{"id":12,"date":"2015-10-11T23:53:03","date_gmt":"2015-10-11T22:53:03","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/sirm04\/?p=12"},"modified":"2015-11-05T12:40:27","modified_gmt":"2015-11-05T11:40:27","slug":"norsk-sprak-i-endring-hva-har-det-og-si-for-var-identitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/2015\/10\/11\/norsk-sprak-i-endring-hva-har-det-og-si-for-var-identitet\/","title":{"rendered":"Norsk spr\u00e5k i endring- hva har det og si for v\u00e5r identitet?"},"content":{"rendered":"

Norsk spr\u00e5k i endring- har det noe \u00e5 si for v\u00e5r identitet?<\/span><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5 er det jo s\u00e5nn at spr\u00e5ket v\u00e5rt er v\u00e5rt viktigste kommunikasjonsmiddel. \u00a0Ikke bare i den daglige samtalen og i jobbsammenheng, men ogs\u00e5 i ulike l\u00e6ringssituasjoner, mellommenneskelige kontakter og ogs\u00e5 i v\u00e5rt sosiale liv og engasjement.<\/span><\/span><\/p>\n

De gamle grekerne s\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5ket som makt. P\u00e5 den tiden ble man oppl\u00e6rt i \u00e5 bli en god taler. Ble man det s\u00e5 var man skikket til \u00e5 innta samfunnet. Men hva skjer med v\u00e5r identitet og v\u00e5rt spr\u00e5k i dagens mangfold av kulturer og sammensetninger. Da tenker jeg ikke bare i klassesammenheng men ogs\u00e5 i samfunnet generelt.<\/span><\/p>\n

Mye har endret seg siden den f\u00f8rste negeren satt sine bein p\u00e5 norsk jord. N\u00e5 heter det forresten ikke neger, ikke innvandrer heller, men mennesker av utenlandsk minoritet. Ja, mye har endret seg siden melodi grand prix dagene p\u00e5 70-80 tallet da vi h\u00f8rte norske strofer som la det svinge og sami ednan i den europeiske finalen. <\/span><\/p>\n

Et par ti\u00e5r senere i sendingen fra Eurovisionen i Dusseldorf , var det bantuspr\u00e5ket swahili som ble brukt som uttrykk for norsk identitet og Haba Haba som var Norges bidrag i sangkonkuransen. Hva sier det om Norge og v\u00e5r identitet? Jeg og de fleste andre i min generasjon vil nok mene at dette er et uttrykk for virkelighetens Norge, og for den saks skyld virkelighetens Europa. Nasjonalspr\u00e5ket er bare et av v\u00e5re mange spr\u00e5k. <\/span><\/p>\n

I generasjonen litt eldre enn meg, vil nok gremmelsen sitte mye sterkere og mange vil ha sterke f\u00f8lelser av \u00e5 miste en del av den norske kulturen, den norske identiteten og det norske spr\u00e5ket.<\/span><\/p>\n

Mine ten\u00e5ringsbarn har ofte med venner hjem til middag. De har venner fra mange forskjellige land. Jeg sp\u00f8r hvor de kommer fra, og de svarer: \u00ab Norge selvf\u00f8lgelig\u00bb! De er jo f\u00f8dt i Norge, og f\u00f8ler seg like norske som alle oss andre, i alle fall n\u00e5r de er ute med venner og snakker norsk. Hjemme snakker de jo som oftest morsm\u00e5let.<\/span><\/p>\n

Dermed er vi blitt en nasjon med mange spr\u00e5k. Norskspr\u00e5ket v\u00e5rt er i en brytningsfase. Samfunnets endringer f\u00f8rer til at vi bruker spr\u00e5ket v\u00e5rt p\u00e5 nye m\u00e5ter enn tidligere. <\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Da er det viktig at vi som norskl\u00e6rere har dette i bakhodet og klarer \u00e5 dra det med seg inn i klasserommet. <\/span><\/em><\/p>\n

Om norskfaget sier LK06 sier :<\/span><\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00abNorsk er et sentralt fag for kulturforst\u00e5else, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske spr\u00e5ket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget \u00e5pner en arena der de f\u00e5r anledning til \u00e5 finne sine egne stemmer, ytre seg, bli h\u00f8rt og f\u00e5 svar\u00bb.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

Det vil si at norskfaget skal v\u00e6re med \u00e5 utvikle v\u00e5r identitet. Men i denne brytningsfasen er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at alle elvene kommer med forskjellig bagasje til skolen. Og da snakker jeg om den kulturelle bagasjen. Mange elever aner ikke hvem Oddvar Br\u00e5 er, som brakk staven, eller Pompel og Pilt eller Morten Skogmus.\u00a0 <\/span><\/em><\/p>\n

Dette m\u00e5 enhver norskl\u00e6rer huske p\u00e5 og bygge en felles plattform for alle n\u00e5r det gjelder identitetsbygging i norskfaget.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

\u00ab<\/em>Alle eier spr\u00e5ket, og alle er med p\u00e5 \u00e5 forme den fremtidige spr\u00e5ksituasjonen gjennom sin egen spr\u00e5kbruk. S\u00e5 skal vi sammen – haba haba(litt etter litt) – ta vare p\u00e5 og styrke b\u00e5de det norske spr\u00e5ket og resten av den norske spr\u00e5krikdommen\u00bb<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

 <\/p>\n

Kunnskapsdepartementet (2013). L\u00e6replan i norsk, fastsatt 20. juni 2013.<\/p>\n

Artikkel Aftenposten Norsk spr\u00e5krikdom<\/span><\/em> 2011<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norsk spr\u00e5k i endring- har det noe \u00e5 si for v\u00e5r identitet? \u00a0 N\u00e5 er det jo s\u00e5nn at spr\u00e5ket v\u00e5rt er v\u00e5rt viktigste kommunikasjonsmiddel. \u00a0Ikke bare i den daglige samtalen og i jobbsammenheng, men ogs\u00e5 i ulike l\u00e6ringssituasjoner, mellommenneskelige … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":900,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/users\/900"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12\/revisions\/14"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}