I går tikket det inn en tekstmelding fra min gode venn Kåre, som jobber i skolebiblioteket på den videregående skolen i bygda. Kåre skriver at han vurderer å omorganisere bibliotekets dokumenter, som for øyeblikket står på hyllene etter innkjøpsdato. Han lurer på om jeg har noen tips til hvordan han eventuelt kan forandre oppstillingen og jeg fikk derfor lyst til å bruke dette blogginnlegget til å komme med noen forslag!

Å ha dokumentene oppstilt etter innkjøpsdato gir både Kåre og brukerne en grei oversikt over hva som er nytt og hva som er gammelt i bibliotekets hyller. Brukerne av biblioteket kan finne frem til det de leter etter ved å gjøre søk på eventuelle søkemaskiner i biblioteket, eller spørre personalet direkte. Dette forutsetter at brukerne vet tittelnavn eller forfattere. Jeg vil si at denne hylleoppstillingen er sårbar, med tanke på brukervennlighet. Brukerne er avhengige av fungerende søkemaskiner eller et personale som har tid til å yte service. Særlig estetisk vil denne oppstillingen heller ikke være, da eksemplarer av bøker, filmer, vinyler, lydbøker og kanskje til og med tidsskrifter står om hverandre i hyllene. Jeg stemmer dermed klart for at Kåre bestemmer seg for å gjøre om på hylleoppstillingen ved skolebiblioteket sitt.

Brukere av et bibliotek skal lett kunne finne fram til den litteraturen de søker, enten det er et spesielt emne, en spesiell bok eller en opplevelse (Sætre, 2008, s.108). Tradisjonelt er bøkene i et skolebibliotek stilt opp etter to systemer: skjønnlitteraturen i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn og faglitteraturen etter Dewey-nummer (ibid.). I tillegg til å stille opp skjønnlitteratur alfabetisk vil bøkene ofte bli delt i sjangrer, slik at fantasy får et eget område, mens humoristiske og klassikere får stå på egne hyller. Faglitteraturen deles inn etter emner, slik at det skal være enkelt å finne flere bøker som omhandler samme tema. Elise Conradi (2015, s.23) påpeker at ulempen ved å stille opp etter fagområder er at generelle emner blir spredt rundt, slik at biblioteksamlinger etter deweysystemet aldri vil kunne formidle overfor brukeren alt biblioteket har om et bestemt emne. Denne ulempen har jeg selv erfart i mine forsøk på å gi bøker dewey-nummer, hvor bøkene later til å passe inn under flere forskjellige nummer og i utgangspunktet dermed kan stilles opp på flere forskjellige hyller under flere emner.

Kåre jobber som nevnt på en videregående skole, hvor brukergruppen hovedsakelig er ungdom. Jeg mener hylleoppstillingen derfor er nødt til å være tilpasset denne brukergruppen. Noen kommer kanskje innom biblioteket på leting etter bøker som omhandler særemnet de skal skrive om i norsk, skjønnlitteratur i favorittsjangeren sin eller fagbøker om språket de tar som valgfag. Dokumenttypene bør sorteres, som et første steg i inndelingen. På leting etter musikk? Ta en kikk i CD og vinyl-hyllene. Film? De finner du samlet på hyllene der borte. Oppstilling av faglitteratur etter deweynummer kan være hensiktsmessig, slik at elevene enklere finner flere bøker om det samme emnet. Når det gjelder skjønnlitteratur stilt opp etter forfatternavn i alfabetisk rekkefølge er jeg litt kritisk. Denne typen oppstilling forutsetter at brukeren vet hvilken forfatter han eller hun søker. Sjangerinndeling kan fungere bedre på denne typen bibliotek. Om bøker innenfor sjangrer som fantasy, humor, skrekk og spenning blir adskilt er det lettere for brukeren å finne bøker som passer behovet. Populære serier, som Game of Thrones eller Harry Potter, kan i tillegg være markert med egne hylleplasser. Lignende serier vil da være naturlig å plassere i nærheten, slik at brukerne får nye boktips.

