![\"En](\"http:\/\/home.uia.no\/stinecn\/files\/2020\/09\/bibliotekbilde-Stine-rydder-274x300.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Jeg vokste opp p\u00e5 Molde Bibliotek. Hvor ofte var vi innom, mamma og jeg… hver uke? Mamma har ogs\u00e5 alltid v\u00e6rt en god bokl\u00e5ner. Hun gikk i hyllene litt og plukket med seg noen krimb\u00f8ker her og der for \u00e5 erstatte dem hun nettopp hadde lest, og s\u00e5 dro vi hjem. Men f\u00f8r den tid lot hun meg v\u00e6re igjen p\u00e5 biblioteket mens hun gikk i forretningene og gjorde \u00e6rend. Det var overhodet ikke noe problem, verken for personalet eller meg.<\/p>\n
Det \u00e5 tr\u00e5le fra butikk til butikk var som regel ikke s\u00e5 veldig spennende (selv om det var veldig hyggelig \u00e5 holde mamma i h\u00e5nden og sm\u00e5prate p\u00e5 veien), da var det\u00a0mye<\/span><\/strong>\u00a0bedre \u00e5 f\u00e5 sitte i Barneavdelingen og lese tegneserier (de hadde\u00a0store<\/span><\/strong>\u00a0Donald-b\u00f8ker!) og ha nok tid til \u00e5 f\u00e5 valgt seg ut en stor stabel b\u00f8ker \u00e5 ta med hjem n\u00e5r mor kom tilbake. Det var heldigvis ikke noen begrensning p\u00e5 antall samtidige l\u00e5n den gangen. I alle fall slo den aldri ut for meg, og jeg klarte \u00e5 presse med meg mellom 20 og 30 b\u00f8ker ved en anledning.\u00a0<\/span><\/p>\n Bibliotekarene var velkjente og stort sett vennlige, kortkatalogen var som et skattekart en m\u00e5tte l\u00e6re seg \u00e5 tyde, og hyllene var nabolag der gamle og nye venner bodde. Og opp gjennom \u00e5renes l\u00f8p ble bare 1 l\u00e5n tapt: boka om Jordb\u00e6r-Malene, som dukket opp igjen langt inne p\u00e5 loftet mange \u00e5r etter at vi hadde erstattet den…\u00a0<\/span><\/p>\n Etter mange \u00e5r p\u00e5 veltr\u00e5kkede stier ved Molde Bibliotek, har jeg funnet vegen til offentlige biblioteker i Invercargill og Auckland, i Oslo og Salt Lake City, \u00a0til universitets- og h\u00f8gskolebiblioteker, sykehusbibliotek og skolebibliotek.\u00a0Alle har hatt sitt s\u00e6rpreg og sine skatter.<\/span><\/p>\n Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen, hadde vi ikke noe bibliotek. Vi hadde ei hylle med b\u00f8ker i klasserommet. Og hvordan de ble l\u00e5nt eller ikke l\u00e5nt, lest eller ikke \u2013 nei, si det du? L\u00e6rerne underviste i sine fag. De hjalp oss ikke inn i litteraturens verden i videre forstand. B\u00f8kene bare stod der. For meg gjorde det jo ingen ting, jeg tok mine ukentlige turer til den store skattkisten i byen. P\u00e5 ungdomsskolen hadde vi et rom som var betegnet \u00abbiblioteket\u00bb, men det fungerte ogs\u00e5 som et undervisningsrom. Forskjellen fra andre undervisningsrom var at dette rommet hadde flere hyller med b\u00f8ker p\u00e5. Det \u00e5 faktisk f\u00e5 tilgang til disse b\u00f8kene i \u00abbiblioteket\u00bb var naturligvis en helt annen sak, s\u00e5 lenge det var klasseundervisning der mesteparten av tida. Og det var heller ingen bibliotekar der. Hvilken nytte hadde dette rommet da?<\/span><\/p>\n Et par \u00e5r etterp\u00e5 havnet jeg i Invercargill, New Zealand, og gikk p\u00e5 High School der, med elevtrinn som tilsvarer v\u00e5r ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole. Og vet dere hva? De hadde et ordentlig bibliotek, med en ordentlig bibliotekar, og vi som var elever kunne f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re bibliotekassistenter. Det ble som et valgfag, p\u00e5 en m\u00e5te. S\u00e5 fantastisk!<\/span><\/p>\n Vel, lang historie kort, jeg startet p\u00e5 bibliotekarutdanning en gang i forrige \u00e5rtusen, men livet kom i vegen. Det er det kanskje flere som kan kjenne seg igjen i? Femten \u00e5r og fire barn senere pr\u00f8vde jeg igjen, og var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 praksisplass ved n\u00e6rskolen i bygda. Skolen var nettopp ombygd til 1-10 skole og renovert, og fra \u00e5 v\u00e6re et trist lite bok-rom var biblioteket n\u00e5 blitt flyttet og opph\u00f8yet til skolens hjerte. Halleluja! Biblioteket hadde f\u00e5tt egen maskot etter forslag fra elevene, og p\u00e5 dugnad hadde de gitt liv til denne \u00abBokbj\u00f8rn\u00bb ved hjelp av symaskin og godt hum\u00f8r. Han henger i taket i biblioteket fremdeles og passer p\u00e5 b\u00f8kene og de som kommer for \u00e5 lese dem.