{"id":9,"date":"2015-09-13T13:08:25","date_gmt":"2015-09-13T12:08:25","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/sirm04\/?p=9"},"modified":"2015-09-13T13:08:25","modified_gmt":"2015-09-13T12:08:25","slug":"hva-betyr-spraket-for-sosial-identitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/2015\/09\/13\/hva-betyr-spraket-for-sosial-identitet\/","title":{"rendered":"Hva betyr spr\u00e5ket for sosial identitet?"},"content":{"rendered":"

Hva betyr spr\u00e5ket for sosial identitet?<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Spr\u00e5ket og dialekter er en grunnleggende faktor i egen identitet. Den sier noe om hvor man h\u00f8rer til, b\u00e5de geografisk og ogs\u00e5 samfunnsmessig. I boka Norskdidaktikk- ei grunnbok (Smith 2013) st\u00e5r det at spr\u00e5ket v\u00e5rt b\u00e5de skriftlig og muntlig forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvem vi vil v\u00e6re og hvor vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Ord og uttrykk gir deg en gruppetilh\u00f8righet.<\/span><\/p>\n

Jeg vil i denne bloggen ta utgangspunkt i Kebabnorsk. Uttrykket kebabnorsk kom p\u00e5 banen p\u00e5 1990-tallet i norske ungdomsmilj\u00f8er rundt Oslo. Str\u00f8mmen med flyktninger \u00f8kte og innvandrere p\u00e5virket det norske spr\u00e5ket og resultatet ble de vi begynte \u00e5 kalle kebabnorsk. Uttrykk som innvandrere ikke kunne p\u00e5 norsk ble byttet ut med arabiske ord, og ble flettet inn i norsken. <\/span><\/p>\n

P\u00e5 fagspr\u00e5ket kan det kalles multietnisk ungdomsspr\u00e5k. Det vil si at det blir laget et spr\u00e5k som tar utgangspunkt i norsk men har mange l\u00e5neord fra andre spr\u00e5k Man brukte ord som Wollah,<\/em> (arabisk) som betyr \u00e5 sverge ( ved Allah), eller habibi<\/em> ( arabisk) som betyr min venn og flus<\/em> ( arabisk) som petyr penger. <\/span><\/p>\n

I begynnelsen ble det betegnet som spr\u00e5klig kreativitet, men ble etter hvert forbundet med d\u00e5rlig norsk. Kebabnorsken ble etter hvert betegnelsen p\u00e5 \u00f8stkantungdom i Oslo. Det utviklet seg til \u00e5 bli et kultspr\u00e5k. En slang, eller en ungdomsslang, ikke bare for innvandrere men ogs\u00e5 for mange norske barn og ungdom. Ungdommen brukte kebabnorsken for \u00e5 skape en identitet og for \u00e5 oppn\u00e5 distanse og skape et skille mellom dem og vestkantungdommen. \u00abAlle\u00bb begynnte \u00e5 prate kebabnorsk og det merket man i skolen. Mange fryktet at kebabnorsken skulle bryte ned det urnorske og bli en trussel mot det norske spr\u00e5ket, ikke bare muntlig men ogs\u00e5 skriftlig. Spr\u00e5ket v\u00e5rt er jo stdig vekk i endring og nye impulser vil alltid v\u00e6re en trussel mot et spr\u00e5k. <\/span><\/p>\n

I media ble kebabnorsken fremstilt som noe negativt. Som uforst\u00e5elig og d\u00e5rlig norsk. Snakket man slik var man sikkert arbeidsledig. I Sverige oppstod samme type retorikk. Der het det blattesvenska<\/em> som er et nedsettende ord ovenfor innvandrere. Det ble et uttrykk for sosial identitet. Man ble stemplet og man fikk en gjengtilh\u00f8righet. Man kunne h\u00f8re hvor du kom fra og folk fikk fordommer. Man snakket ikke kebabnorsk i et jobbintervju. Kebabnorsken er ikke lenger stigmatiserende men en vanlig del av det norske spr\u00e5ket.<\/span><\/p>\n

I dag er spr\u00e5ket p\u00e5virket av nettspr\u00e5ket og engelske l\u00e5nord har tatt over for de norske og den samme type ungdomsslang har igjen oppst\u00e5tt. Flere og flere minoriteter integreres og spr\u00e5ket v\u00e5rt er nok i stor grad i endring til bli enda mer multietnisk. <\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Kilder: Smith (2013), forskning.no-kebabnorsk<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva betyr spr\u00e5ket for sosial identitet? \u00a0 Spr\u00e5ket og dialekter er en grunnleggende faktor i egen identitet. Den sier noe om hvor man h\u00f8rer til, b\u00e5de geografisk og ogs\u00e5 samfunnsmessig. I boka Norskdidaktikk- ei grunnbok (Smith 2013) st\u00e5r det at … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":900,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/users\/900"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions\/10"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sirm04\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}