Et spørsmål man hele tiden stiller seg som lærer er: Hva er en god undervisningsøkt, og hvordan skal jeg planlegge for dette? Her fins det mange, og noen ganger motstridende svar.
Jeg vil i dette innlegget se for meg at jeg har en undervisningsøkt i samfunnsfag, og komme med eksempler på hvilke grep læreren kan ta får å sørge for at læring finner sted. Denne økten er på 7.trinn, og målet for timen er at elevene skal kunne si noe om de 7 verdensdelene.

Introduksjon
Timen begynner med at målet blir skrevet på tavlen og presentert for elevene. Når det settes tydelige faglige krav/mål for elevene blir ofte læringsutbyttet bedre (Brint, 1998 I: Postholm m.fl., s. 71). Klassen har en samtale om verdensdelene, hvor elevene får lov til å fortelle hva de allerede vet. Her får elevene mulighet til å aktivisere førkunnskapene sine, dermed blir tidligere kunnskap knyttet til ny kunnskap.

Oppgave
Elevene arbeider med å skrive faktasetninger om de 7 verdensdelene, de kan bruke fagbok, atlas, PC eller egen kunnskap. Læreren kan gå rundt i klasserommet og gi differensiert veiledning underveis. For at læreren skal sørge for tilpasset opplæring kan økten avbrytes for å gjennomgå noen av faktasetningene som elevene har funnet. Disse skriver læreren på tavla slik at elevene som sliter med å finne noe kan hente inspirasjon fra medelevene. Retten til en tilpasset opplæring er lovfestet i opplæringslovens paragraf 1-3., dette gjelder både faglig svake og sterke elever.

Avslutning
Timen avsluttes med at alle elevene får utdelt en post-it lapp hvor de skriver ned hva de har lært denne timen. Dette bruker læreren som utgangspunkt for neste undervisningsøkt. Vygotsij (2004 I: Postholm m.fl, s. 71) brukte begrepet «sonen for den nærmeste utvikling» for å peke på avstanden mellom en elevs nåværende utviklingsnivå og elevens potensielle utviklingsnivå. Post-it lappene kan være en måte for læreren å kartlegge elevenes utviklingssone på.

Det fins utallige prinsipper som skal ligge til grunn for god undervisning, og kun et par av de har blitt nevnt her.

Jeg har fått i oppgave å se for meg et fiktivt jobbintervju hvor jeg får spørsmålene: «Hvorfor vil du bli lærer? Hvilke visjoner har du for ditt arbeid i skolen?». Her kommer min besvarelse:

Da jeg var ferdig med videregående skole ville jeg prøve meg i arbeidslivet før jeg tok fatt på høyere utdanning. Ved en tilfeldighet fikk jeg jobb i en barneskole, og i 2 år jobbet jeg både i skole og SFO. Gjennom disse årene fant jeg blant annet ut at jeg trivdes godt i et praksisfellesskap. Jeg fikk også erfart hvor stort ansvarsområde skolen har, som det står i formålsparagrafen til opplæringsloven: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.». Dette ansvaret ser jeg på som en spennende utfordring.

Jeg har mange visjoner for mitt arbeid i skolen, her kommer to av dem:

Samarbeid med kolleger
Samtidig som jeg tilegner meg mye kunnskap gjennom lærerutdanningen, har jeg ingen illusjoner om at jeg om 1,5 år er ferdig i min opplæring som lærer. Et godt samarbeid med kollegene mine vil være viktig for å fremme en kontinuerlig utvikling. Hargreaves (1996 i Jensen & Aas, 2012, s.43) skiller mellom to typer fellesskap: samarbeid og påtvungen kollegialitet. Den førstnevnte formen for fellesskap er å foretrekke.

Foreldresamarbeid
Når jeg selv skal innta lærerrollen vil jeg gjøre mitt beste for å få et godt samarbeid med foreldrene. Viktigheten av foreldresamarbeid understrekes i formålsparagrafen i opplæringsloven hvor det står at opplæringa skal skje «… i samarbeid og forståing med heimen». Et godt foreldresamarbeid kan blant annet ha en positiv effekt på læringsmiljøet på skolen (Posthom m.fl, 2012, s. 180).