I Gyldig fravær av Harald Rosenløw Eeg følger leserne fem ungdommer fanget i en t-banevogn under jorden. En bombe har gått av. De fem går sammen i siste klasse på ungdomsskolen og skulle på ekskursjon til en moské. Hardt såret, innestengt i en t-banevogn venter de på å bli reddet. Men hvem redder dem, og til/fra hva? De har gyldig fravær fra plikter og rettigheter over bakken fra morgen til solnedgang for å finne ut av dette. Roman er konstruert med en rammefortelling som omslutter bokas to hoveddeler; Rekke banen og Under jorda. Rammefortellingen har en litt uvanlig form; den bukter seg rundt bokas to hoveddeler som en slags verbal orm.

Under bakken: En bombe eksploderer i ei t-banevogn og det fantastiske blir et virkemiddel i fortellingen om fem ungdommers frykt. Bildet viser coveret på boka som ble utgitt i 2011.

I rammefortellingens innledning introduseres vi for et karikert tv-team som intervjuer en mann som «har kommet rett opp av katastrofen». Rammefortellingen dukker opp igjen mellom første og andre del av romanen. Da framstilles mannen som en som sitter på et sykehus og passer på at ingen dør uten at han får tak i dem.  Rammefortellingen avslutter romanen med at en klynge ungdommer kommer opp fra katastrofen. Som lesere aner vi allerede i rammefortellingen at her har vi å gjøre med en roman som ikke skal føre oss inn i et entydig realistisk univers. Mannen har blant annet en spillende tunge, en buktende drage på jakka, og beskrives med apekattattributter- noe som skaper assosiasjoner til noe ondt, noe foruroligende.

Rekke banen

Etter en oppjaget åpning introduseres ungdommene som typer i et miljø på Oslos østkant. Med typer mener jeg at de fem er konstruert rundt ideer om det å være ungdom i dag. Disse typene kan relateres til tematikk som meningen med livet og søken etter tilhørighet og identitet. I tillegg har forfatteren utstyrt typene med navn som markerer deres grunnegenskaper.

• Ida (den flittige) som eksempel på tvangstenker og skoleflink.
• Anjou (engel) som eksempel på ungdomsreligiøs.
• Egil (respekt) som eksempel på en som har laget seg identiten Bruno tufta på tagging og spill.
• Sherpa (bærer) som eksempel på en som lever i et usunt avhengighetsforhold til en bror, og der anerkjennelse fra broren skaffes ved å frakte narkotika.
• Albert Lange som eksempel på uspiselig overklasse som er mer er sønn av noen (den eneste med etternavn i romanen) enn et individ.

Følelsen av noe foruroligende i rammefortellingen nøres opp under med flere hendelser i Rekke banen. Disse kan karakteriseres som at noe fantastisk bryter inn i det realistiske. Eksempelvis møter Bruno merkelige personer når han tagger i t-banetunnelen, og Anjos koranlærer beskrives som en fugl som plutselig er borte. Felles for typene i denne delen av romanen er at de strever med «å rekke banen» av grunner som er knytta til avgjørende hendelser som graviditet, forelskelse, utenforskap, livssyn og kriminalitet.

Under jorden

Nedlagt t-banestasjon: Valkyrie plass er et fiksjonsreservoar. Den nedlagte stasjonen spiller en rolle i Gyldig fravær. Den er senere brukt i tv-serien Valkyrien. Bildet er hentet fra NB og er offentlig eiendom.

Etter at eksplosjonen er et faktum er det tilløp til å legge skyld på Anjou (muslim) og Sherpa (kurer).  Det dveles likevel ikke ved hvem og hva som har forårsaket katastrofen, men mer ved hvordan ungdommene som nå er skildret som mer døde enn levende, takler katastrofen sammen og hver for seg.

Jeg opplever at det som skaper spenning og framdrift i romanen er fortellingen om redningen. Sherpa har sett døden som et «overdoseoffer» på en av sine turer for broren, og nå ser han ham igjen i t-banetunnelen. De andre har ikke denne kunnskapen.  Det er nå forfatteren for alvor innfører fantastiske elementer i fortellingen. Ungdommene reddes ut av t-banevogna av et zombie-lignende hjelpemannskap anført av en valkyrie.

Vil redningsmannskapet dem vel? Sherpa er i tvil fra første stund- siden han har «sett døden». Anjou er velvillig helt til hun blir bedt om å legge fra seg Koranen og for alvor forstår at hun ikke er den utvalgte; det er mannen(døden) de underjordiske venter på.

Det fantastiske

Gyldig fravær er fantastisk litteratur i den forstand at det flere ganger i romanen brytes med våre forestillinger om hva som er mulig, eller virkelig. Hvilken funksjon har så bruken av det fantastiske i denne romanen? Hvorfor velger forfatteren å personifisere døden som noe ondt som lurer rundt i «vår verden», og som én som Valkyrien og hennes følge venter på i «under jorden»? Og hvordan fungerer dette for leseren? Og hvorfor blandes dette sammen med et knippe realistisk tegnede skisser av ungdomstyper på leit etter mening og en plass i et mulig fellesskap?

