For noen år siden leste jeg «Vaffelhjarte» av Maria Parr, og brukte den flere ganger i undervisningsopplegg på 4.trinn. Det var ei helt kanon bok som fenget de aller fleste. Jeg startet derfor lesingen av «Tonje Glimmerdal» med store forventninger.
Tonje Glimmerdal.
Ei varmere bok tror jeg du skal lete lenge etter. Her inviteres du inn i Glimmerdalen, en liten dal med karakteristiske mennesker (og dyr!). Tonje er 9 år og har en bestevenn på 74, og til tross for aldersforskjellen finner de på mye sprell sammen. En humoristisk vinkling kjennetegner boka, men den streifer også borti alvorlige temaer, som fraværende pappaer og alkoholisme. Jeg satt igjen med en varm og god følelse etter å ha lest Tonje Glimmerdal. Den er så ekte, med barns impulsive sprell og hvordan barns syn på voksne er. Jeg håper -og tror- at flere unge vil lese nynorske bøker på grunn av Maria Parr.
Side 25. Illustreringene er laget av Åshild Irgens og gjør bokas karakterer enda mer visuelle. Likte spesielt godt denne, hvor vi ser Klaus Hagen.
Jeg tenkte nå å skrive litt om hvordan vi kan bruke denne boka i elevgrupper og dens potensiale. Markerte ord er lenket!
Jeg tror denne boka godt kan brukes på alle trinn fra 1-7 med varierte lesestrategier. Kanskje appellerer den aller best i trinnene opp til 5.trinn, med tanke på at Tonje er 9 og 10 år i løpet av boka. For de yngste elevgruppene kan fokus på illustrasjonene være et interessant grep med høytlesning. Hvilke forventninger får de av å se framsiden av boka? Hva tror de den handler om? Spørsmål som dette setter i gang tankeprosessene og skaper nysgjerrighet og forventning til innholdet. Stiller du slike spørsmål får du en aktiv prosess igang, i stedet for at elevene mottar informasjonen passivt. Jeg synes lesestopp er en god strategi i flere elevgrupper. Lesepausene legger til rette for å samtale om innhold, diskutere problemstillinger som eventuelt har oppstått i handlingen, vanskelige begreper og høre hva elevene mener kommer til å skje videre. Hvis elevene vet at du kommer til å stoppe underveis i lesingen for å stille dem spørsmål, tror jeg de vil fokusere enda mer på lyttingen for å kunne svare.
Boka er som nevnt skrevet på nynorsk. Å lese Tonje Glimmerdal gir derfor god trening i det nynorske skriftspråket. Et kompetansemål fra LK06 er at elevene etter 7.årstrinn skal kunne lese nynorske tekster og kunne reflektere over innhold og form i teksten. På mellomtrinnet kan elevene for eksempel utforme persongalleri av karakterene i boka. Her kan de velge seg en person og skrive ned informasjonen de har fått om personen. Når de har lest ferdig boka kan de dikte en videre handling. Hva skjer etter Tonjes 10-årsdag? Da får fantasien løpe løpsk -og kanskje det aller beste: ingen svar er feil, siden elevene ikke har mulighet til å «sjekke» svaret i en oppfølger til Tonje Glimmerdal. Til slutt kan elevene presentere det de har diktet opp for hverandre og gi konstruktiv feedback til hverandre. Det er utrolig hyggelig å se elever som roser hverandre for fantasifulle fortellinger!
Dette var bare noen få idéer til hvordan vi kan jobbe med boka Tonje Glimmerdal. Det finnes selvsagt utallige andre måter å gjøre det på 🙂 Jeg legger ved en lenke til Det Norske Teaterets nettside, som nå selger billetter til deres oppsetning av Tonje Glimmerdal: http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/tonje-glimmerdal/
Hei Siri!
Takk for engasjerende innlegg! Også jeg ble fanget inn av innledninga hvor du kort skisserer din erfaring med Tonje Glimmerdal, og så drar vi det med oss videre til den siste delen. Du får utdypet hvordan du tenker boka kan brukes, og gir tips – med begrunnelser!
Om en kan lese boka for elever på 1. eller 2. trinn henger sammen med deres lyttekompetanse, og der er det jo individuelle forskjeller, som vi vet. Fint å kunne ta utgangspunkt i bildene, ja, for å aktivere forforståelsen deres.
Jeg liker ellers beskrivelsen av boka hvor du fletter handlingsreferat og personlig leseopplevelse inn i hverandre. Stilen passer godt i et blogginnlegg! Det gjør det mer interessant å lese for oss som kjenner boka, men jeg tror også det fungerer godt for dem som ikke har lest den.
Stilig, enhetlig og innbydende oppsett med bildeserien! Godt bildeutsnitt. Fin bok – og fin katt. Er han litt skeptisk til Klaus Hagen, mon tro?
Hilsen Solbjørg Nes
Hei. Jeg er enig med Hilde, du skriver slik at man får lyst til å lese, og jeg liker måten du bruker bilder på. Det var også fint at du forklarte at de markerte ordene er lenket, det er lett å anta at mottageren har de samme tekniske forutsetningene som seg selv, og det er ikke alle som skjønner at blå ord oftest er koblinger til andre nettadresser. (jeg gikk på den blemma i min blogg)
Måten du fletter inn pensum på er fin, du gjør ordene til dine egne og forteller uten å virke belærende. Jeg ser frem til å følge bloggen din. Fin katt forresten..
Hei, Siri.
Jeg likte godt introduksjonen din, der du skriver litt om hvorfor du valgte denne boka, og hva du selv synes om den. Dersom jeg ikke hadde lest boka allerede, ville jeg fått lyst til å gjøre det.
Å lese boka høyt, og lese med lesestopp, er en god måte å aktivisere eleven på.
Å starte med å førlese slik du foreslår, er med på å få elevene «kopla på» historien. Bra at du vil fortelle elevene før du starter å lese, at du vil spørre dem ulike ting fra teksten og bildene.
Selv om boka kanskje mest retter seg mot de yngste eleven, synes jeg det er bra du kopler den opp mot kompetansemåla etter 7.trinn, at alle elevene skal lese nynorske tekster og reflektere over innholdet – flott med link til LK06 i teksten.
God og åpen oppgave du foreslår for elevene ved at de skal dikte videre om hva som skjer med Tonje. Jeg er enig med deg i at det er en oppgave alle mestrer, fordi her er alt rett.