{"id":28,"date":"2019-10-20T19:26:47","date_gmt":"2019-10-20T18:26:47","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/silviag\/?p=28"},"modified":"2019-10-20T19:26:47","modified_gmt":"2019-10-20T18:26:47","slug":"klassetjuven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/2019\/10\/20\/klassetjuven\/","title":{"rendered":"Klassetjuven av Bente Bratlund"},"content":{"rendered":"

En ideell fortelling for elever som skal bli kjent med nynorsk som sidem\u00e5l<\/strong><\/p>\n

\"\"

Foto: eget bilde<\/p><\/div>\n

I dette blogginnlegget skal jeg dele mine personlige refleksjoner om Klassetjuven<\/em><\/a>\u00a0av\u00a0Bente Bratlund<\/a> og bruket av den for elever p\u00e5 barneskolen som er vant til \u00e5 skrive p\u00e5 bokm\u00e5l og som skal bli kjent med nynorsk skrivem\u00e5ten.<\/p>\n

Jeg er skolebibliotekar ved Longyearbyen skole. Longyearbyen har til felles med mange bokm\u00e5lskommuner at det er sv\u00e6rt f\u00e5 elever som har nynorsk som hovedm\u00e5l. I min rolle som skolebibliotekar, observerer jeg at f\u00e5 elever p\u00e5 sm\u00e5trinnet og mellomtrinnet leser p\u00e5 nynorsk. Mange av elevene p\u00e5 ungdomsskolen velger b\u00f8ker p\u00e5 nynorsk bare n\u00e5r de m\u00e5. Jeg opplever en del av dem som umotiverte og noen har til og med en tydelig negativ holdning til nynorsk.<\/p>\n

At det finnes to norske skriftspr\u00e5k er en ressurs og tidlig l\u00e6ring av sidem\u00e5l er veldig viktig. Skrivesenteret<\/a> rapporterer at en tidlig start med lesing og skriving p\u00e5 nynorsk bidrar til bedre utvikling i skriving p\u00e5 b\u00e5de nynorsk og bokm\u00e5l. Spr\u00e5kr\u00e5det<\/a> henviser til forskning fra NTNU som viser at \u00e5 skrive b\u00e5de nynorsk og bokm\u00e5l hever spr\u00e5kkompetansen. Dessuten er det viktig at elevene skal velge b\u00f8kene basert p\u00e5 innholdet og ikke p\u00e5 skriftspr\u00e5ket. Mange velger bort nynorske b\u00f8ker fordi de synes de er vanskeligere \u00e5 lese enn de p\u00e5 bokm\u00e5l.<\/p>\n

De fleste av elevene har v\u00e6rt i kontakt med dialekter som ofte skrives p\u00e5 nynorsk, men for mange elever er skriftm\u00e5let ukjent. P\u00e5 mellomtrinnet er det en del nynorskundervisning i norsktimene, men det trengs mer enn det som blir sagt i undervisningen for \u00e5 bli fortrolig med skriftspr\u00e5ket. Elevene b\u00f8r lese mer p\u00e5 nynorsk, rett og slett! Men hvordan n\u00e6rme seg p\u00e5 en lett og spennende m\u00e5te til nynorskskriftem\u00e5l? Jeg har ingen vidunderl\u00f8sning, men jeg vil gjerne dele noen tanker med utgangspunkt i min personlig erfaring.<\/p>\n

Jeg kommer fra Sveits og flyttet til Svalbard for \u00e5tte \u00e5r siden. Mitt forhold til nynorsk var i stor grad basert p\u00e5 dialekter jeg h\u00f8rte rundt meg eller i mediene fram til jeg bestemte meg for \u00e5 s\u00f8ke studieplass i skolebibliotekkunnskap. Jeg har derfor sjansen til \u00e5 identifisere meg med elevene mine. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ogs\u00e5 foretrakk \u00e5 lese p\u00e5 bokm\u00e5l, fordi jeg opplevde nynorsk som vanskeligere. Akkurat som mange av elevene!
\nI min tiln\u00e6rming til nynorsk var lettleste b\u00f8ker viktige og Klassetjuven<\/em> fikk en hel spesiell betydning for meg. Det var den f\u00f8rste lettlest boka jeg leste p\u00e5 nynorsk. Jeg la nesten ikke merke til at jeg leste p\u00e5 nynorsk og da jeg ble ferdig tenkte jeg – Wow, s\u00e5 lett kan det v\u00e6re! – Jeg \u00f8nsker at mine elever kunne f\u00e5 samme opplevelsen.<\/p>\n

Lettleste b\u00f8ker er en verdifull ressurs for de som er i prosessen med \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 lese, b\u00e5de p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. Derfor vil jeg anbefale elevene til \u00e5 lese flere lettleste nynorske b\u00f8ker f\u00f8r de begynner \u00e5 lese vanskeligere b\u00f8ker og \u00e5 skrive. Slik kan de tiln\u00e6rme seg nynorsk p\u00e5 en mild m\u00e5te til og unng\u00e5 \u00e5 bli skremt av det.
\nIkke alle lettleste b\u00f8ker er like gode. Klassetjuven <\/em>er en av de som utmerker seg.<\/p>\n

