Jeg har fått i oppgave å se for meg et fiktivt jobbintervju hvor jeg får spørsmålene: «Hvorfor vil du bli lærer? Hvilke visjoner har du for ditt arbeid i skolen?». Her kommer min besvarelse:

Da jeg var ferdig med videregående skole ville jeg prøve meg i arbeidslivet før jeg tok fatt på høyere utdanning. Ved en tilfeldighet fikk jeg jobb i en barneskole, og i 2 år jobbet jeg både i skole og SFO. Gjennom disse årene fant jeg blant annet ut at jeg trivdes godt i et praksisfellesskap. Jeg fikk også erfart hvor stort ansvarsområde skolen har, som det står i formålsparagrafen til opplæringsloven: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.». Dette ansvaret ser jeg på som en spennende utfordring.

Jeg har mange visjoner for mitt arbeid i skolen, her kommer to av dem:

Samarbeid med kolleger
Samtidig som jeg tilegner meg mye kunnskap gjennom lærerutdanningen, har jeg ingen illusjoner om at jeg om 1,5 år er ferdig i min opplæring som lærer. Et godt samarbeid med kollegene mine vil være viktig for å fremme en kontinuerlig utvikling. Hargreaves (1996 i Jensen & Aas, 2012, s.43) skiller mellom to typer fellesskap: samarbeid og påtvungen kollegialitet. Den førstnevnte formen for fellesskap er å foretrekke.

Foreldresamarbeid
Når jeg selv skal innta lærerrollen vil jeg gjøre mitt beste for å få et godt samarbeid med foreldrene. Viktigheten av foreldresamarbeid understrekes i formålsparagrafen i opplæringsloven hvor det står at opplæringa skal skje «… i samarbeid og forståing med heimen». Et godt foreldresamarbeid kan blant annet ha en positiv effekt på læringsmiljøet på skolen (Posthom m.fl, 2012, s. 180).