Indekseringens formål er å organisere kunnskap etter emner slik at brukeren får tilgang på relevant informasjon. Dette skjer enten ved klassifikasjon eller en verbal beskrivelse av dokumentet ved bruk av emneord, skriver Ragnar Nordlie.
(2014, s.11).

Indekseringsprosessen handler om å sirkle inn hva boka handler om og å uttrykke det via emneord og klassifikasjon. Valgene som gjøres påvirker gjenfinningen av emnet på hylla og i katalogen når tittel eller forfatter ikke er guide mot målet. Det finnes mer enn bøker å indeksere, men jeg bruker for enkelhets skyld papirboka som eksempel.

Klassifikasjon med DDK

Klassifikasjon handler om å gruppere og samle det som er noenlunde likt. I Deweys desimalklassifikasjon (DDK) grupperes emner etter faglig behandling, og med de fagene emnene skal brukes i. Hver av de ti hovedklassene (fagområdene) i DDK består av emner som danner et hierarki med de generelle emnene på toppen. Dette uttrykkes gjennom antall desimaler i klassenummeret, jo flere tall jo mer spesialisert er innholdet i boka. Men før en kan velge et fagområde må en bestemme seg for hva emnet er ved å vurdere bokas presentasjon av seg sjøl, skumlese og eventuelt søke hjelp i eksterne kilder. Vi skal også legge vekt på forfatterens hensikt med boka og ikke det vi sjøl mener om det når vi skal fastsette emne. Noen ganger er innholdsanalysen plankekjøring, andre ganger er det mer komplisert.

Generelle emner og flere emner

Den faglig inndeling i DDK har som konsekvens at generelle emner spres på ulike fag på hylla. Men er det et problem?  Det kan løses ved å se bort fra klassifikasjonen og samle emner uavhengig av faglig behandling.  Ved å gi dem en ny kontekst, permanent eller kortvarig, kan lånerne få en ny inngang til kunnskap. Kanskje skal en tilpasse emneinndelingen skolens læreplan? Eventyr og biografier er hyppig brukte eksempler på bøker som gjerne «tas ut» av DDK. Eventyr fordi kunst- og folkeeventyr klassifiseres i ulike hovedklasser, biografier fordi de lett kan drukne på faglig tunge hyller. Noen velger også å samle emner, lage kategorier, på permanent basis i biblioteket. Om klassifikasjonen skal gjenspeiles på hylla, eller man ønsker å kategorisere, er et valg en vel gjøre i forhold til hva man tror fungerer for brukerne.

BRUKERVENNLIG?: DDK-klassifikasjon erstattet av kategori på hylla. Foto: Privat

Men ikke alt innhold kan like lett beskrives ved klassifikasjon etter DDK. Bøker med flere emner kan være ei nøtt; hva skal man legge vekt på, hvor mye skal en legge vekt på? Likeså faglig plassering av tverrfaglig behandlede emne(r), hvilket fag skal en legge vekt på? Valgene som gjøres, hva som anses som viktigst og kanskje mest relevant for samlinga, påvirker plasseringen på hylla og gjenfinning i katalog. Ofte kan ikke hele emneinnhold uttrykkes med ett klassenummer fordi det ikke finnes et ferdig nummer i hierarkiet, eller det ikke kan bygges ett. Konsekvensen er at kunnskap som kunne vært den perfekte match for en gitt låners behov ikke gjenfinnes fordi klassifikasjonen ikke fører dit. Dette oppleves kanskje som en teoretisk utfordring i små samlinger der en har relativt god oversikt over bøker som i seg sjøl ikke er preget av komplekse framstillinger av kunnskap?

Klassifikasjon handler mer om hylleordningsprinsipp enn emnesøk i katalog for meg når jeg skriver om konsekvenser av valg i innholdsanalysen og hva det betyr for klassifikasjonen. Men kanskje Webdewey og etter hvert Webdeweysearch vil gjøre klassenummer mer egnet som emnesøk fordi en enklere ser sammenhenger mellom klassenummer, emneord og konkrete boktitler? Jeg er ikke helt der nå.