Etter min mening er Klassetjuven<\/em> av Bente Bratlund en utmerket fortelling for elever p\u00e5 barneskole som begynner \u00e5 lese p\u00e5 nynorsk fordi den har mange kvaliteter.
\nFor det f\u00f8rste lesbarheten<\/strong>. Det enkle spr\u00e5ket gj\u00f8r det lettvint \u00e5 l\u00e6re seg ord og grammatikk som er annerledes enn p\u00e5 bokm\u00e5l. I tillegg til det enkle spr\u00e5ket, er handlingen kronologisk og tydelig, s\u00e5 kan leseren lett f\u00f8lge den.
\nN\u00e5r det gjelder elever p\u00e5 sm\u00e5trinnet som begynner \u00e5 lese, eller elever p\u00e5 mellomtrinnet og ungdomsskolen som strever med lesing, er det optimalt \u00e5 kunne tilby b\u00f8ker med god leselighet<\/strong> i tillegg til god lesbarhet. Klassetjuven<\/em> har relativt stor skrift, ikke for lange linjer, god linjeavstand, mange avsnitt og taggete h\u00f8yremarg.
\nBildet illustrerer at Klassetjuven<\/em> er b\u00e5de godt leselig og lesbar.<\/p>\n

\"\"

Foto: eget bilde<\/p><\/div>\n

For det andre, ligger Klassetjuven<\/em>s kvalitet i lesverdigheten<\/strong>. Handlingen foreg\u00e5r i en hverdagslig skolesetting hvor det oppst\u00e5r mistanke om at noen i klassen stjeler. Elevene kan lett kjenne seg igjen i settingen og kanskje ogs\u00e5 i tematikken. Elevene kan ogs\u00e5 gjenkjenne seg i en situasjon der Hanna ikke vet om hun skal fortelle mora om noe som har skjedd eller ikke. Hovedhandlingen er basert p\u00e5 tyverig\u00e5ten. Fire elever pr\u00f8ver \u00e5 finne ut hvem som stjeler. Dette skaper spenning, leseren blir engasjert og leselysten \u00f8ker. Et bonuspoeng for Klassetjuven<\/em> er, etter min mening, det flerkulturelle aspektet som kommer fram gjennom Amanda, ei jente som kommer fra asylmottaket. Hovedpersonene Hanna og Emma mistenker henne feilaktig for \u00e5 kunne v\u00e6re klassetyven, og i slutten av fortellingen innser de at hun er ensom og de vil bli venner med henne. I Vennep\u00e5ske<\/em>, den andre fortellingen i boka, blir Amanda med Hanna og Emma p\u00e5 p\u00e5sketur. Vi f\u00e5r vite mer om hennes fortid og ved en ulykke viser det seg at hun ha en del kunnskap de andre ikke har.<\/p>\n

\"\"

Foto: eget bilde<\/p><\/div>\n

Klassetjuven<\/em> er en del av en serie. Serien best\u00e5r av fem b\u00f8ker om venninnene Hanna og Emma og vi finner to fortellinger i hver bok. Det er spennende at fortellingene ikke er trykket etter hverandre, men at man m\u00e5 snu boka for \u00e5 lese den andre.
\nJeg ser potensial i serier fordi de kan bidra til \u00e5 \u00f8ke leselysten. De gir lesere som likte en av b\u00f8kene i serien muligheten til \u00e5 lese mer i samme serien. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 ha gruppesamtale om serien etter at elevene i en gruppe har lest forskjellige b\u00f8ker i serien samtidig.<\/p>\n

Jeg anbefaler \u00e5 bruke Klassetjuven\/Vennep\u00e5ske<\/em> og de andre b\u00f8kene i serien om Hanna og Emma i tiln\u00e6rmingen til nynorsk b\u00e5de i barne- og ungdomsskole. B\u00f8kene kan brukes til h\u00f8ytlesing, egenlesing, i arbeid med en elevgruppe, eller til leseprosjekter. De har god leselighet, lesbarhet og lesverdighet og egner seg derfor meget bra som innf\u00f8ring i nynorsk for elever med et annet hovedm\u00e5l.<\/p>\n

\"\"

Foto: egen collage med bilder fra Mangschou.no<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En ideell fortelling for elever som skal bli kjent med nynorsk som sidem\u00e5l I dette blogginnlegget skal jeg dele mine personlige refleksjoner om Klassetjuven\u00a0av\u00a0Bente Bratlund og bruket av den for elever p\u00e5 barneskolen som er vant til \u00e5 skrive p\u00e5 … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2448,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2448"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28"}],"version-history":[{"count":26,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":112,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions\/112"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/silviag\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}