<\/span><\/p>\n Bokbj\u00f8rn v\u00e5ker over biblioteket, og har egen side p\u00e5 Facebook.<\/em><\/p><\/div>\n Skolebibliotekene er alltid truet, alltid \u00abstyggebarnet\u00bb. I det som ser ut til \u00e5 bli stadig trangere kommunale budsjettrammer, er det lett \u00e5 kutte i bibliotekbudsjettet til fordel for det lovp\u00e5lagte. Oppl\u00e6ringslova har tilgodesett skolebibliotek med 1 eneste setning<\/a>, og det er ikke mye \u00e5 hente for \u00f8kte budsjetter ut fra den! Hvor mange skoler har fagutdannet bibliotekar? If\u00f8lge skolebibliotekstatistikken for 2016<\/a>, er det i Norges grunnskoler avsatt i gjennomsnittlig 3 bibliotekartimer per skole per uke. Tre timer, men ikke engang en av tre skoler har bibliotekfaglig personale. Det er trist, folkens, er dere ikke enige i det?<\/span><\/p>\n Kan jeg bli et positivt tilskudd til statistikken? Ja takk, gjerne det! For det er naturligvis ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 bruke utestemme med faglig tyngde i maktens sirkler. Det er jo ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om det kompetansen kan gi meg hver dag, n\u00e5r vi g\u00e5r mellom hyllene med innestemmen v\u00e5r. Hvis jeg kan<\/strong> mer, s\u00e5 kan jeg ogs\u00e5 gi mer<\/strong> til elevene. Jeg blir bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te hver enkelt der de er, med sine styrker og svakheter. Og hvorfor akkurat skolebibliotek? Fordi skolen er der for alle barn. Folkebiblioteket er rett og slett ikke tilgjengelig for alle, fordi folkebiblioteket ofte ikke er der barna er. Filialene legges ned, og alle har ikke en mor (eller far) som min, som svinger innom biblioteket hver uke som den naturligste ting i verden.<\/span><\/p>\n Med godt utbygde og veldrevne skolebibliotek, kan alle barn f\u00e5 tilgang til den store skattkisten av litteratur som fremmer leseglede, leseferdigheter, og all l\u00e6ring. Og jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 veilede dem i skattejakten. Elever og l\u00e6rere kommer inn til oss i biblioteket og noen forventer at vi skal trylle fram akkurat det rette. Andre tror at det ikke kan finnes noe for dem. Men det gj\u00f8r det jo! For \u00e5 vri p\u00e5 et sitat fra mesterkokken Gusteau*<\/a>: Alle kan lese. De m\u00e5 bare finne sin skatt. Og da m\u00e5 jeg som deres veileder vite hva jeg gj\u00f8r.<\/span><\/p>\n Slik at alle barn, uansett utgangspunkt, skal kunne st\u00e5 s\u00e5 godt rustet som mulig til \u00e5 f\u00e5 gode og meningsfylte liv.<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n Hvordan er det med dere? Kjenner dere dere igjen i noe? Legg igjen en kommentar!<\/span><\/p>\n <\/p>\n *) Auguste Gusteau: Fiktiv mesterkokk, karakter i animasjonsfilmen Rottatouille<\/a>. Hans slagord var «Alle kan koke!».<\/span><\/p>\n Jeg vokste opp p\u00e5 Molde Bibliotek. Hvor ofte var vi innom, mamma og jeg… hver uke? Mamma har ogs\u00e5 alltid v\u00e6rt en god bokl\u00e5ner. Hun gikk i hyllene litt og plukket med seg noen krimb\u00f8ker her og der for \u00e5 … Continue reading ![\"En](\"http:\/\/home.uia.no\/stinecn\/files\/2020\/09\/Kearns-Library.jpg\")
<\/p>\n![\"En](\"http:\/\/home.uia.no\/stinecn\/files\/2020\/09\/l-bokbjorn-300x288.jpg\")
<\/a>
\nMen livet kom i vegen for \u00e5 fullf\u00f8re utdanninga nok en gang: praksisplassen ble til jobb ved skolen da et regnestykke av pappapermisjon og pensjonsavgang f\u00f8rte til en plass som m\u00e5tte fylles. Jeg hadde ikke nok tid til \u00e5 studere ogs\u00e5. Som alenemor med NAV som eneste inntektskilde m\u00e5tte l\u00f8nnet arbeid prioriteres. Heldigvis var det mye bibliotekarbeid innebygd i ukeplanen min! Men selv om skolen og jeg var en temmelig god match, s\u00e5 f\u00f8ler jeg at jeg ikke er i m\u00e5l enda. Jeg har en del kunnskap og erfaring, men jeg vil l\u00e6re mer. Jeg vil ha den faglige ballasten som gj\u00f8r meg til en trygg og sikker \u00abbiblioteksjef\u00bb p\u00e5 skolen, jeg vil ha den formelle kompetansen i ryggen som gj\u00f8r at jeg kan bli h\u00f8rt. For selv om jeg kjemper skolebibliotekets sak b\u00e5de p\u00e5 skolen, i sosiale media og opp mot lokale og nasjonale politikere, s\u00e5 ligger det mye kraft i \u00e5 v\u00e6re fagperson. Formell kompetanse gir makt. <\/span><\/p>\n
\n
\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"