I rammefortellingen er ideen om døden/det onde og massemediene gitt en sentral rolle. De er med på å skape frykt og usikkerhet. Ungdommene sjøl er i utgangspunktet usikre og til dels bevisste at de ikke kan ha full kontroll på verken seg sjøl eller omverdenen, noe som blir svært tydelig da de utsettes for en tilfeldig og potensielt dødelig hendelse. Det ender med at de kjemper seg ut av t-banen med egne krefter. Ingen av dem tillegges det vi tenker på som magiske overnaturlige krefter. De framstilles nærmest som de presser sine menneskelige krefter til de ytterste for å samle seg til en gruppe og komme ut. Eksempelvis klarer Sherpa å bære Bruno selv om han beskrives som mer død enn levende.

Så hva slags funksjon har det fantastiske i denne romanen? Jeg greier ikke å sammenfatte det i en enkel konklusjon. En si at de fantastiske elementene fungerer som spenningsskapende og underliggjørende elementer som skaper en distanse som gjør det lettere for leseren å forholde seg til tema som handler om liv og død.

Eller så kan bruken av det fantastiske være et forsøk på framstilling av livet som et risikoprosjekt der blant annet mediene er med på å fôre vår virkelighetsoppfatning med usikkerhet.

En tredje variant kan være at det fantastiske universet symboliserer at det å bli værende under jorda betyr at de forblir i en ungdomstilstand som typer, mens det å kjempe seg opp blir et bilde på at de unge tar grep om eget liv. Valkyriens funksjon i norrøn mytologi er å samle krigere som har falt i kamp og la de krige, spise og dø for å våkne opp til en ny runde med det samme igjen og igjen.

Jeg får rett og slett ikke helt tak på romanen som helhet. Men det er kanskje ikke meningen med all litteratur?

For ungdomsleseren vil jeg tro at romanen har elementer som fenger. De konkrete typene er gjenkjennelige, språket er friskt og bilderikt. Og selve handlingen er spennende og aktuell. Tanker om at en bombe kan gå av der du er har nok mange dessverre forestilt seg og kjent på.  Men det vil ikke forundre meg om mange lesere ender opp med å være er usikre på hva Gyldig fravær egentlig handler om.

En kan vel trygt si at Clue-serien har et potensial i at den leses av mange, noe som vel må bety at serien fremmer leselyst. Dette er bøker mange unge lesere går løs på frivillig. Målgruppa for serien er i alderen 10-13 år – en aldersgruppe som ligger innenfor det J.A Appleyard har kategorisert som helteleserne. Leserne finner ofte glede i spennende fortellinger der de kan identifisere seg med helten(e) som løser saker på løpende bånd. Seriekonseptet gjør at leserne vet hva de får hva gjelder form og hovedpersoner i bok for bok. En del av lesingen blir med andre ord automatisert, her kan de hengi seg til handlingen.
Anne-Kari Skardhamar skriver i Litteraturundervisning om skillet mellom sluking og nytelse. Clue- bøker slukes, og har vært nominert til Bokslukerprisen. Sluking er et potensial som kan utvikles til en mer reflektert lesing kalt nytelseslesing. Skardhamar bruker dette ordparet for å illustrere vegen fra sluking til litterær analyse. Horst har lagt inn flere elementer i Salamandergåten som gjør at jeg tenker at fortellingen har i seg flere muligheter til å sette i gang tanker og samtaler  som er knytta til utvikling av elevenes informasjonskompetanse. Begrepet rommer en rekke ferdigheter- en hel læringsprosess- jeg velger i denne omgang å definere det til å kunne søke, finne og vurdere informasjon kritisk. Det handler om en grunnleggende kritisk holdning til det man ser, hører og leser.
Handlingene til trioen i Salamandergåten er bygget opp rundt den overordnet ideen om at de ikke har svarene på alt, og at alle svar ikke nødvendigvis er riktige. Allerede på side 19 sier Une at det eneste de vet, er at de ikke vet. Hun referer til hva årsaken var til at Cecilias mor døde. Horst har da allerede introdusert Sokrates visdomsord ved inngangen til første kapittel- noe som leseren kanskje ikke har sett i iveren etter å komme i gang. Her er det ikke bare en gåte som skal løses i fortellingen, teksten framviser også en holdning hos trioen gjennom deres handlinger og samtaler. De spionerer, snoker og stiller spørsmål.

