper gjennom fortellingen er Iscia, en jente han m\u00f8ter p\u00e5 instituttet for posthuman forskning. Her kan vi igjen se en parallell til Harry Potter. Gammel-mann eller gammel-kvinne-figuren er, i motsetning til Humlesnurr for Harry Potter og Gandalf for Frodo, ikke s\u00e5 tydelig i <em>Luridiumstyven<\/em>. Man kan spekulere p\u00e5 om Fritz Goffmann og Benjamin Slapperton, de to lederne av Instituttet, kan v\u00e6re slike figurer. Kanskje kommer de til \u00e5 ha en viktigere rolle i de neste b\u00f8kene? Eller kommer bestefar til \u00e5 ta p\u00e5 seg rollen?<br \/>\nN\u00e5r det gjelder heltens magiske evner, kommer science fiction-siden av <em>Luridiumstyven<\/em> inn i bildet. I starten av fortellingen leser vi at n\u00e5r han skal l\u00f8se en kode, f\u00e5r han varme prikkinger i magen som sprer seg i kroppen. Hans evne kan oppfattes som magisk, men mot slutten av fortellingen f\u00e5r leseren vite samtidig som William at han faktisk er 49% luridium, alts\u00e5 en kyborg. Etter en alvorlig trafikkulykke da han var tre og et halvt \u00e5r gammel fikk han alvorlige ryggrads- og hjerneskader og ville ha d\u00f8dd om ikke bestefaren hadde gitt ham luridium. Det magiske her er avansert teknologi.<\/p>\n<p>Skurken i <em>Luridiumstyven<\/em> er Abraham Talley, en 150 \u00e5r gammel mann som n\u00e6rmest er ud\u00f8delig fordi luridium, et flytende intelligent metall, har tatt over kroppen hans. Han jakter p\u00e5 William for \u00e5 f\u00e5 tak i mer luridium. Parallellen til Sauron i <em>Ringenes herre<\/em> og Voldemort i <em>Harry Potter<\/em> er \u00e5penbar. Talleys tjenere er gammel kyborgdame, som f\u00f8lger etter William i T-banetunnellene under London og villsvinroboten som William tiner opp ved et uhell.<\/p>\n<p>Fantastiske fortellinger skaper en mulighet til \u00e5 reflektere over etisk tematikk, for eksempel hva som er godt og ond, hva som er rett og galt, og de valgene vi tar. I en skolesituasjon kan <em>Luridiumstyven<\/em> f\u00e5 i gang diskusjoner om det. Man kan ta f. eks. utgangspunkt i valget bestefar tok for \u00e5 redde William? Han gjorde det motsatte enn det han og Instituttet hadde kjempet mot. Var det rett eller galt? Vi kan ogs\u00e5 reflektere rundt at ting ikke alltid er slik som de ser ut eller slik man tror.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Formen i <em>Luridiumstyven<\/em> er preget av det fantastiske, s\u00e6rlig spr\u00e5ket og humoren. Generelt sett er spr\u00e5ket ganske enkelt, men det er rikelig med nyord og kreative formuleringer som illustrert i bildet. Peers skaper dermed et eget spr\u00e5klig univers.<\/p>\n<div id=\"attachment_136\" style=\"width: 269px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-136\" class=\"wp-image-136\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/nye-ord-300x300.jpg\" alt=\"\" width=\"259\" height=\"259\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/nye-ord-300x300.jpg 300w, https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/nye-ord-150x150.jpg 150w, https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/nye-ord-50x50.jpg 50w, https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/nye-ord-400x400.jpg 400w, https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/nye-ord.jpg 500w\" sizes=\"(max-width: 259px) 100vw, 259px\" \/><p id=\"caption-attachment-136\" class=\"wp-caption-text\">Bilde: eget bilde<\/p><\/div>\n<p>Humoren er preget av det fantastiske. En snakkende d\u00f8r som klager over hodepine n\u00e5r folk banker for hardt, som kan snakke tullete eller sl\u00e5 seg vrang n\u00e5r William kommer for sent tilbake til soverommet sitt. Barten til Benjamin Slapperton som hopper ned p\u00e5 skrivebordet. \u201dVeldig praktisk s\u00e5 lenge den oppf\u00f8rer seg, men den kan v\u00e6re litt rampete av og til\u201d sier han til en forbauset William.<\/p>\n<p>Hovedkonflikten og vendepunktene er ogs\u00e5 preget av det fantastiske. Mye er knyttet til selve luridiumet, som er et fantastisk element. Rundt h\u00f8ydepunktet i tunnelene og en grotte under Victoria station i London er det mye fantastikk, f. eks. det sterke bl\u00e5 lyset som pulserer i fjellveggene, robotene og kyborgene og de enorme beholderne som inneholder nedfrossete skapninger og bestefar. Luridiumet i Williams kropp virker p\u00e5 en mye mer intensiv m\u00e5te en det hadde gjort f\u00f8r. Det hjelper ham \u00e5 knekke koder for \u00e5 komme gjennom l\u00e5ste porter og William opplever en slags \u00e5penbaring: \u201dSelv om han ikke kunne forklare det, s\u00e5 forsto han plutselig hva luridium var. Og hvordan man kunne bruke det til godt eller ondt.