En kan vel trygt si at Clue-serien har et potensial i at den leses av mange, noe som vel må bety at serien fremmer leselyst. Dette er bøker mange unge lesere går løs på frivillig. Målgruppa for serien er i alderen 10-13 år – en aldersgruppe som ligger innenfor det J.A Appleyard har kategorisert som helteleserne. Leserne finner ofte glede i spennende fortellinger der de kan identifisere seg med helten(e) som løser saker på løpende bånd. Seriekonseptet gjør at leserne vet hva de får hva gjelder form og hovedpersoner i bok for bok. En del av lesingen blir med andre ord automatisert, her kan de hengi seg til handlingen.
Anne-Kari Skardhamar skriver i Litteraturundervisning om skillet mellom sluking og nytelse. Clue- bøker slukes, og har vært nominert til Bokslukerprisen. Sluking er et potensial som kan utvikles til en mer reflektert lesing kalt nytelseslesing. Skardhamar bruker dette ordparet for å illustrere vegen fra sluking til litterær analyse. Horst har lagt inn flere elementer i Salamandergåten som gjør at jeg tenker at fortellingen har i seg flere muligheter til å sette i gang tanker og samtaler som er knytta til utvikling av elevenes informasjonskompetanse. Begrepet rommer en rekke ferdigheter- en hel læringsprosess- jeg velger i denne omgang å definere det til å kunne søke, finne og vurdere informasjon kritisk. Det handler om en grunnleggende kritisk holdning til det man ser, hører og leser.
Handlingene til trioen i Salamandergåten er bygget opp rundt den overordnet ideen om at de ikke har svarene på alt, og at alle svar ikke nødvendigvis er riktige. Allerede på side 19 sier Une at det eneste de vet, er at de ikke vet. Hun referer til hva årsaken var til at Cecilias mor døde. Horst har da allerede introdusert Sokrates visdomsord ved inngangen til første kapittel- noe som leseren kanskje ikke har sett i iveren etter å komme i gang. Her er det ikke bare en gåte som skal løses i fortellingen, teksten framviser også en holdning hos trioen gjennom deres handlinger og samtaler. De spionerer, snoker og stiller spørsmål.
KOBLING: Jørn Lier Horst bruker Sokrates’ visdomsord i sin barnekrimbok Salamanderkrigen.
(Illustrasjon: By Bhickey, CC0 via Wikimedia Commons)
Alt dette er handlinger som illustrerer en kritisk holdning til omverdenen. Om dette er bevisst, eller et resultat av ungt (over)mot og eventyrlyst er ikke det vesentlige her- trioen stiller uansett spørsmål, resonnerer og vurderer.
Om noen i elevgruppa har lest boka før så vil min inngang til teksten kanskje bare gjøre det mer interessant å lese boka på nytt. At serien er populær og kjent for mange håper jeg å utnytte ved å bruke den til konkrete eksempler som kan styrke elevenes informasjonskompetanse.
Om undervisning i informasjonskompetanse har vi som var fjorårsstudenter blant annet lest at læringen må knyttes til faktiske oppgaver som elevene skal løse. Salamandergåten er fiksjon med eksempler som illustrerer kritisk tenkning på et helt grunnleggende nivå. Jeg ser altså for meg en bruk i dette øyemed som er mer drypp og inspirasjon enn innføring av tunge ord som kildekritikk, søkeprosess med mer.
Hvordan vil jeg så gjøre dette?
Lesegrupper
Boka består av 22 kapitler. Hva om elevgrupper på to- tre fikk i oppgave å lese og gjenfortelle muntlig eller skriftlig/dramatisere to kapitler hver. På denne måten kan hele klassen effektivt få innblikk i hele fortellingen. Noen blir kanskje så hekta på boka at de leser hele, det må de gjerne.
Samtaler i forkant av lesingen
I forkant av lesingen ville jeg ha samtalt med elevgruppen om Sokrates visdomsord. Elevenes tanker om visdomsordet vil legge føringer for lesingen av fortellingen. Føringer som er utløst av mine spørsmål laget med tanke på å utløse bokas potensiale for økt informasjonskompetanse hos elevene.
Vi kan samtale med utgangspunkt i en rekke spørsmål.
- Er det er flaut å innrømme at vi ikke vet?
- Hvorfor er det komplisert å stille spørsmål?
- Hvordan kan vi øve oss på å være en spørrende person?
- Hvorfor er det er nødvendig å gjøre seg opp en mening?
- Hvordan kan noe informasjon stadfestes som fakta, mens annen informasjon ikke har ett svar som et gyldig hele tiden ? Det siste handler blant annet om diskusjonen trioen har om hvorvidt de skal låse seg inn på et rom på pensjonatet der det bor mistenkelige personer. Kan det tenkes tilfeller der det er ok å gjøre et lite lovbrudd for å avverge et større lovbrudd, i andre tilfeller ikke?
Til lesingen kan elevene ha oppgaver som gir en retning mot utvikling av informasjonskompetanse. - Er det steder i teksten der Sokrates visdomsord brukes. Hva tror du om hvorfor det brukes?
- Finner du eksempler på at personer i fortellingen samler informasjon på ulike måte. Noter med stikkord.
