Tenk om vi som lærere kunne klart å ha undervisning som ikke bare informerer, men som også inspirerer? I dagens undervisningsmiljø, og med den teknologien vi har tilgjengelig, står vi overfor en spennende mulighet. Vi står foran en mulighet til å berike undervisningen i nabospråksemne ved hjelp av det store utvalget av læringsressurser som finnes på nettet. I dette blogginnlegget vil jeg dele noen faglige vurderinger av to læringsressurser, en som fokuserer på det å lese nabospråk og en temapakke. I en verden der språkforståelse er viktigere enn noen gang, har vi som lærere en gylden mulighet til å åpne dørene til de skandinaviske språkene for våre elever. Hvordan kan vi dra nytte av de verktøyene som finnes tilgjengelig for å bygge broer mellom språk og kulturer?
Nabospråk er språk som er så like at brukerne av språkene kan forstå hverandre uten å ha gått gjennom en systematisk trening eller skolering først (Hårstad, 2021, s. 18). Samtidig opplever jeg som lærer at barns forståelse av nabospråkene er dårligere i dag enn det tidligere har vært. Det å lese, og høre, våre nabospråk, svensk og dansk, er viktig for å bevare skandinavismen som vokste frem på 1800-tallet, hvor målet var å fremheve det overnasjonale fellesskapet i Norden (Hårstad, 2021, s.15). I tillegg er det kompetansemål i læreplanen vår som omhandler både svensk og dansk.
Et eksempel på læringsressurser man kan ta i bruk er Norden i skolen fra Foreningen Nordens forbund. Dette er en uavhengig undervisningsplattform som gir lærere og elever verktøy til å jobbe med nabospråksforståelse, nordisk kultur og samfunnsforhold på tvers av fag (Norden i skolen, u.å.).
På nettsiden til Norden i skolen kan man velge trinn og fag, noe som gjør ressursen enkel å bruke. En må selvsagt sette seg inn i de forskjellige elementene som er tilgjengelige, og lage seg en egen plan tilpasset sin egen elevgruppe.
Det er lett å finne frem i nettressursen, og det er stor variasjon i hva slags opplegg som er tilgjengelig. I tillegg har de temapakker som gjør at en kan gå dypere inn i temaer som er relevante, og som kan oppleves spennende for nordiske elever. Velger man eksempelvis “språkforståelse – muntlig” får man opp mange forskjellige måter å gå løs på temaet. Her er det både historier fortalt på norsk, svensk og dansk, samt filmer i forskjellige lengder, klipp og tekster. En kan også filtrere hva man får opp, ønsker man for eksempel å kun ha en undervisningsøkt med temaet kan man huke for det, og filtrere bort opplegg beregnet for flere undervisningsøkter.
I kunnskapsløftet står det at elever etter 7. trinn skal kunne “lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold”, dette overlater mye til den enkelte lærer. Her er digitale læringsressurser gull, for det er mye å ta av.
Det å lese nabospråk er en del av kompetansemålene etter både 7.- og 10. trinn. En av oppgavene Norden i skolen tipser om kaller de trafikklysmetoden. Her er formålet å styrke elevenes kjennskap til likheter og forskjeller mellom dansk, norsk og svensk, samt styrke elevenes språklige bevissthet.
Elevene får i oppgave å markere ord i en tekst på svensk eller dansk.
Dette er en aktivitet som krever en viss forståelse av nabospråket som velges, og eget språk. (Jeg vil her kritisere Norden i skolen litt for å bruke ordet “morsmål” i denne oppgaven, for det er mange elever i både norske, svenske og danske klasserom som ikke har hovedmålet som morsmål.) Elevene må vite om eksempelvis likheten mellom ä-æ og ö-ø. Læreren velger selv ut en tekst, så da vil også læreren ha god oversikt over hvilke “problemer” elevene muligens kan treffe på, og kan enten ha gått gjennom dette med klassen på forhånd, eller ha en oversikt på tavla.
Som en avslutning til aktiviteten er det lagt opp til at elevene skal bruke det de har lært i praksis i form av en sketsj eller skuespill foran klassen. Dette er en fin måte for elevene å prøve å bruke ukjente ord, og på denne måten også få en større forståelse for betydningen av ord på nabospråk.
