{"id":52,"date":"2020-03-17T18:45:41","date_gmt":"2020-03-17T17:45:41","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/sivrp\/?p=52"},"modified":"2020-04-02T19:00:02","modified_gmt":"2020-04-02T18:00:02","slug":"om-fantastiske-trekk-arvesynd-og-uriaspost-i-enger-si-ungdomsbok-den-onde-arven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/2020\/03\/17\/om-fantastiske-trekk-arvesynd-og-uriaspost-i-enger-si-ungdomsbok-den-onde-arven\/","title":{"rendered":"Om fantastiske trekk, arvesynd og uriaspost i Enger si ungdomsbok Den onde arven"},"content":{"rendered":"

Dette blogg-innlegget skal ta f\u00f8re seg Tomas Enger si ungdomsbok Den onde arven<\/em> og dr\u00f8fta \"\"fantastiske trekk i denne teksten. Eg skal pr\u00f8va \u00e5 dr\u00f8fta b\u00e5de kva funksjon det fantastiske har for tematikken og korleis det fantastiske pregar forma innanfor komposisjon, forteljarm\u00e5te og spr\u00e5k. Eg vil visa til d\u00f8me fr\u00e5 boka undervegs og til slutt skal eg dr\u00f8fta teksten sin appell til barne- og ungdomslesaren.<\/h3>\n

 <\/p>\n

Omslaget til boka lovar oss skumle saker. Tittelen Den onde arven <\/em>er kvit med blodsprut over deler av orda og det er dystre skyer i bakgrunnen. Baksida listar opp at boka inneheld 10% fantasy + 70% thriller + 20% krim = 100% spenning. Boka kom ut i 2013 og vann Uprisen i 2014. Juryen<\/a> skriv mellom anna at \u00abBoken er original. Vi har ikke lest noe lignende. Plottet var noe helt nytt.\u00bb Eg kan skriva under p\u00e5 at boka var spanande og uf\u00f8reseieleg. Eigentleg litt for spanande for min del.<\/h3>\n

 <\/p>\n

Sidan denne teksten skal sj\u00e5 p\u00e5 det fantastiske i boka\u00a0Den onde arven<\/em> er det dei ti prosenta med fantasy som baksida skiltar med som skal vera i fokus. Grunnen til at det blir hevda at det «berre» er ti prosent fantastiske trekk i denne boka er truleg fordi boka er sett i r\u00f8yndomen eller det realistiske, og ikkje i ei eiga verd. Mellomalderen er ikkje med, sj\u00f8lv om me m\u00e5 attende i tid for \u00e5 finna svar og forst\u00e5 kva som skjer og har skjedd. Her er ingen portal \u00e5 snakka om, sj\u00f8lv om det finst ei l\u00f8ynd hola med mektige krefter om ein veit korleis ein skal nytta dei. Det er ofte ein utypisk helteskikkelse i fantastisk litteratur, er det lov \u00e5 kalla helten ein tapar i verda sine augo?<\/h3>\n

 <\/p>\n

I\u00a0Den onde arven<\/em> er det Julie som er helten. Ho er ei jenta med briller, heilt utan superkrefter, og som blir mobba, noko me kan kjenna att fr\u00e5 til d\u00f8mes Harry Potter. Slike attkjennande trekk fr\u00e5 anna fantatisk litteratur er eit anna kjennemerke p\u00e5 fantastisk litteratur. Overskrifta mi nemner arvesynd og uriaspost, begge fr\u00e5 Bibelen. Uriaspost tok det meg neste heile boka f\u00f8r eg kjende att Uhriaskogen som utposten som Uria blir sendt til slik at Kong David kan f\u00e5 Batseba fr\u00e5 Uria. I\u00a0Den onde arven<\/em> er det vel ikkje kj\u00f8deleg kj\u00e6rleik som gjer at familien endar opp p\u00e5 Woodsview utanfor allfarveg, men heller som eit fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskytta seg sj\u00f8lve b\u00e5de fr\u00e5 nyskjerrige blikk og for \u00e5 halda p\u00e5 l\u00f8yndomen b\u00e5de om den vonde arva som familien ber p\u00e5 og dei hemmelege tinga som er ein del av det.<\/h3>\n

 <\/p>\n

Mystiske gjenstandar er og eit fantastisk trekk, og i\u00a0 Den onde arven<\/em> er det s\u00e6rleg ein magisk og mystisk penn som er viktig. Han gjev brukaren superkrefter og skapar avhengigheit og freistar innehavaren til \u00e5 bruka han om igjen og om igjen. Det er eit skorpionmerke p\u00e5 pennen og Julie si tvillingsyster ber eit smykke med same merke, me f\u00e5r ikkje svar p\u00e5 kva det symboliserar eller st\u00e5r for. Det kan vera n\u00e6rliggjande \u00e5 trekkja inn stjerneteiknet skorpion eller berre som eit symbol og kanskje ein advarsel?<\/h3>\n