\u201d<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div id=\"attachment_138\" style=\"width: 256px\" class=\"wp-caption alignleft\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-138\" class=\"wp-image-138 \" src=\"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/Bukslukerprisen-Bobbie-Peers-300x274.jpg\" alt=\"\" width=\"246\" height=\"226\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/Bukslukerprisen-Bobbie-Peers-300x274.jpg 300w, https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/Bukslukerprisen-Bobbie-Peers-768x701.jpg 768w, https:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/Bukslukerprisen-Bobbie-Peers.jpg 1000w\" sizes=\"(max-width: 246px) 100vw, 246px\" \/><p id=\"caption-attachment-138\" class=\"wp-caption-text\">Bilde: egen collage med bilder fra Bokslukerprisen<\/p><\/div>\n<p><em>Luridiumstyven<\/em> vant ARKs barnebokpris i 2015 og <a href=\"https:\/\/bokslukerprisen.no\/tekst\/luridiumstyven\/\">Bokslukerprisen 2016\/17<\/a>. Det som kjennetegner disse to prisene er at juryen best\u00e5r av mellomtrinnelever. P\u00e5 <a href=\"http:\/\/ungebokbloggere.blogspot.com\/2016\/03\/luridiumstyven-av-bobbie-peers.html\">Ungebokbloggere<\/a> kan man lese bokanmeldelser fra 5.-7. klassinger, alle med terningkast 5 eller 6. Det er ingen tvil om at <em>Luridiumstyven<\/em> appellerer til barneleseren, ikke bare her i landet, men ogs\u00e5 internasjonalt. Boka er oversatt til forel\u00f8pig 38 spr\u00e5k og har stor suksess ogs\u00e5 utenfor Norge.<\/p>\n<p>Hva gj\u00f8r at <em>Luridiumstyven<\/em> appellerer til barneleseren? Boka tilbyr en ung heltefigur barneleseren kan identifisere seg med. Han er like gammel som m\u00e5lgruppa, de fleste barn har et tett forhold til teknologi gjennom daglig bruk av diverse dataverkt\u00f8y, og noen vil identifisere seg med William fordi de ogs\u00e5 f\u00f8ler seg utenfor p\u00e5 skolen. <em>Luridiumstyven<\/em> kan tilfredsstille barnas behov for spenning gjennom konflikten mellom godt og ondt, flukt og forf\u00f8lgelse, spesielt i andre delen av boka, overraskende hendelser og mange cliffhangers. Jeg tror at spr\u00e5ket og humoren ogs\u00e5 spiller en rolle i hvordan <em>Luridiumstyven<\/em> appellerer til barneleseren. <em>Luridiumstyven<\/em> har blitt kritisert av noen voksne p\u00e5 grunn av et fattig spr\u00e5k og at karakterene ikke utvikler seg. Men boka vekker engasjement hos barneleseren. Den skaper leselyst og leseglede, og det er det viktigste!<\/p>\n<div id=\"attachment_132\" style=\"width: 727px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-132\" class=\"wp-image-132 \" src=\"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/files\/2020\/03\/flere-oversettelser.jpg\" alt=\"\" width=\"717\" height=\"131\" \/><p id=\"caption-attachment-132\" class=\"wp-caption-text\">Bilde: egen collage med bilder fra ulike internet kilder<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Med denne boka debuterte Bobbie Peers som forfatter. Han er ogs\u00e5 en prisvinnende filmregiss\u00f8r, manusforfatter og illustrat\u00f8r. Luridiumstyven ble utgitt i 2015 og er den f\u00f8rste boka i en fantasyserie med forel\u00f8pig fem b\u00f8ker der vi f\u00f8lger tolv\u00e5ringen William Wenton, &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/2020\/03\/23\/luridiumstyven-av-bobbie-peers\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2448,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2448"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=130"}],"version-history":[{"count":29,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":190,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130\/revisions\/190"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=130"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=130"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=130"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}