Velger du å klikke deg inn på ei temapakke vil du få en lærerveiledning, dette kan være godt å lene seg på hvis du ikke er helt sikker på hvordan du vil gå løs på temaet. Noen ganger kan det være litt overveldende, spesielt når det finnes så mange muligheter.
Temapakken jeg har sett litt nærmere på er Kalmarunionen. Når du trykker deg inn her starter det en introduksjonsvideo på toppen av siden, denne bidrar til å skape interesse for tema. Den er enkel, uten noe særlig med informasjon annet enn at den setter tidspunkt og deltakere for unionen.
Som du ser på bildet får du innblikk i hvilke klassetrinn denne pakken egner seg for, hvilket tema den går inn under og hvor mange leksjoner det er tenkt at den dekker. I tillegg er det også tilgang til en lærerveiledning.
Lærerveiledningen forklarer hva innholdet i de forskjellige delemnene er, i tillegg kan man laste ned en forløpsplan som mer detaljert forklarer hvordan en kan gå gjennom de forskjellige delemnene.
Den første siden er en introduksjon til tema, det er en lettfattelig tekst, med få vanskelige ord. Den gir god informasjon til leseren, og er med på å sette kontekst. Det er lite paratekst, annet enn forklaring til de tre bildene som er med i introduksjonen. Bildene er relevante for innholdet, og hjelper leseren med å få med seg informasjonen, men jeg er usikker på om bildene og bildetekstene er med på å gjøre tolkningen av teksten enklere for leseren.
De påfølgende undertemaene er fremlagt på samme måte, det er tekst med informasjon som møter deg først. På slutten er det tekstutdrag med forskjellige oppgaver til. Oppgavene krever at elevene reflekterer, og vurderer. Ordet kilder går igjen i oppgavene, det er fint med andre måter å jobbe med kilder på enn å kun snakke om troverdige kilder på nettet.
Ved å bruke temapakken Kalmarunionen kan vi la elevene utforske historiske dokumenter og skape sine egne fortellinger. Hva med å la dem lage egne presentasjoner som kombinerer språk, kultur og historie? Dette vil ikke bare engasjere dem – det vil også gi dem eierskap til læringen
Det er ikke alltid lett å tenke nytt når en skal planlegge undervisning, da er det helt nydelig å ha ressurser man kan ta fra. Det finnes så mye spennende der ute, som det er helt umulig å ha kontroll på, det er her nettressursene kan hjelpe oss. Vet du om veldig mange svenske artister du kan snakke om i musikkundervisningen? For de aller fleste elevene i dag er ikke så interessert i Carola lenger. Eller svenske og danske filmer som handler om relevante tema for elevene dine? I tillegg til dette får du som lærer også muligheten til å komme i kontakt med vennskapsklasser i nabospråklandene våre, og på den måten gjøre undervisningen enda mer praktisk. Målet er ikke bare å undervise, men å tenne en lidenskap for nabospråkene hos våre elever!
Jeg har kun sett på Norden i skolen, men jeg vil også tipse om noen andre ressurser som kan være verdt å sjekke ut:
Foreningen Norden
Nordiske sprogpiloter
I dag har vi muligheten til å være de inspirerende lærerne som våre elever trenger. La oss omfavne de tilgjengelige ressursene og skape en flerspråklig fremtid for våre barn. Hver lekse vi gir, hver samtale vi har, er en mulighet til å vise dem verdien av å forstå og anvende språket. La oss sette seil mot nye høyder – sammen!
Vi har muligheten til å forme fremtidens språkbrukere. Ved å omfavne disse ressursene kan vi skape en lærerik og opplysende reise for våre elever. La oss sammen gjøre språkundervisning til en spennende og variert opplevelse! Lykke til, og husk at hver time er en sjanse til å inspirere!
Litteratur:
Foreningerne Norden. (u.å.) Om oss. Hentet 17.februar 2025 fra https://nordeniskolen.org/nb/om-oss
Hårstad, S., (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk