Bestemor 70-årene : – Barnebarnet kommer til helga. Jeg skulle gjerne låne noen fine bøker som vi kan lese sammen.
Russ 2017: – Jeg skal skrive særoppgave. Kanskje om prostitusjon. For å være ærlig er jeg ikke glad i å lese. Kan du foreslå noen bøker?
Kvinne 40: – Har du noe om Piaget.
Russ 2017: – Jeg skal skrive om kultur- forandringer i kulturen. Det er en oppgave i mediekunnskap. Hvor finner jeg bøker om dette?
Mor til 10-åring: – Han vil låne dette PS3-spillet, men da må han også ta med ei bok. Har du et forslag?
Mann 40-årene: – Nå har jeg hørt alt av Nesbø, hva vil du anbefale?
Jente 7-8 år: – Jeg finner ikke Operasjon påskelilje!
Jeg jobber i et kombinasjonsbibliotek som har et daglig brukerpotensial på 950 videregående elever samt folkebiblioteklånere i en kommune med rundt 13.000 innbyggere. I mars begynte jeg i jobben som sekretær i kombinasjonsbiblioteket. Forut for det har jeg jobbet i folkebibliotek i snaut to år og tatt bibliotekfag på fritida. Det var ikke mulig å fortsette påbegynt utdanningsløpet på deltid (det visste jeg for så vidt da jeg begynte- men jeg satsa på at et eller annet skulle ordne seg:). Så da sto valget mellom å jobbe; studere; eller å jobbe og studere et sted med deltidstilbud. Skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder ble løsningen. Min ambisjon er å fullføre bachelorgraden for å kunne få jobb som bibliotekar. Jeg har erfart at arbeidsmarkedet er tøft, og håper at riktig utdanning er det som skal til. Uansett så regner jeg med at tida jeg investerer i studiet ikke er bortkasta i forhold til jobben jeg nå har.
Spørsmålene ovenfor er en konkretisering av at jeg tror studiet er relevant uansett min stillingsbetegnelse i biblioteket. Alle krever bred kunnskap om litteratur, og inviterer til muligheter for formidling og veiledning av brukerne. Spørsmålene kan være starten på samtaler som kan munne ut i at brukeren går ut igjen med noe som oppleves som relevante romantitler, fagbøker, nyttige linker eller gode ideer til nettsøk.
Formidling av litteratur opplever jeg som utfordrende og morsomt og noen ganger helt mislykket. Det blir mye én til én formidling, men jeg har også forsøkt meg i grupper med bokanbefalinger og/eller høytlesing. Håpet er at jeg finner noen nøkler som jeg kan bruke i praksis gjennom dette studiet. Klump i magen og dårlig stemmeleie kan jeg sannsynligvis kun få bukt med gjennom å gjøre det, men å vite noe mer om hva en snakker om kan kanskje gjøre en tryggere.
FYLLE HULL: Jeg ser fram til faglig påfyll. Foto: Siv Ellefsrud
Så målet utover det formelle rundt å få en bibliotekarjobb, er det å bli god til å kommunisere med, samt inspirere og veilede bibliotekbrukerne i alle varianter, uavhengig av om spørsmålene kommer i en skolesetting, eller de er knyttet til fritidslesing. Jeg håper skolebibliotekkunnskap-studiet vil gjøre meg mer «fit for fight».
Jeg gleder meg spesielt til skoleåret 2017/2018 som er viet barne- og ungdomslitteratur. Ikke for det; allerede nå har jeg sett i pensumtekster som handler om for eksempel høytlesingens funksjoner, og dialog om tekster som virkemiddel i leseforståelse.
Jeg er også opptatt av informasjonskompetanse og håper at jeg kan bli bedre på å smette inn råd om ulike informasjonskilder, konkrete søketeknikker og sist men ikke minst hvordan informasjon kan brukes av elever og studenter som kommer til biblioteket. Kombinasjonsbiblioteket har skolebibliotekarer i 1,5 stilling så det ligger per i dag ikke til min jobb å møte elevene ute i klasserommet. Jeg server skolebibliotekbrukerne i skranken eller ved hyllene.
