Fagblogginnlegg: Nabospråk og nabospråkundervisning
Kunnskapsløftet 2020 (2019) vektlegger at nabospråkene svensk og dansk skal være representert i de tekstene elevene skal utforske og reflektere over i norskfaget etter 7. og 10. trinn, samt at de skal forklare bakgrunnen for bokmål og nynorsk i et historisk perspektiv. Hårstad påpeker viktigheten i å ivareta det skandinaviske språkfellesskapet i norden og muligheten til å kommunisere på eget morsmål (2021, s. 9). Ved å kunne bruke eget morsmål i samhandling med andre skandinavere og forstå og motta et annet språk (dansk og svensk), det såkalte ettspråkprinsippet, vil det gi oss en bedre kommunikasjon og forståelse da vi uttrykker oss aller best på eget morsmål (Hårstad, 2021, s. 12). Jeg opplever det også som en bevisstgjøring på vår egen språklige og kulturelle identitet, både som norsk og som nordisk.
Da jeg som 19-åring flyttet til New York for å være au pair møtte jeg Linda fra Sverige på et fellesmøte for au pairer i samme området. Det at vi begge var fra Norden gjorde at vi kjente på et kulturelt og språklig fellesskap og vi opprettet raskt kontakt. Følelsen av å kunne kommunisere på eget språk, spesielt i starten av oppholdet når alt var så ukjent, hadde stor betydning for oss begge. Det at hun kom fra Luleå, nord i Sverige og jeg fra Egersund, sør i Rogaland medførte noen språklige vanskeligheter og morsomme situasjoner. Linda kommenterte mange ganger at jeg hørtes dansk ut og Lindas dialekt var vanskeligere å forstå enn Pippi, Emil og Tjorven som hadde vært en del av min oppvekst. Gjennom undring og forklaringer, noen ganger på engelsk, lærte vi mye om både vår egen og hverandres språk og kultur. Det var Linda fra Sverige som faktisk fikk meg oppmerksom på at Norges nasjonaldag var særegen. Mange Svensker hadde lyst å komme til Norge for å få oppleve vår spesielle nasjonale feiring. Dette hadde jeg ikke tenkt over, jeg husker jeg var stolt.
Gjennom Helsingforsavtalen fra 1962 har statene i Norden (Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island) inngått et samarbeid som omfatter politikk, klima, samferdsel, arbeidsmarked, kulturutveksling og språkforståelse (Hårstad, 2021, s. 16). I et utdanningsøyemed er det særlig kulturutveksling og språkforståelse som fremheves og det har medført et økt fokus på nabospråkundervisning i Norge, Sverige og Danmark, der det er implementert i deres respektive læreplaner (Hårstad, 2021, s. 55). Av landene i Norden blir dansk, svensk og norsk kategorisert som nabospråk da de har mange lingvistiske likhetstrekk som gjør at det er mulig å kommunisere med hverandre på eget morsmål, mens islandsk og færøysk kan betegnes som avstandsspråk (noen fellestrekk) og finsk nærmer seg kategorien fremmedspråk (få fellestrekk) (Hårstad, 2021, s. 20).
Den skandinaviske kulturen og språklige særegenheten har stor betydning for vår identitet og er viktig å ivareta. Det er de reseptive ferdighetene som må i fokus for å opprettholde ettspråkprinsippet i skandinavia gjennom et fokus på lytte- og leseforståelse (Hårstad, 2021, s. 31). I nabospråkundervisningen i skolen er det altså her fokuset bør være. På tross av læreplanens vektlegging på nabospråkundervisning viser undersøkelser at disse målene ikke blir prioritert i stor nok grad i praksis (Hårstad, 2021, s. 28). Det er på tide at skolene og lærerne vektlegger nabospråkundervisning i større grad og slik øker elevenes metaspråklige bevissthet der de evner å se språk som form og innhold der kultur og historie har formet vårt språk og identitet (Hårstad, 2021, s. 15).
I dag er det flere institusjoner og organisasjoner som jobber aktivt for å ivareta nabospråk og nabospråkundervisning i Norden. Etter flere søk på ulike nettsider var det Foreningen i Norden (https://www.norden.no/skole), (https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning) og den tilhørende gratis undervisningsportalen Norden i skolen (http://nordeniskolen.org/nn) jeg fant mest interessant. Foreningen i Norden vektlegger det nordiske språk- og kulturfellesskapet og jobber for å legge til rette for å gi elever god undervisning om Norden, og skape kontakt, samarbeid og vennskapsbånd mellom skoler og elever. På nettsidene kan man bestille varierte og gratis undervisningsmateriell tilpasset ulike trinn. Her finner man også informasjon om Nordens dag, som er 23. mars, med mye gratis informasjons- og oppgavehefter, samt plakater og annet aktuelt stoff for medlemsskolene (det er gratis å melde seg inn). Det er varierte forslag til ulike aktiviteter på de forskjellige trinnene. Dette ser jeg som en ypperlig anledning for å sette fokus på nabospråk og nabospråkundervisning i skolene nå.
På undervisningsportalen Norden i skolen legges det til rette for digitalt og variert arbeid med nabospråk. Fagområdene “språk og kultur”, “klima og natur” og “historie og samfunn” er sentrale tema og her kan man opprette kontakt med en vennskapsklasse fra et annet nordisk land. Slik kan man få til et autentisk samarbeid og kommunikasjon med et nabospråk, en aktiv deltakelse for elevene, noe jeg tror vil inspirere. Her kan også elevene delta i nordisk skolechat, der de kan kommunisere muntlig med andre elever fra nabolandene. Hva forstår jeg? Hva er vanskelig? Er det lettere å forstå de fra Sverige eller de fra Danmark? Hva med dialekter? Dette gir særlig gode rammer til å selv få erfare og reflektere over nabospråkene. På denne måten har man fokus på de reseptive ferdighetene der lytting og forståelse er sentralt. Slik kan også elevene få øve seg på å kommunisere på sitt eget morsmål og på den måten støtte opp om ettspråksprinsippet (Hårstad, 2021, s. 31). I tillegg er det en brukervennlig lydordbok på de nordiske språkene (også nynorsk), ypperlig å bruke i tekstarbeid.
Hårstad (2021, s. 63) poengterer betydningen av å få muligheten til å møte naboene ansikt til ansikt. I slike reelle situasjoner motiveres elevene til kommunikasjon og engasjement, og de får selv oppleve kulturforskjeller og likheter. Vi kommer langt med IKT-hjelpemidler, men å la elevene få muligheten til å besøke et nabospråkmiljø, gjerne en vennskapsklasse, i løpet av grunnskolen bør være et mål vi jobber mot (Hårstad, 2021, s. 63). Kan dette være aktuelt i forbindelse med klassetur på 10. trinn? La oss ta det opp til diskusjon!
Bilde fra mitt minnerike opphold i USA med nabospråkvenninne Linda. Festlig å tenke på at året i USA også gav meg mye kunnskap, forståelse og praktisk læring i nabospråk-og kultur.
Kilder:
Hårstad, S. 2021. Nabospråk og nabospråkundervisning. (2. utg). Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift . Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.