KOBLING: Jørn Lier Horst bruker Sokrates’ visdomsord i sin barnekrimbok Salamanderkrigen.
(Illustrasjon: By Bhickey, CC0 via Wikimedia Commons)

Alt dette er handlinger som illustrerer en kritisk holdning til omverdenen. Om dette er bevisst, eller et resultat av ungt (over)mot og eventyrlyst er ikke det vesentlige her- trioen stiller uansett spørsmål, resonnerer og vurderer.
Om noen i elevgruppa har lest boka før så vil min inngang til teksten kanskje bare gjøre det mer interessant å lese boka på nytt. At serien er populær og kjent for mange håper jeg å utnytte ved å bruke den til konkrete eksempler som kan styrke elevenes informasjonskompetanse.
Om undervisning i informasjonskompetanse har vi som var fjorårsstudenter blant annet lest at læringen må knyttes til faktiske oppgaver som elevene skal løse. Salamandergåten er fiksjon med eksempler som illustrerer kritisk tenkning på et helt grunnleggende nivå. Jeg ser altså for meg en bruk i dette øyemed som er mer drypp og inspirasjon enn innføring av tunge ord som kildekritikk, søkeprosess med mer.
Hvordan vil jeg så gjøre dette?
Lesegrupper
Boka består av 22 kapitler. Hva om elevgrupper på to- tre fikk i oppgave å lese og gjenfortelle muntlig eller skriftlig/dramatisere to kapitler hver. På denne måten kan hele klassen effektivt få innblikk i hele fortellingen. Noen blir kanskje så hekta på boka at de leser hele, det må de gjerne.
Samtaler i forkant av lesingen
I forkant av lesingen ville jeg ha samtalt med elevgruppen om Sokrates visdomsord. Elevenes tanker om visdomsordet vil legge føringer for lesingen av fortellingen. Føringer som er utløst av mine spørsmål laget med tanke på å utløse bokas potensiale for økt informasjonskompetanse hos elevene.
Vi kan samtale med utgangspunkt i en rekke spørsmål.

• Er det er flaut å innrømme at vi ikke vet?
• Hvorfor er det komplisert å stille spørsmål?
• Hvordan kan vi øve oss på å være en spørrende person?
• Hvorfor er det er nødvendig å gjøre seg opp en mening?
• Hvordan kan noe informasjon stadfestes som fakta, mens annen informasjon ikke har ett svar som et gyldig hele tiden ? Det siste handler blant annet om diskusjonen trioen har om hvorvidt de skal låse seg inn på et rom på pensjonatet der det bor mistenkelige personer. Kan det tenkes tilfeller der det er ok å gjøre et lite lovbrudd for å avverge et større lovbrudd, i andre tilfeller ikke?
  Til lesingen kan elevene ha oppgaver som gir en retning mot utvikling av informasjonskompetanse.
• Er det steder i teksten der Sokrates visdomsord brukes. Hva tror du om hvorfor det brukes?
• Finner du eksempler på at personer i fortellingen samler informasjon på ulike måte. Noter med stikkord.

SPØRSMÅL: Salamandergåten kan danne grunnlag for refleksjon rundt mange viktige spørsmål. (Illustrasjon: Privat)

Etter førlesingssamtalen og framføringen kan elevene gjennom arbeid i grupper praktisere noe av det de har erfart gjennom arbeidet med teksten. De kan for eksempel finne eksempler på ulike informasjonskilder om Sokrates eller Horst i biblioteket og på internett. Da må vi ha snakket litt om hvordan man kan søke på internett. Hva er formålet med søket? Et søk på hhv. Horst, Salamandergåten og Clue vil gi helt ulike trefflister men alltid reklame. Hva med biblioteket – hva finner de ut der og hvordan går de fram?
Horst legger også inn et helt konkret eksempel på digitale søkeferdigheter ved bruk av bildegjenkjenningsprogram da de leter etter salamanderen på nett. Det er også noe som jeg ser for meg at elever kan få teste ut.
Videre kan de bruke konkrete ting i teksten til videre utforsking. Kapitlet Quiz i Salamandergåten er et illustrerende eksempel på at spørsmål brukes som et redskap til å avsløre om noen snakker sant eller ikke. Et eksempel på intervjuteknikk eller avhørsteknikk som også illustrerer at de samme spørsmålene kan gi flere svar avhengig av hvem man spør.

• Hvorfor stilles samme spørsmål til to personer?
• Er det andre situasjoner der en bør sjekke mer enn ett sted for å finne svar? Her kan vi igjen komme inn på at ikke alle spørsmål har svar som kan sjekkes mot fakta. Jamfør kapitlet om hvorvidt trioen skal krysse grenser og låse seg inn på et rom på pensjonatet for å snoke.

Elevene kan også ha nytte av ulike nettsteder i utforskingen av hvordan de kan søke på internett. Nettsiden Infojakten kan være et eksempel på et verktøy.
Sokrates’ ord om at det eneste jeg vet er at jeg ingenting vet tror jeg kan være en utfordrende og forfriskende tanke å utvikle sammen med elevene. I et skolemiljø der grunnholdningen er at alle hele tiden skal lære, er det fort gjort å falle for fristelsen til å gi inntrykk av at man vet, eller at man rett og slett tror man vet men ikke kan forklare hvorfor. Det hadde vært moro å få med en norsklærer på laget så kunne vi delt på oppgavene. Førsamtalen kunne vi tatt sammen, lesingen kunne så startet i klasserommet, og etterarbeidet i biblioteket.