 <\/p>\n

Kva funksjon har det fantastiske for tematikken? Innan fantasy er det ofte reiser og kampar, s\u00e6rleg mellom det gode og det vonde, og dette finn me og i\u00a0Den onde arven. <\/em>Julie legg ut p\u00e5 reisa til Olmandy der ho blir b\u00e5de klokare og meir reflektert. Fantasy har jo ofte og eit danningsaspekt ved seg, ved at helten og reiser i seg sj\u00f8lv og blir eit betre menneske ved boka sin slutt. Julie reflekterer til d\u00f8mes mot slutten av boka (Enger 2013: 346-347):<\/h3>\n

Jeg har tenkt mye p\u00e5 pappa og hva han gjorde for oss. Han l\u00e6rte meg noe viktig. Han dro fordi han trodde han m\u00e5tte,<\/em> fordi han mente det var skjebnen hans. (…) Han trodde det var det eneste han kunne gj\u00f8re. Men det er<\/em> mulig\u00a0<\/em>\u00e5 forandre skjebnen sin. Jeg forandret min.<\/p>\n

 <\/p><\/blockquote>\n

Gode hjelparar er og noko som er typisk innanfor det fantastiske. Julie har nokre f\u00e5 vener som ho stolar p\u00e5, og i tillegg m\u00f8ter ho p\u00e5 ei eldre kvinne og to eldre menn som alle kjem med informasjon og hjelper ho vidare. Her kjem og aspektet med at ein ikkje alltid veit kven ein kan stola p\u00e5 inn, ved at det seinare viser seg at nokre av hjelparane har g\u00e5tt over til det vonde si side.<\/h3>\n

 <\/p>\n

Korleis pregar\u00a0det fantastiske forma innanfor komposisjon, forteljarm\u00e5te og spr\u00e5k? Det er ein ungdomsroman som er fortalt i fyrste person av Julie, hovudpersonen. Det er korte kapittel og det blir avsl\u00f8rt litt og litt. Spr\u00e5ket er enkelt ungdomsspr\u00e5k og Julie b\u00e5de tenkjer «h\u00f8gt» og snakkar med seg sj\u00f8lv undervegs. Med slike tankereferat f\u00e5r ein fram mykje meir av kva som g\u00e5r f\u00f8re seg, og n\u00e5r ein i tillegg tek i bruk draumar der Julie er<\/em> formor si Verna Moore og ser og opplever kva som hender med ho fell mange av puslebitane p\u00e5 plass.<\/h3>\n

 <\/p>\n

Kva er teksten sin appell til barne- og ungdomslesaren? Hovudpersonen Julie p\u00e5 16 \u00e5r som ikkje er s\u00e6rleg kul eller modig er ei jenta som barne og helst ungdomslesaren kan identifisera seg med. Det at Julie lukkast i kampane sine og finn l\u00f8ysingar n\u00e5r det verkast \u00e5 ikkje finnast nokon gjev lesaren h\u00e5p og styrke, og n\u00e5r ho kjempar mot vaksne menn.<\/h3>\n

 <\/p>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

Boka har som mange andre fantastiske b\u00f8ker vanskelege tema, til d\u00f8mes bur Julie saman med ein bestefar som tilsynelatande ikkje bryr seg s\u00e5 mykje om ho, og har ei psykisk sjuk mor som bur p\u00e5 ein sjukeheim. Far hennar er sporlaust vekke, og erkl\u00e6rt d\u00f8d. N\u00e5r bestefaren d\u00f8yr endar Julie opp med ei verge og kjem i midlertidig fosterheim. Ein kan diskutera om dette kjem innunder ein appell til lesaren, men det set i allefall sakene p\u00e5 dagsordenen og gjev ein mogelegheit til \u00e5 snakka om slike opplevingar.<\/h3>\n

 <\/p>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

Boka er kjempespanande og ein vert riven med fr\u00e5 fyrste side. Born og ungdom i dag er vane med \u00e5 sj\u00e5 mykje p\u00e5 skjerm og ventar at ei bok skal dra deg inn i eit anna univers like fort, det meinar eg nettopp Enger og Den onde arven<\/em> lukkast med.<\/h3>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette blogg-innlegget skal ta f\u00f8re seg Tomas Enger si ungdomsbok Den onde arven og dr\u00f8fta fantastiske trekk i denne teksten. Eg skal pr\u00f8va \u00e5 dr\u00f8fta b\u00e5de kva funksjon det fantastiske har for tematikken og korleis det fantastiske pregar forma innanfor … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2434,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"image","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2434"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":100,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions\/100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sivrp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}