(Bilde tatt fra Drammensbibliotekets twitter, klikk på bildet for å komme direkte dit)

Kåre, uansett hvordan du velger å stille opp dokumentene i skolebiblioteket ditt, så vil jeg anbefale et tett samarbeid med lærerne på skolen. Dere vil sammen kunne finne hensiktsmessige løsninger for hvordan fremstille bibliotekets mangfold, og dere kan lage en plan for hvilke emner du skal stille frem som kan utfylle lærernes fagplaner. Jeg foreslår også en slags «innspills-postkasse», hvor elevene som bruker biblioteket kan legge anonyme lapper med konstruktive tilbakemeldinger, forespørsler eller innspill oppi. Forhåpentligvis vil du kunne motta gode tips fra selve skolebibliotekets brukergruppe! 🙂 Lykke til med den eventuelle omorganiseringen!

Kildeliste:

Conradi, E. (2015). Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey. I G. H. Aalstad (Red.),Kunnskapsorganisering. Oslo: Nasjonalbiblioteket (s. 17-28.)   Fra http://www.nb.no/content/download/9709/91724/file/NB-BibliothecaNova%200414nett.pdf

Sætre, T. P. (2008): Kap 3: ”Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?” I: Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. Oslo: Biblioteksentralen

Hei igjen!
Det har skjedd mye nytt siden sist denne skolebloggen viste livstegn. Et nytt studieår har startet og jeg har akkurat fått jobb som lærer! For en ferskis som meg, må jeg bare bøye meg i støvet for alle som har jobbet i læreryrket i flere år… *pust og pes* 

Liten digresjon der.

Jeg har valgt å beholde gamle bloggoppgaver når jeg nå starter på Skolebibliotekkunnskap 1. I dette innlegget vil jeg forsøke å fortelle grunnene til at jeg studerer dette emnet.

Den første skolen jeg selv gikk på hadde et fantastisk skolebibliotek. Skolebibliotekkaren var i tillegg svært engasjert og viste meg nye bøker og bøker hun trodde kunne falle i smak. Jeg husker at jeg kunne sluke opp til to bøker daglig. Foreldrene mine var redde for at skuldrene mine ikke ville klare å bære den tunge sekken jeg alltid kom hjem med etter et bibliotekbesøk. Jeg husker spesielt godt den dagen bibliotekkaren lot meg få låne Jack Londons «Ulvehunden» og «Villdyret våkner» som begge sto i voksenavdelinga. Jeg gikk selv bare i 5.trinn og hadde i utgangspunktet ikke lov til å låne bøker fra voksenavdelinga. Det var utrolig stas å få lov til, og samtidig få tilfredsstilt lesebehovet jeg hadde. Etter 5.trinn flyttet vi og jeg mistet den gode relasjonen til skolebiblioteket. På den nye skolen hadde de et magert utvalg (gamle) bøker og jeg hadde lest de aller fleste fra før. Bibliotekbesøkene på denne skolen var som regel selvgående, noe som førte til at skolebibliotekkaren sjeldent var tilstede. Alt dette hadde jo selvsagt med skolens økonomi og gjøre.

I ettertid har jeg reflektert litt over sammenhengen mellom leselysten jeg hadde og hvor godt jeg gjorde det i fagene på skolen. Jeg gjorde det veldig bra på min første skole, hvor jeg blant annet fikk lov til å ha samme mattebøkene som de i klassen over. På den nye skolen fikk jeg derfor samme pensum som jeg allerede hadde hatt skoleåret før. Jeg tror det la en demper på motivasjonen, samtidig som skolebiblioteket begrenset virkelighetsfluktene.

Jeg håper at dette studiet kan gi meg kunnskaper om hvordan klare å engasjere elever til å finne glede i å lese. Jeg ser også svært frem til å få kunnskaper om hvordan et skolebibliotek drives og hvordan organisering av bøker kan gjøres. Hva gjør en skolebibliotekkar, annet enn å vise elever nye bøker? Hvordan er skolebibliotekkarens hverdag? Dette er jeg spent på å få vite mer om! 🙂

I mellomtiden: Her er link til Goodreads-brukeren min (nylig startet den, så det er ikke all verden der enda!).

Legger ved noen inspirerende bilder av biblioteker i Europa. Enjoy!

Nasjonalbiblioteket i Østerrike.

Klementinum i Praha.