{"id":242,"date":"2020-12-03T15:03:49","date_gmt":"2020-12-03T14:03:49","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/?p=242"},"modified":"2020-12-03T15:03:49","modified_gmt":"2020-12-03T14:03:49","slug":"hvordan-organisere-skolebiblioteket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/2020\/12\/03\/hvordan-organisere-skolebiblioteket\/","title":{"rendered":"Hvordan organisere skolebiblioteket?"},"content":{"rendered":"

(Mappeoppgave 2 – oppgave 2)<\/p>\n

Blir brukerne fristet til lesing n\u00e5r de bes\u00f8ker biblioteket? Finner de det de leter etter? Det er noe skolebibliotekansvarlige sp\u00f8r seg. N\u00e5r vi tar over jobben eller n\u00e5r skolebiblioteket f\u00e5r nye lokaler, er det en god anledning til refleksjon over fordeler og ulemper med dagens organisering og til vurdering av endringer.<\/p>\n

Tradisjonelt har skolebiblioteksamlingene v\u00e6rt organisert alfabetisk for skj\u00f8nnlitteratur og etter Dewey-klassifikasjonsnummer for faglitteratur. I de siste \u00e5rene har flere skolebiblioteker organisert samlingen etter emner og sjangre. Det finnes ingen fasit om hva den beste skolebibliotekorganiseringen er, men det viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 brukervennlighet og gjenfinnbarhet. Hvordan organisere et grunnskolebibliotek kan oppleves som et dilemma siden brukerne er veldig forskjellige. En brukervennlig organisering for yngre elever kan virke uoversiktlig for de voksne.<\/p>\n

Dagens skolebibliotekorganisering ved Gr\u00f8nnskogen barne- og ungdomsskole har b\u00e5de fordeler og ulemper. Jeg skal se n\u00e6rmere p\u00e5 dem og gi dere noen forslag til endringer basert p\u00e5 litteratur og erfaringene mine. Dersom dere vurderer en omorganisering, er det lurt \u00e5 ha i bakhodet at \u00e5 oppdatere katalogen er tidskrevende.<\/p>\n

Fordelen med \u00e5 organisere etter aldersniv\u00e5, er at det hjelper elevene til \u00e5 finne b\u00f8ker p\u00e5 et passelig niv\u00e5 (Hjellup, 2018, s. 146). Vil dere beholde denne organiseringen, anbefaler jeg \u00e5 begrense antall aldersniv\u00e5er til sm\u00e5-, mellom- og ungdomstrinn. Med aldersniv\u00e5 for hvert enkelte alderstrinn, kan det v\u00e6re utfordrende \u00e5 finne passende b\u00f8ker fordi det er stor variasjonen i elevenes leseferdigheter. Dessuten kan det virke stigmatiserende for elever som strever med \u00e5 lese \u00e5 m\u00e5tte velge b\u00f8ker for yngre alderstrinn. Med bare tre aldersniv\u00e5, blir det mindre risiko for stigmatisering og det blir variasjon i leseniv\u00e5 innenfor en gruppe. Skillene mellom de ulike avdelingene b\u00f8r v\u00e6re flytende, mener Line Hansen Hjellup. Begrunnelsen hennes er at slik blir det naturlig \u00e5 bevege seg mellom de forskjellige aldersniv\u00e5ene (s. 147).<\/p>\n

Fordelen med en alfabetisk organisering er at den er oversiktlig for de voksne som er vant til det og lett finner fram til det de leter etter. Elevene derimot kjenner sjelden forfattere og en alfabetisert samling er mer hindring enn hjelp til \u00e5 finne fristende b\u00f8ker.<\/p>\n

Inspirert av andre skolebibliotek, har jeg begynt \u00e5 omorganisere skj\u00f8nnlitteratur fra alfabetisk til tematisk og etter sjangre. Form\u00e5let med en organisering i emner (p\u00e5 permanent basis eller i form av midlertidige utstillinger) er \u00e5 tiltrekke oppmerksomhet og vekke interesse (S\u00e6tre, 2008, s. 109). Utgangspunktet for en tema-\/sjangerorganisering er at elevene nesten alltid s\u00f8ker litteratur etter tema eller sjanger (Hjellup, 2018, s. 141) og sjelden sp\u00f8r etter forfattere (s. 143). If\u00f8lge Hjellup, gj\u00f8r tema-\/sjangerorganisering det enkelt b\u00e5de for elevene \u00e5 finne b\u00f8ker de \u00f8nsker \u00e5 lese og for de voksne \u00e5 finne rett bok til rett elev (s. 141).<\/p>\n

Det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 organisere skj\u00f8nnlitteratur kun etter tema fordi noen b\u00f8ker ikke har et tydelig tema. Dessuten lurer jeg p\u00e5 om et bibliotek med mange temahyller kan virke uoversiktlig. Derfor har jeg bare hyller med de mest popul\u00e6re temaene, i tillegg til noen sjangerhyller, mens resten st\u00e5r alfabetisk. Jeg kan ikke vurdere organiseringsendringene enn\u00e5 fordi elevene ikke har fysisk tilgang til biblioteket pga. pandemien.<\/p>\n

I en samling med tema-\/sjangerorganisering, b\u00f8r man i tillegg organisere litteraturen etter leseniv\u00e5. \u00c5rsaken er mangfoldet p\u00e5 grunnskolen. Det ville ellers v\u00e6re en utfordring for elevene \u00e5 finne en bok som er passe vanskelig (Hjellup, 2018, s. 146).<\/p>\n

Dersom dere endrer til tema-\/sjangerorganisering, er det viktig at dere oppdaterer katalogen. Hylleoppstillingen m\u00e5 endres og emnepostene b\u00f8r sjekkes og ev. kompletteres. Uavhengig av type organisering, anbefaler jeg \u00e5 sjekke at postene med aldersgruppe og skrifttype er fylt ut.<\/p>\n

