Bestemor 70-årene : – Barnebarnet kommer til helga. Jeg skulle gjerne låne noen fine bøker som vi kan lese sammen.

Russ 2017: – Jeg skal skrive særoppgave. Kanskje om prostitusjon. For å være ærlig er jeg ikke glad i å lese. Kan du foreslå noen bøker?

Kvinne 40: – Har du noe om Piaget.

Russ 2017: – Jeg skal skrive om kultur- forandringer i kulturen. Det er en oppgave i mediekunnskap. Hvor finner jeg bøker om dette?

Mor til 10-åring: – Han vil låne dette PS3-spillet, men da må han også ta med ei bok. Har du et forslag?

Mann 40-årene: – Nå har jeg hørt alt av Nesbø, hva vil du anbefale?

Jente 7-8 år: – Jeg finner ikke Operasjon påskelilje!

Jeg jobber i et kombinasjonsbibliotek som har et daglig brukerpotensial på 950 videregående elever samt folkebiblioteklånere i en kommune med rundt 13.000 innbyggere. I mars begynte jeg i jobben som sekretær i kombinasjonsbiblioteket. Forut for det har jeg jobbet i folkebibliotek i snaut to år og tatt bibliotekfag på fritida. Det var ikke mulig å fortsette påbegynt utdanningsløpet på deltid (det visste jeg for så vidt da jeg begynte- men jeg satsa på at et eller annet skulle ordne seg:). Så da sto valget mellom å jobbe; studere; eller å jobbe og studere et sted med deltidstilbud. Skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder ble løsningen. Min ambisjon er å fullføre bachelorgraden for å kunne få jobb som bibliotekar. Jeg har erfart at arbeidsmarkedet er tøft, og håper at riktig utdanning er det som skal til. Uansett så regner jeg med at tida jeg investerer i studiet ikke er bortkasta i forhold til jobben jeg nå har.

Spørsmålene ovenfor er en konkretisering av at jeg tror studiet er relevant uansett min stillingsbetegnelse i biblioteket. Alle krever bred kunnskap om litteratur, og inviterer til muligheter for formidling og veiledning av brukerne. Spørsmålene kan være starten på samtaler som kan munne ut i at brukeren går ut igjen med noe som oppleves som relevante romantitler, fagbøker, nyttige linker eller gode ideer til nettsøk.

Formidling av litteratur opplever jeg som utfordrende og morsomt og noen ganger helt mislykket. Det blir mye én til én formidling, men jeg har også forsøkt meg i grupper med bokanbefalinger og/eller høytlesing. Håpet er at jeg finner noen nøkler som jeg kan bruke i praksis gjennom dette studiet. Klump i magen og dårlig stemmeleie kan jeg sannsynligvis kun få bukt med gjennom å gjøre det, men å vite noe mer om hva en snakker om kan kanskje gjøre en tryggere.

FYLLE HULL: Jeg ser fram til faglig påfyll. Foto: Siv Ellefsrud

Så målet utover det formelle rundt å få en bibliotekarjobb, er det å bli god til å kommunisere med, samt inspirere og veilede bibliotekbrukerne i alle varianter, uavhengig av om spørsmålene kommer i en skolesetting, eller de er knyttet til fritidslesing. Jeg håper skolebibliotekkunnskap-studiet vil gjøre meg mer «fit for fight».

Jeg gleder meg spesielt til skoleåret 2017/2018 som er viet barne- og ungdomslitteratur. Ikke for det; allerede nå har jeg sett i pensumtekster som handler om for eksempel høytlesingens funksjoner, og dialog om tekster som virkemiddel i leseforståelse.

Jeg er også opptatt av informasjonskompetanse og håper at jeg kan bli bedre på å smette inn råd om ulike informasjonskilder, konkrete søketeknikker og sist men ikke minst hvordan informasjon kan brukes av elever og studenter som kommer til biblioteket. Kombinasjonsbiblioteket har skolebibliotekarer i 1,5 stilling så det ligger per i dag ikke til min jobb å møte elevene ute i klasserommet. Jeg server skolebibliotekbrukerne i skranken eller ved hyllene.

Pensum i «Skolebibliotekkunnskap 1» har jeg som sagt begynt på, og jeg oppdaga raskt at jeg ikke er den optimale «implisitte leser» i alle tekster. Læringsteori og læringsmetoder er nye felt for meg og jeg identifiserer meg ikke så mye med læreren, mer med formidleren. Men det er vel to sider av samme sak?

IMPLISITT LESER: Har skummet litt fjernlånt pensum. Foto: Siv Ellefsrud

Jeg har uansett allerede blitt utfordret på å se biblioteket fra synsvinkelen «skolebiblioteket som læringsarena» og som «en holdning» og har forsøkt å finne ut av hva som er skolebibliotekets/bibliotekarens samhandling med skolen, men jeg har ikke snakka med lærerne. Jeg tror dessverre ikke samhandlingen er altfor omfattende. Det kan jeg kanskje finne mer ut av i løpet av dette studieåret.