Jeg har i denne oppgaven valgt å se nærmere på novellen Utøy skrevet av Anne Grete Hollup. Novellen er hentet fra samlingen Hodejegeren og andre krimfortellinger. Jeg valgte en novelle fordi jeg mener at korte tekster som dette er noe lettere å arbeide med i skolen enn lengre tekster som ofte krever lengre tid.

 

Tematikk: Novellen tar blant annet tak i tematikken rundt det å være ensom og usynlig midt blant andre mennesker. Dette er et tema som jeg tror er aktuelt i kanskje enda større grad nå enn før. Jeg tror mange ungdommer (og voksne) opplever å være på utsiden, usynlig og alene. I dag hvor «alle» er til stede på sosiale medier tror jeg dette kan oppleves enda tydeligere enn før. Det blir så synlig hvem som er «inne» og hvem som er «ute». Ungdom i dag kan sammenlikne seg med hverandre, kanskje oppleve at de får få «likes» når de legger ut bilder og på denne måten oppleve at ingen ser dem, ingen liker dem, andre er mer populære osv.. Jeg tror derfor at novellen Utøy er en veldig aktuell novelle å arbeide med på ungdomskolen.

 

Form: Det mest interessante med tanke på form synes jeg er språket til Anne Grete Hollup. Jeg synes hun bruker et rikt språk, med mange gode bilder. Når jeg leser novellen er det flere steder som jeg tenker at hadde vært fine å se nærmere på sammen med elevene. Jeg tenker at det hadde vært fint å ha lesestopp underveis i novella hvor man ser på noen av Hollups formuleringer og samtaler om hva teksten sier og mener. Eksempler fra teksten som jeg synes er gode utgangspunkt for videre samtale er:

 

Det var for mange friminutt og altfor mye gruppearbeid.

 

Ingen av rommene på skolen hadde plass til Jennys tanker.

 

På loftet krøp Jenny ut av musepelsen og ble et større dyr.

 

Jeg synes også det er interessant å se hvordan forfatteren evner å beskrive Jenny som person, gjennom å fortelle om hva hun pleier å gjøre. Jenny har god tid, og ingen å dele tiden med. Et godt eksempel på hvordan Hollup beskriver dette er når hun viser at Jenny på en måte snakker med ting, i mangel av venner:

 

Tingene fortalte alt om folk. Det var historier nok til flere bøker i den mørke, mugne kjelleren.

 

Jeg synes Hollup her får fram en stemning som jeg synes er veldig beskrivende. Man kan tydelig se for seg Jenny sitte alene nede i kjelleren og fantasere om andres levde liv, kanskje i mangel av opplevelser i sitt eget?

 

Novellen begynner i det realistiske, men får utover i teksten flere innslag av magiske, overnaturlige hendelser. Dette er interessant å se nærmere på i seg selv. Hva gjør dette med novellen? Jeg vil tro at noen av elevene vil si at dette gjør novellen mindre troverdig, mens andre ser en litterær verdi i det. Det er uansett spennende å samtale med elevene om dette. 

 

Et vanlig trekk i tekster for ungdom er at hovedpersonen utvikler seg gjennom teksten. Dette gjelder også Jenny i Utøy. Det kan være interessant å la elevene se nærmere på hvordan Jenny forandrer seg når hun får den røde jakka. Et eksempel på en måte å la elevene jobbe på er å bruke et enkelt skjema som her:

 

JENNY FØR HUN FIKK JAKKA	JENNY ETTER AT HUN FIKK JAKKA
Grå, usynllig	Blikkfang i skolegården
Pipestemme	Tydelig stemme. Hun snakket med stemmen hun hadde i magen.
Skolegården føles som fangenes luftegård.	Skolegården føles som mulighetenes ørken
	Hun får overnaturlige evner: Kan forstå hva gutten tenker, hører stemmer, får kattesyn…

 

 

 

Tittelen på novella er også interessant synes jeg. Utøy, hva er det? Kanskje ikke alle elevene er fortrolige med dette begrepet? Kanskje det er et ord som var i større bruk tidligere, og som ikke de kjenner betydningen til? Det kan være lurt å se nærmere på tittelen før man leser novellen. Utøy er en slags fellesbetegnelse for lus, lopper, skadedyr og liknende. Jeg mener også at ordet har vært brukt som skjellsord overfor minoritetsgrupper som fanter og sigøynere i tidligere tider. Utøy handler om noe som ikke hører hjemme, noe som er på feil plass. Hvorfor har Hollup valgt å kalle novellen for nettopp Utøy?

 

Jeg har her pekt helt kort på noen trekk ved novellen som jeg fant interessante. Jeg har også forsøkt å beskrive (helt kort) noe om hvorfor jeg mener at denne novella har sin plass i skolen, fortrinnsvis ungdomskolen.  Det er mange måter man kan arbeide med denne novella i skolesammenheng, jeg har kun vist noen . Andre passende arbeidsmåter kan være sitatlogg eller todelt logg. Jeg ser mange muligheter og få begrensninger, så lykke til! 

 

Til slutt  for de som er interesserte: HER er mer om forfatteren og HER er mer om boka som novellen er hentet fra.

 

Dette blogginnlegget er skrevet som en oppgave i forbindelse med studiet Skolebibliotekkunnskap 2. Bildet av boka er hentet fra nettsiden til Horten folkebibliotek (horten.folkebibl.no)