Hjellup mener at det kan v\u00e6re en god l\u00f8sning \u00e5 ha fag- og skj\u00f8nnlitteratur blandet fordi elever ser etter litteratur ut fra temaer eller sjangre, uavhengig om det er skj\u00f8nn- eller faglitteratur (s. 141). Det kan v\u00e6re spennende og praktisk for elevene \u00e5 finne all litteratur om et emne de er interessert i p\u00e5 samme plass. Jeg anbefaler det til temautstillinger og eventuelt til noen temahyller som dyr eller fotball. Dersom dere beholder samlingen blandet, ville jeg anbefale \u00e5 ha skj\u00f8nn- og faglitteratur i forskjellige deler av hylla for \u00e5 synliggj\u00f8re forskjellen. Jeg er skeptisk til en systematisk blanding fordi jeg tenker at en separat faglitteraturavdeling gj\u00f8r det lettere \u00e5 kunne s\u00f8ke kilder form\u00e5lsrettet, som er en viktig del av informasjonskompetanse.
\nUansett om man blander fag- med skj\u00f8nnlitteratur eller ikke, er det viktig \u00e5 synliggj\u00f8re hvor b\u00f8kene om bestemte temaer st\u00e5r i samlingen, slik at de kan friste leseren og er lett \u00e5 finne.<\/p>\n

Det lurt \u00e5 ha Dewey-nummer b\u00e5de i katalogen og p\u00e5 bokryggen selv i et bibliotek med sammenblandet litteratur. Det vil gj\u00f8r det lettvint dersom man senere bestemmer seg \u00e5 ha en separat fagavdeling. I tillegg kan man bruke en alfabetisk oppstilling for skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker og Dewey for faglitteratur i samme hylla.<\/p>\n

Hjellup anbefaler \u00e5 ha en avdeling for nybegynnere lesere med en blanding av lettlestb\u00f8ker og bildeb\u00f8ker systematisert ut fra leseniv\u00e5 (Hjellup, 2018, s. 147). Fordelen er at de kan lett finne passende litteratur. Basert p\u00e5 dette, kan dere vurdere \u00e5 tilf\u00f8re lettlestb\u00f8ker for 6-9 \u00e5ringer til bildebokhylla deres. Man kan diskutere om det kan v\u00e6re stigmatiserende n\u00e5r eldre elever tar b\u00f8ker fra ei hylle for uerfarne lesere. Jeg tror at dersom en elev blir stigmatisert pga. en bildebok, har selve bokplasseringen i biblioteket ikke mye \u00e5 si.<\/p>\n

Det kan h\u00f8res hensiktsmessig ut \u00e5 ha ei hylle for gutter. Flere har skrevet om hvor ille det st\u00e5r med gutter og lesing, bl.a. Arne Svingen (Svingen, 2018, s. 69-75) og man kan tenke at ei slik hylle kan bidra til at guttene bli fristet til lesing og kan lettere finne b\u00f8ker de vil ha. Men gutter har forskjellige interesser og ei \u00abguttehylle\u00bb ville dessverre ikke dekke alle behov. Dessuten ville innholdet v\u00e6re skolebibliotekarens tolkning av \u00abgutteb\u00f8ker\u00bb, atter p\u00e5virket av kj\u00f8nnsnormene i samfunnet. Man b\u00f8r unng\u00e5 stigmatiseringsrisiko for gutter som liker andre b\u00f8ker enn \u00abtypiske gutteb\u00f8ker\u00bb og jenter som er glade i disse b\u00f8kene. Boktilbudet vi formidler til gutter m\u00e5 v\u00e6re nyansert og ikke ensidig (Kverndokken, 2013, s. 61). L\u00f8sninger som kan friste gutter (og jenter) til lesing er permanente tema- og sjangerhyller eller\/og midlertidige temautstillinger.<\/p>\n

Jeg h\u00e5per disse refleksjonene kan hjelpe dere til \u00e5 bestemme hvordan dere \u00f8nsker \u00e5 organisere skolebiblioteket i fremtiden. Lykke til med ny skolebiblioteket!<\/p>\n

\"\"

Alfabetisk…\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 (Eget bilde)<\/p><\/div>\n

\"\"

…eller temaorganisering?\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 (Eget bilde)<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Referanser:<\/strong><\/p>\n

Hjellup, L. H. (2018).\u00a0Organisering og drift av skolebiblioteket. I L. H. Hjellup,\u00a0Skolebiblioteket – l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen.<\/em>\u00a0(s. 139-153). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n

Kverndokken, K. (2013). Bokas gripefaktor. I K. Kverndokken,\u00a0Gutter og lesing<\/em>\u00a0(ss. 47-67). Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n

Svingen, A. (2018). Gutta som slutta \u2013 om gutter og lesing. I L. H. Hjellup,\u00a0Skolebiblioteket – l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em>\u00a0(s. 69-75). Oslo: Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n

S\u00e6tre, T. P. (2008). Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I T. Hoel, E. T. Rafste, & T. P. S\u00e6tre,\u00a0Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek<\/em>\u00a0(s. 78-119). Oslo: Biblioteksentralen.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Mappeoppgave 2 – oppgave 2) Blir brukerne fristet til lesing n\u00e5r de bes\u00f8ker biblioteket? Finner de det de leter etter? Det er noe skolebibliotekansvarlige sp\u00f8r seg. N\u00e5r vi tar over jobben eller n\u00e5r skolebiblioteket f\u00e5r nye lokaler, er det en … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2448,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2448"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=242"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":262,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/242\/revisions\/262"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=242"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=242"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=242"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}