Category Archives: Uncategorized

Svartedalen av Atle Hansen er en grøsser hvor fortelleren og leseren beveger seg raskt i takt med både handling og tema. Bruk av ord er påfallende økonomisk uten at det påvirker verken innhold eller forståelse. Tvert imot, skaper forfatterens evne til å fortelle mye med korte og lettfattelige ord en energi som vekker leserens nysgjerrighet, og driver leseren raskt videre først ved en kort beskrivelse av sted og plassering av hovedpersonen, deretter en typisk konflikt mellom hovedpersonen som kjeder seg og foreldrene som forgjeves  prøver å aktivere jeg personen. Utrag fra s.8:

<<Gå ut ein tur, då! seier mamma. Slå av pc-en. Gløym mobilen. Gå i skogen. Beveg deg! seier pappa. Til slutt gir eg etter. Eg orkar ikkje maset deira lenger. Eg gjer som dei seier.>>

Setningene og kapitlene er også korte og lettleste, og romanen har intense og nervepirrende høydepunkter, en drivkraft som tvinger leseren til å fortsette å lese boka. Bruk av jeg-synsvinkel får leseren til å føle at fortelleren og hovedpersonen er en og samme person, og gir leseren utelukkende og straks innblikk i hva jeg-personen tenker, føler, synes og gjør. Romanen tar utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon hvor hovedpersonen er på ferietur og kjeder seg på et tilsynelatende rolig og øde sted hvor ingenting skjer…Her oppnår forfatteren flere ting, han forsterker drama effekten ved å bruke kontrasten, rolig lys tilværelse hvor fortelleren gjør hva foreldrene sier og ukjent mørk skog hvor fortelleren trasser foreldrene og går til et sted forbeholdt voksne. Dette er også et frampek på at noe forferdelig kommer til og skje, en god page turner. Jeg-personens tanker og gjenkjennelig ordveksling mellom jeg-personen og foreldrene etablerer et troverdig forhold mellom fortelleren og leseren som identifiserer seg med hovedpersonen og lever seg inn i handlingen. I tillegg til kontraster og grep som lys/mørke, skygge /sol, bruker forfatteren også repetisjon av fargen svart og grønn for å skape kontinuitet, stemning og drama. Svartedalen, Svarten, svart katt og svart bil med svartkledd svarthåret mann er metaforer for det dystre og skremmende, og kattens og Julias grønne øyne og den grønne smykkestenen er metaforer for det som glitrer og er lokkende, det som fører hovedpersonen på ville veier. Romanen er fremtidsrettet og lineær som en detektivhistorie med innslag av det underjordiske og ubegripelige, samtidig som forfatteren bruker formelen hjemme borte hjemme som er vanlig i en utviklingsroman, eller som Atle Hansen selv beskriver denne oppbyggingen i sin egen youtubevideo:

<<fint, dumt, fint eller harmoni, disharmoni, harmoni>>

http://www.youtube.com/watch?v=9EpWe8ap1RY&feature=youtu.be

Et tema i boka er personlig utvikling og forundring over de voksnes verden. Alle karakterene, levende eller i drømme, forteller bare biter av hele sannheten og hovedpersonen søker etter svar på livets mysterium. Til og med hovedpersonen selv går i denne fellen ved å oppgi feil navn i møtet med Julie s. 40

<<Romeo, dett det ut av meg og eg angrar med det same på den dumme vitsen.>>                     

Han forteller også småløgner til foreldrene for å skjule hva han virkelig tenker og gjør etter å ha møtt Julie som røyker s.43

<<Det lukter røyk av deg,seier pappa då eg kjem ut. Eg stod ved sida av nokre mannfolk nede på kaien, dei røykte, seier eg.>>

Personene i boka er også uforutsigbare og alle prøver å overtale Romeo til å tro på deres egen versjon av Kaptein historien, noe som forvirrer Romeo og forsterker en følelse av utrygghet og uvisse. Hovedpersonen vil bli tatt på alvor av de voksne, og oppnår først ro i sinnet da han tar en avgjørelse, følger en indre personlig kraft og gjør det rette i forhold til andre mennesker, ikke seg selv.

Sterke følelser som frykt for det ukjente og fysisk tiltrekning er også elementer i romanen. Hovedpersonen opplever at frykten for det ukjente kan være konsekvensen av å begå egoistiske handlinger og overvinner denne ved å ta den riktige avgjørelsen og gi smykket tilbake til Julie. Historien om Kapteinen og smykket han stjal er et bilde på mennesker som ender opp ulykkelige på grunn av sine urealistiske forventninger til både kjærlighet og rikdom som kan verken kjøpes eller tvinges fram.