Pensum i «Skolebibliotekkunnskap 1» har jeg som sagt begynt på, og jeg oppdaga raskt at jeg ikke er den optimale «implisitte leser» i alle tekster. Læringsteori og læringsmetoder er nye felt for meg og jeg identifiserer meg ikke så mye med læreren, mer med formidleren. Men det er vel to sider av samme sak?
IMPLISITT LESER: Har skummet litt fjernlånt pensum. Foto: Siv Ellefsrud
Jeg har uansett allerede blitt utfordret på å se biblioteket fra synsvinkelen «skolebiblioteket som læringsarena» og som «en holdning» og har forsøkt å finne ut av hva som er skolebibliotekets/bibliotekarens samhandling med skolen, men jeg har ikke snakka med lærerne. Jeg tror dessverre ikke samhandlingen er altfor omfattende. Det kan jeg kanskje finne mer ut av i løpet av dette studieåret.
For et flott innlegg! Må si du får frem mangfoldet av brukere på biblioteket på en veldig god måte, hehe.
Syns du har gode mål for studiet og reflekterte tanker. Jeg synes også at litteraturformidling er svært krevende, og kjenner meg igjen i det du sier angående klump i magen og dårlig stemmeleie. Det blir nok bedre! Hvis du ønsker å lage plakater for biblioteket kan jeg tipse deg om gratisprogrammet Gimp, som minner mye om Photoshop. Det kan fungere som en annen form for kommunikasjon mellom deg og de besøkende som ikke tar kontakt. Da kan du få formidlet litteratur gjennom visuelle virkemidler i tillegg.
Ser frem til å lese nye innleg! 🙂
Kjempefint innlegg! Jeg likte spesielt godt innledningen din, artig vri som jeg tror de fleste bibliotekarer vil kjenne seg igjen i. Du skriver godt og virker som du brenner for faget ditt. Lykke til videre!
Takk for et langt, velskrevet og tankevekkende innlegg! Her er det mye å ta tak i, så jeg håper du får noen kommentarer som nøster i andre ting enn det jeg peker på nå.
Jeg synes det er særlig interessant å lese refleksjonene dine omkring skolebibliotekperspektivet, og hvordan det eventuelt lar seg anvende i et kombinasjonsbibliotek – altså med tanke på den funksjonen du har i biblioteket akkurat nå. Skole- og folkebiblioteket er jo to ulike bibliotektyper, og det blir spennende å se om du oppdager flere sider ved studiet som lar seg overføre.
Litteraturformidling er én av aspektene du trekker fram. Og i biblioteket kan litteraturformidling foregå på så mange måter, tenker jeg. Mest handler det vel om å finne måter en kan gjøre barn og unge nysgjerrige på ulike tekster, gi dem litterære opplevelser som gir dem lyst til å bli lest høyt for eller lese selv. Det er jo ikke alltid en trenger å ty til bokprat, lesesiesta, forfattermøte etc. For noen lesere kan en tiltalende utstilling eller en velplassert bokforside være det som skal til.
Selv om formidling i grupper faller lettere for noen enn for andre, kan vi vel alle kjenne på den nervøsiteten du beskriver. Noen ganger må en vel bare kaste seg uti det, men det er vel så viktig å finne sin form, den en kan kjenne at en er komfortabel med. Selv liker jeg ikke store forsamlinger i undervisningssammenheng, men trives veldig godt med 10-15 personer, og helst i et rom der jeg føler meg litt hjemme. Vi har alle vårt, men finn dine sterke sider og jobb utfra dem!
Flott skrevet! Må si jeg humret litt for meg selv da jeg leste spørsmålene over her, kan ikke si at jeg kunne svart godt på alle de på stående fot.
Skolebibliotekaren har virkelig et bredt arbeidsfelt, og stadig nye innfallsvinkler å forholde seg til, og det høres ut som om du er veldig innstilt på å mestre alt du blir konfrontert med.
Samhandlingen er det nok mye oss selv som må kjempe for, så vi får stå på, alle som en.
Lykke til videre i studiene!