Emneord

Tilføring av emneord innebærer også en innholdsanalyse etter samme oppskrift som når en klassifiserer. Men når en klassifiserer legges det vekt på forfatterens intensjon med verket. Hjortsæter mener innholdsanalyse med tanke på emneord praktisk sett handler om hvorvidt dokumentet er av interesse for en gitt målgruppe, og dermed hva et gitt dokument kan være et svar på for en potensiell bruker (s.21).

Så når en bruker emneord for å beskrive innhold må en vurdere en rekke forhold; hva kan bruker tenkes å søke på, bruken av generelle vs. spesielle ord, har ordene synonym eller homonym? Alt dette handler om at et søk i katalogen skal gi treff på emner knytta til boktitler som oppleves som relevante for den som søker informasjon.

Når en lærer vil ha en bokkasse med litteratur om det flerkulturelle Norge, og elever vil ha romaner om diverse emner til fordypningsoppgaver, så burde de ideelt sett få treff ved søk på emneord. Men av og til uteblir relevante søkeresultat.  Særlig for prosa opplever jeg at det mangler, eller er brukt for generelle emneord. Prosa for barn og ungdom er riktignok ofte tildelt flere emneord enn «voksenromaner», men de kan være veldig generelle og kanskje litt konstruerte? Et eksempel på generelle kan være Lars er LOL . Downs syndrom er ikke et emneord for denne boka, derimot Forelskelse, Identitet, Mobbing, Skolen. Burde syndromet være ett av emneordene for boka? En grundig indeksering vil gi økt fullstendighet i søket, men søket blir mindre presist, skriver Hjortsæter (s.29). Vil jeg at de som søker på fagbøker om syndromet skal få opp denne boka i søket, er det støy? I «mitt» bibliotek ville det ikke være det.

Et eksempel på «kontorskapt emneord» er Kulturmøte. Hvem ville kommet på det i søket etter prosa til læreren med bokkassa? Men her melder jeg pass hva gjelder alternativ så jeg bruker BS`. Det illustrerer at innhold er vanskelig å uttrykke i få brukbare ord. Så kommenterer da også Hjortsæter at praksis med emneord for skjønnlitteratur er preget av både økonomiske (tidkrevende) og praktiske årsaker; at det vanskelig å fastsette hva et litterært verk handler om (s. 120). Like fullt er det en utfordring i hverdagen at jeg gjerne skulle servet lånerne med skjønnlitterære emneønsker litt bedre.

MYE KJÆRLIGHET: Et av de mest brukte emneordene. Foto: Privat

Hverdagsindeksering

En liten realitetsorientering til slutt. Klassifikasjon og emneord er en del av posten som biblioteket mitt kjøper, jeg tar derfor lett på indekseringen. Den er tross alt er utført av profesjonelle. Det kan da ikke være et mål å indeksere ei bok på nytt?

Gjenbruk av metadata er bra for da kan bibliotekene effektivt søke i og låne hverandres dokumenter fordi vi snakker samme «språk». Det er også bra fordi da kan jeg bruke tida sammen med brukerne, og ikke på kontoret. På den annen side så merker jeg at sløvheten i forhold til importerte poster gjør meg unødvendig hjelpeløs både i gjenfinning av bøker basert på emner, og i veiledning av andre i gjenfinninga. Så jeg bør vel omprioritere tidsbruken litt. Gjøre meg bedre kjent med importerte klassifikasjonsnummer og emneord, og kanskje tilføre katalogposten noe hvis jeg mener det vil være relevant for vår samling og brukere.

Litteraturliste

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering. Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring. Oslo: ABM-media as

Nordlie, R. (2014). Kunnskapsorganisasjon  – «Kjerneteknologi» for bibliotek- og informasjonsfag. I Bibliotheka Nova, 4-2014

(I tillegg bygger mye av det jeg har skrevet om DDK på  Innledning til Dewey som Nasjonalbiblioteket står som ansvarlig for)