 

Svartedalen er en bok som egner seg godt til høytlesing i klasserommet. Romanen har både humor og spenning, kriterier som er aktuelle for både gutter og jenter. Korte rytmiske avsnitt skrevet i presens, gjør den fengende og interessant. Boka har god mulighet for lesestopp og refleksjon. Den har få personer å forholde seg til, men derimot fasinerende karakterer å beskrive i et persongalleri og ved skygging. Boka er skrevet og utgitt på nynorsk, lettfattelig som sidemål og et godt eksempel på kvalitetsbok på hovedmål. Atle Hansen er selv opptatt av at ei lettlest bok skal være like god som ei bok med mange ord. I et utdrag fra et podcast intervju med Arne Svingen sier han blant annet:

<<Jeg vil at alle skal lese bøkene mine...>>

 

Andre bøker av Atle Hansen er listet her:

https://samlaget.no/collections/atle-hansen

Jørn Lier Horst: Salamandergåten (2012)

Et vanlig dilemma for en norsklærer er valg av bøker for å vekke leselysten hos alle elevene i klassen. Hver enkelt elev har forskjellig virkelighetsforståelse, sosial bakgrunn, lese nivå og interesser. Spesielt vanskelig kan det være i en helt ny gruppe elever der alle disse faktorene er uvisse og elevene er eldre barn eller ungdom.
Er Salamandergåten av Jørn Lier Horst en slik bok?

• Kan den brukes som høytlesning?
• Er miljøet gjenkjennelig?
• Er motivet og temaet spennende nok?
• Kan nettopp denne boka få en elev til å lese flere bøker?
• Byr den på kommunikasjon mellom lærer og elever, og elever seg imellom?

Jeg tror den lineære forteller stilen i Salamandergåten egner seg svært godt til høytlesning. Hendelsene i boka begynner allerede i første setning og fortsetter fremover i tid bare avbrutt av dialoger. Dialogene i seg selv er utrykksfulle med kjappe replikker som gjør det enda lettere for læreren eller elevene å leve seg inn i fortellingen, og miljøet og naturen rundt hovedpersonene er skildret på en slik måte at en får en følelse av å være på åstedet. Det er sommerferie og eldre barn kan lett kjenne seg igjen med det å gå på oppdagelsesferd uten foreldre til stede, og forundring over og interesse for hva eldre mennesker gjør og sier. Leseren blir introdusert til en person av gangen, og en lærer hver person og kjenne tilsynelatende slik en blir kjent med jevnaldrende i virkeligheten. I motsetning til personskildringene i eldre krim historier for barn, er hovedpersonene mer troverdige i og med at de er ulike både av kjønn, personlighet og hva de interesserer seg for. Jørn Lier Horst gir også leseren anledning til å vite hva hovedpersonen Cecilia tenker på et mer personlig nivå, og leseren kan lett få sympati med henne på grunn av hva som skjedde med moren hennes. Det at Cecilia lurer på om det de gjør er riktig eller galt og Leo irriterer seg over et sitat som blir gjentatt, gir forfatteren mulighet til å ta opp eksistensielle spørsmål uten å være moraliserende eller spesielt krevende for leseren.

Jørn Lier Horst sier selv i et intervju om sine bøker: «tematikk er hentet fra virkeligheten» (intervju med J.L.Horst, TVestfold, 16.08.2013)

Salamandergåten er en av mange krim bøker i Clue serien. Mysteriet blir oppklart, men ender med at forfatteren utfordrer leseren til å ha tanker om hva som egentlig skjedde med moren til Cecilia. Jørn Lier Horst har gjennom hele boken gitt leseren innblikk i et enda mer personlig og større motiv og leseren vil automatisk ønske å lese neste bok for å finne ut hva som skjer videre. Boka har korte kapitler med spenningsmomenter som gjør det nesten umulig å legge fra seg boka. Forskning på hva litt eldre barn liker å lese tyder på at både gutter og jenter liker krimromaner og serie bøker. Salamandergåten, som sjanger, kan derfor være et springbrett til leselyst for elever på 4.trinn. Oppbygging og den kronologiske fortellerstilen gjør det enklere for leseren å huske motivet og personene i boka, og den egner seg derfor bra til bruk i videre forståelse og analyse av teksten. Teknikker og virkemidler forfatteren bruker er mer synlige i en kriminalroman og kan virke mer engasjerende for en gruppe elever som er i denne aldersgruppen. Boka er full av kontraster, som godt og stormfullt vær, unge og gamle mennesker, og Perlen (navnet på pensjonatet) et attraktivt feriested er også en krimscene. Salamanderen er både et bevis og metafor for noen som opererer en ulovlig virksomhet i skjul av nattemørket. Gamle-Tim’s visdom om naturfenomener er en fin parallell til historien han forteller om Sokrates. Han beveger seg med hjelp av en stokk slik som Sokrates skal ha gjort og måten han oppfører seg på og hva han snakker om visker ut tidsforskjellen mellom den historiske Sokrates og karakteren Gamle-Tim i boken.

 

 

 

 

 

 

 

En spennende og dramatisk bok som Salamandergåten kan lett skape god kommunikasjon i klasserommet. Jeg tror den fører til ivrig gruppe diskusjoner om innhold og tema, og den kan gi elevene gode ideer til å skrive egne detektivromaner eller manus til film og teater. Jørn Lier Holst har som kjent også skrevet serien Detektivbyrå nr.2, som nå er aktuell som film. https://www.nrk.no/sorlandet/populaer-barnebokserie-blir-film-1.13717866

I samtale med elevene om forfatteren, er det interessant å vite at Jørn Lier Horst jobbet som politibetjent også mens han skrev mange av bøkene sine. Forfatterskap som yrke kan være et bra tema i denne sammenhengen. Mulighetene er mange og det viktige er at elevene fortsetter å lese også på egenhånd.

 

 

 

 

Kilde: pixabay, youtube, NRK, iPhoto