SPØRSMÅL: Salamandergåten kan danne grunnlag for refleksjon rundt mange viktige spørsmål. (Illustrasjon: Privat)
Etter førlesingssamtalen og framføringen kan elevene gjennom arbeid i grupper praktisere noe av det de har erfart gjennom arbeidet med teksten. De kan for eksempel finne eksempler på ulike informasjonskilder om Sokrates eller Horst i biblioteket og på internett. Da må vi ha snakket litt om hvordan man kan søke på internett. Hva er formålet med søket? Et søk på hhv. Horst, Salamandergåten og Clue vil gi helt ulike trefflister men alltid reklame. Hva med biblioteket – hva finner de ut der og hvordan går de fram?
Horst legger også inn et helt konkret eksempel på digitale søkeferdigheter ved bruk av bildegjenkjenningsprogram da de leter etter salamanderen på nett. Det er også noe som jeg ser for meg at elever kan få teste ut.
Videre kan de bruke konkrete ting i teksten til videre utforsking. Kapitlet Quiz i Salamandergåten er et illustrerende eksempel på at spørsmål brukes som et redskap til å avsløre om noen snakker sant eller ikke. Et eksempel på intervjuteknikk eller avhørsteknikk som også illustrerer at de samme spørsmålene kan gi flere svar avhengig av hvem man spør.
- Hvorfor stilles samme spørsmål til to personer?
- Er det andre situasjoner der en bør sjekke mer enn ett sted for å finne svar? Her kan vi igjen komme inn på at ikke alle spørsmål har svar som kan sjekkes mot fakta. Jamfør kapitlet om hvorvidt trioen skal krysse grenser og låse seg inn på et rom på pensjonatet for å snoke.
Elevene kan også ha nytte av ulike nettsteder i utforskingen av hvordan de kan søke på internett. Nettsiden Infojakten kan være et eksempel på et verktøy.
Sokrates’ ord om at det eneste jeg vet er at jeg ingenting vet tror jeg kan være en utfordrende og forfriskende tanke å utvikle sammen med elevene. I et skolemiljø der grunnholdningen er at alle hele tiden skal lære, er det fort gjort å falle for fristelsen til å gi inntrykk av at man vet, eller at man rett og slett tror man vet men ikke kan forklare hvorfor. Det hadde vært moro å få med en norsklærer på laget så kunne vi delt på oppgavene. Førsamtalen kunne vi tatt sammen, lesingen kunne så startet i klasserommet, og etterarbeidet i biblioteket.
Hei Siv!
Det var fantastisk fint å lese blogginnlegget ditt!! Det er liten tvil om at du her henvender deg til dine medstudenter på en relevant og spennende måte. Med fare for å kategorisere for mye så er jeg fristet til å kalle dette en fagblogg; altså at innlegget ditt henvender seg til likesinnede innenfor et fagfelt. Både lærere, bibliotekarer og andre litteraturformidlere har stor glede av å lese det du skriver her. Nettopp det viser jo også kommentarene du har fått fra dine medstudenter.
Først av alt så har du en solid og relevant faglig forankring i det du skriver. Dette skaper troverdighet men også anerkjennelse i møte med likesinnede. Du viser her at du har en god forståelse av bokas egentlige mottakere og du begrunner dette med at de er det Appleyard kaller «heltelesere». På denne måten viser du også at du bruker fagkunnskapen din til å ta gode valg og til å argumentere for hvorfor du mener «Salamandergåten» er en god og egnet bok.
Men også måten du skriver på, altså språket ditt, er levende og fengende og gjør at du tar leseren med deg inn i det du skriver.
Fra en omtale og vurdering av boka går du over i konkrete tips til anvendelse av den, og du skisserer nærmest et komplett undervisningsopplegg som er veldig spennende! Koplingen mellom arbeid med boka og arbeid med informasjonskompetanse er veldig flott. Du kommer her med mange gode forslag som virkelig vekker interesse, og nok en gang er disse faglig forankret på en spennende og god måte! Det å la «kritisk tenkning» være utgangspunktet for koplingen mellom Sokrates og moderne informasjonskompetanse er et spennende prosjekt! Og her har du også tatt med en relevant og nyttig lenke.
Som du allerede har fått tilbakemelding på så gir innlegget ditt inspirasjon til å utforske dette undervisningsopplegget nærmere.
Flott arbeid!
Beste hilsen Elin
Jeg synes denne idéen og dette opplegget var såpass spennende at jeg gjerne ville prøvd det ut! Det er fint med en intro hvor du knytter teori for å begrunne opplegget du foreslår, og jeg synes du beskriver godt hvordan du tenker å gjennomføre det. Det virker i det hele tatt veldig godt tenkt gjennom og jeg får troen på opplegget. Det virker ganske omfattende og det hadde som du nevner nok gjort seg best i samarbeid med en norsklærer. Jeg hadde heller ikke hørt om Infojakten tidligere, og syntes det var en relevant lenke å ha med her, og et godt tips!
Hei.
Jeg synes det er en spennende ide å bruke Salamandergåten til å jobbe videre med informasjonskompetanse med en elevgruppe. Jeg tror du har rett i at elevene nok ikke får med seg Sokrates referansen når de leser boken på egenhånd, og at dette nye perspektivet kan gjøre det interessant å lese boken en gang til, i tillegg til å være et godt utgangspunkt for å søke mer informasjon. Nettsiden Infojakten som du har lenket til var veldig fin. Takk for tipset 🙂 Synes du har skissert et veldig fint opplegg som man kan jobbe videre med i flere ulike retninger.