Jeg vil i dette innlegget komme med noen få momenter jeg føler er viktige i den profesjonelle lærer sin hverdag. Det er ikke mulig å gå inn på alt, men jeg har valgt ut noen.

Aksjonslæring: Jeg har et ønske om å i størst mulig grad oppnå det som kalles aksjonslæring. Tiller (1999 I: Jensen & Aas, s. 48) omtaler aksjonslæring på følgende måte: «I aksjonslæring fokuseres det på perspektivbryting og refleksjon som skal resultere i handling – en aksjon.». Gjennom flere praksisperioder har jeg selv erfart at refleksjon for ofte sees på som et mål i seg selv, og ikke som en del av et større bilde. Tiller peker på at det er det som skjer i etterkant av refleksjonen som er viktig, ikke bare refleksjonen i seg selv. For meg blir det viktig å sørge for at refleksjon og ny innsikt også fører til endring i handling. Som Jensen og Aas skriver: «Det er når vi handler i etterkant, at det kan skje endringer i klasserommet» (Jensen & Aas, 2012, s.48).

Lærerens livslange læring: Det skjer stadige endringer i læreres hverdag, enten de vil det eller ikke. Implementeringen av nye læreplaner (jf. LK 06) er et eksempel på dette. En fare for nyutdannede lærere kan være at man tror at læringsprosessen deres er ferdig etter endt utdanning. Når jeg selv skal ut i arbeidslivet vil jeg passe på å erkjenne at jeg ikke er en ferdig utlært lærer. Postholm m.fl. (2012, s. 138) skriver at lærerens læring dreier seg om «… å bli bevisst sin egen læringsprosess når det gjelder interaksjoner, relasjoner, undervisning og utvikling av egen kompetanse.». Det er med andre ord ikke nok å anstrenge seg for å lære, man må overvåke denne utviklingen selv. Derfor vil prøve å stadig være bevisst på min egen praksis, og reflektere over denne i lys av teori. Slike refleksjoner trenger man ikke gjøre alene, læreplanen for Kunnskapsløftet legger til rette for at lærere skal kunne samarbeide og utvikle seg i team (LK 06, s. 34).

I dette innlegget vil jeg skrive om viktigheten av god klasseledelse og teamsamarbeid i skolen.

I den norske skole har det lenge vært tradisjoner for at læreren var den strenge og tydelige lederen i klassen, vi brukte gjerne begrepet autoritær for å beskrive en slik klasseledelse. Nyere forskning rundt klasseledelse tar i bruk begrepet autoritativ klasseledelse for å peke på at læreren også burde ha en varm relasjon med elevene sine (Ertesvåg 2011, Roland 1999 I: Roland, 2014, s. 92). En autoritativ klasseledelse kan blant annet være med på å redusere mobbing, og bidra til et bedre klassemiljø. Roland (2014, s. 92) mener at den autoritative læreren påvirker potensielle mobbere ved å «… bidra til en klar og støttende sosial struktur i klassen.».

Når Senge (2006 I: Postholm, 2012, s. 131-132) forsøkte å kartlegge ulike forutsetninger for utvikling i en organisasjon, nevner han teamlæring som ett av fem punkter. Han mener at en slik læring innebærer at flere personer sammen reflekterer seg frem til ny innsikt som man individuelt ikke ville klart å komme frem til. Teamsamarbeidet kan fungere som et forum hvor man kan lære nye ting, lufte egne ideer eller diskutere etiske eller pedagogiske problemstillinger. Et teamsamarbeid preget av samarbeid, fremfor påtvungen kollegialitet, vil gjerne ha møter med klart mål og innhold (Postholm m.fl., 2012, s. 133).