I Gyldig fravær av Harald Rosenløw Eeg følger leserne fem ungdommer fanget i en t-banevogn under jorden. En bombe har gått av. De fem går sammen i siste klasse på ungdomsskolen og skulle på ekskursjon til en moské. Hardt såret, innestengt i en t-banevogn venter de på å bli reddet. Men hvem redder dem, og til/fra hva? De har gyldig fravær fra plikter og rettigheter over bakken fra morgen til solnedgang for å finne ut av dette. Roman er konstruert med en rammefortelling som omslutter bokas to hoveddeler; Rekke banen og Under jorda. Rammefortellingen har en litt uvanlig form; den bukter seg rundt bokas to hoveddeler som en slags verbal orm.

Under bakken: En bombe eksploderer i ei t-banevogn og det fantastiske blir et virkemiddel i fortellingen om fem ungdommers frykt. Bildet viser coveret på boka som ble utgitt i 2011.

I rammefortellingens innledning introduseres vi for et karikert tv-team som intervjuer en mann som «har kommet rett opp av katastrofen». Rammefortellingen dukker opp igjen mellom første og andre del av romanen. Da framstilles mannen som en som sitter på et sykehus og passer på at ingen dør uten at han får tak i dem.  Rammefortellingen avslutter romanen med at en klynge ungdommer kommer opp fra katastrofen. Som lesere aner vi allerede i rammefortellingen at her har vi å gjøre med en roman som ikke skal føre oss inn i et entydig realistisk univers. Mannen har blant annet en spillende tunge, en buktende drage på jakka, og beskrives med apekattattributter- noe som skaper assosiasjoner til noe ondt, noe foruroligende.

Rekke banen

Etter en oppjaget åpning introduseres ungdommene som typer i et miljø på Oslos østkant. Med typer mener jeg at de fem er konstruert rundt ideer om det å være ungdom i dag. Disse typene kan relateres til tematikk som meningen med livet og søken etter tilhørighet og identitet. I tillegg har forfatteren utstyrt typene med navn som markerer deres grunnegenskaper.

• Ida (den flittige) som eksempel på tvangstenker og skoleflink.
• Anjou (engel) som eksempel på ungdomsreligiøs.
• Egil (respekt) som eksempel på en som har laget seg identiten Bruno tufta på tagging og spill.
• Sherpa (bærer) som eksempel på en som lever i et usunt avhengighetsforhold til en bror, og der anerkjennelse fra broren skaffes ved å frakte narkotika.
• Albert Lange som eksempel på uspiselig overklasse som er mer er sønn av noen (den eneste med etternavn i romanen) enn et individ.

Følelsen av noe foruroligende i rammefortellingen nøres opp under med flere hendelser i Rekke banen. Disse kan karakteriseres som at noe fantastisk bryter inn i det realistiske. Eksempelvis møter Bruno merkelige personer når han tagger i t-banetunnelen, og Anjos koranlærer beskrives som en fugl som plutselig er borte. Felles for typene i denne delen av romanen er at de strever med «å rekke banen» av grunner som er knytta til avgjørende hendelser som graviditet, forelskelse, utenforskap, livssyn og kriminalitet.

Under jorden

Nedlagt t-banestasjon: Valkyrie plass er et fiksjonsreservoar. Den nedlagte stasjonen spiller en rolle i Gyldig fravær. Den er senere brukt i tv-serien Valkyrien. Bildet er hentet fra NB og er offentlig eiendom.

Etter at eksplosjonen er et faktum er det tilløp til å legge skyld på Anjou (muslim) og Sherpa (kurer).  Det dveles likevel ikke ved hvem og hva som har forårsaket katastrofen, men mer ved hvordan ungdommene som nå er skildret som mer døde enn levende, takler katastrofen sammen og hver for seg.

Jeg opplever at det som skaper spenning og framdrift i romanen er fortellingen om redningen. Sherpa har sett døden som et «overdoseoffer» på en av sine turer for broren, og nå ser han ham igjen i t-banetunnelen. De andre har ikke denne kunnskapen.  Det er nå forfatteren for alvor innfører fantastiske elementer i fortellingen. Ungdommene reddes ut av t-banevogna av et zombie-lignende hjelpemannskap anført av en valkyrie.

Vil redningsmannskapet dem vel? Sherpa er i tvil fra første stund- siden han har «sett døden». Anjou er velvillig helt til hun blir bedt om å legge fra seg Koranen og for alvor forstår at hun ikke er den utvalgte; det er mannen(døden) de underjordiske venter på.

Det fantastiske

Gyldig fravær er fantastisk litteratur i den forstand at det flere ganger i romanen brytes med våre forestillinger om hva som er mulig, eller virkelig. Hvilken funksjon har så bruken av det fantastiske i denne romanen? Hvorfor velger forfatteren å personifisere døden som noe ondt som lurer rundt i «vår verden», og som én som Valkyrien og hennes følge venter på i «under jorden»? Og hvordan fungerer dette for leseren? Og hvorfor blandes dette sammen med et knippe realistisk tegnede skisser av ungdomstyper på leit etter mening og en plass i et mulig fellesskap?

I rammefortellingen er ideen om døden/det onde og massemediene gitt en sentral rolle. De er med på å skape frykt og usikkerhet. Ungdommene sjøl er i utgangspunktet usikre og til dels bevisste at de ikke kan ha full kontroll på verken seg sjøl eller omverdenen, noe som blir svært tydelig da de utsettes for en tilfeldig og potensielt dødelig hendelse. Det ender med at de kjemper seg ut av t-banen med egne krefter. Ingen av dem tillegges det vi tenker på som magiske overnaturlige krefter. De framstilles nærmest som de presser sine menneskelige krefter til de ytterste for å samle seg til en gruppe og komme ut. Eksempelvis klarer Sherpa å bære Bruno selv om han beskrives som mer død enn levende.

Så hva slags funksjon har det fantastiske i denne romanen? Jeg greier ikke å sammenfatte det i en enkel konklusjon. En si at de fantastiske elementene fungerer som spenningsskapende og underliggjørende elementer som skaper en distanse som gjør det lettere for leseren å forholde seg til tema som handler om liv og død.

Eller så kan bruken av det fantastiske være et forsøk på framstilling av livet som et risikoprosjekt der blant annet mediene er med på å fôre vår virkelighetsoppfatning med usikkerhet.

En tredje variant kan være at det fantastiske universet symboliserer at det å bli værende under jorda betyr at de forblir i en ungdomstilstand som typer, mens det å kjempe seg opp blir et bilde på at de unge tar grep om eget liv. Valkyriens funksjon i norrøn mytologi er å samle krigere som har falt i kamp og la de krige, spise og dø for å våkne opp til en ny runde med det samme igjen og igjen.

Jeg får rett og slett ikke helt tak på romanen som helhet. Men det er kanskje ikke meningen med all litteratur?

For ungdomsleseren vil jeg tro at romanen har elementer som fenger. De konkrete typene er gjenkjennelige, språket er friskt og bilderikt. Og selve handlingen er spennende og aktuell. Tanker om at en bombe kan gå av der du er har nok mange dessverre forestilt seg og kjent på.  Men det vil ikke forundre meg om mange lesere ender opp med å være er usikre på hva Gyldig fravær egentlig handler om.