Da jeg som 19-\u00e5ring flyttet til New York for \u00e5 v\u00e6re au pair m\u00f8tte jeg Linda fra Sverige p\u00e5 et fellesm\u00f8te for au pairer i samme omr\u00e5det. Det at vi begge var fra Norden gjorde at vi kjente p\u00e5 et kulturelt og spr\u00e5klig fellesskap og vi opprettet raskt kontakt. F\u00f8lelsen av \u00e5 kunne kommunisere p\u00e5 eget spr\u00e5k, spesielt i starten av oppholdet n\u00e5r alt var s\u00e5 ukjent, hadde stor betydning for oss begge. Det at hun kom fra Lule\u00e5, nord i Sverige og jeg fra Egersund, s\u00f8r i Rogaland medf\u00f8rte noen spr\u00e5klige vanskeligheter og morsomme situasjoner. Linda kommenterte mange ganger at jeg h\u00f8rtes dansk ut og Lindas dialekt var vanskeligere \u00e5 forst\u00e5 enn Pippi, Emil og Tjorven som hadde v\u00e6rt en del av min oppvekst. Gjennom undring og forklaringer, noen ganger p\u00e5 engelsk, l\u00e6rte vi mye om b\u00e5de v\u00e5r egen og hverandres spr\u00e5k og kultur. Det var Linda fra Sverige som faktisk fikk meg oppmerksom p\u00e5 at Norges nasjonaldag var s\u00e6regen. Mange Svensker hadde lyst \u00e5 komme til Norge for \u00e5 f\u00e5 oppleve v\u00e5r spesielle nasjonale feiring. Dette hadde jeg ikke tenkt over, jeg husker jeg var stolt.<\/span><\/p>\n Gjennom <\/span>Helsingforsavtalen <\/span><\/i>fra 1962 har statene i Norden (Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island) inng\u00e5tt et samarbeid som omfatter politikk, klima, samferdsel, arbeidsmarked, kulturutveksling og spr\u00e5kforst\u00e5else\u00a0 (H\u00e5rstad, 2021, s. 16). I et utdannings\u00f8yemed er det s\u00e6rlig kulturutveksling og spr\u00e5kforst\u00e5else som fremheves og det har medf\u00f8rt et \u00f8kt fokus p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning i Norge, Sverige og Danmark, der det er implementert i deres respektive l\u00e6replaner\u00a0 (H\u00e5rstad, 2021, s. 55). Av landene i Norden blir dansk, svensk og norsk kategorisert som nabospr\u00e5k da de har mange lingvistiske likhetstrekk som gj\u00f8r at det er mulig \u00e5 kommunisere med hverandre p\u00e5 eget morsm\u00e5l, mens islandsk og f\u00e6r\u00f8ysk kan betegnes som avstandsspr\u00e5k (noen fellestrekk) og finsk n\u00e6rmer seg kategorien fremmedspr\u00e5k (f\u00e5 fellestrekk) (H\u00e5rstad, 2021, s. 20).<\/span><\/p>\n Den skandinaviske kulturen og spr\u00e5klige s\u00e6regenheten har stor betydning for v\u00e5r identitet og er viktig \u00e5 ivareta. Det er de reseptive ferdighetene som m\u00e5 i fokus for \u00e5 opprettholde ettspr\u00e5kprinsippet i skandinavia gjennom et fokus p\u00e5 lytte- og leseforst\u00e5else (H\u00e5rstad, 2021, s. 31). I nabospr\u00e5kundervisningen i skolen er det alts\u00e5 her fokuset b\u00f8r v\u00e6re. P\u00e5 tross av l\u00e6replanens vektlegging p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning viser unders\u00f8kelser at disse m\u00e5lene ikke blir prioritert i stor nok grad i praksis (H\u00e5rstad, 2021, s. 28). Det er p\u00e5 tide at skolene og l\u00e6rerne vektlegger nabospr\u00e5kundervisning i st\u00f8rre grad og slik \u00f8ker elevenes metaspr\u00e5klige bevissthet der de evner \u00e5 se spr\u00e5k som form og innhold der kultur og historie har formet v\u00e5rt spr\u00e5k og identitet (H\u00e5rstad, 2021, s. 15).<\/span><\/p>\n I dag er det flere institusjoner og organisasjoner som jobber aktivt for \u00e5 ivareta nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning i Norden. Etter flere s\u00f8k p\u00e5 ulike nettsider var det <\/span>Foreningen i Norden <\/span><\/i>(<\/span>https:\/\/www.norden.no\/skole<\/span><\/a>), (<\/span>https:\/\/www.norden.no\/aktiviteter\/norden-i-undervisning<\/span><\/a>) og den tilh\u00f8rende gratis undervisningsportalen <\/span>Norden i skolen <\/span><\/i>(<\/span>http:\/\/nordeniskolen.org\/nn<\/span><\/a>)\u00a0 jeg fant mest interessant. <\/span>Foreningen i Norden<\/span><\/i> vektlegger det nordiske spr\u00e5k- og kulturfellesskapet og jobber for \u00e5 legge til rette for \u00e5 gi elever god undervisning om Norden, og skape kontakt, samarbeid og vennskapsb\u00e5nd mellom skoler og elever. P\u00e5 nettsidene kan man bestille varierte og gratis undervisningsmateriell tilpasset ulike trinn. Her finner man ogs\u00e5 informasjon om <\/span>Nordens dag, <\/span><\/i>som er 23. mars, med mye gratis informasjons- og oppgavehefter, samt plakater og annet aktuelt stoff for medlemsskolene (det er gratis \u00e5 melde seg inn). Det er varierte forslag til ulike aktiviteter p\u00e5 de forskjellige trinnene. Dette ser jeg som en ypperlig anledning for \u00e5 sette fokus p\u00e5 nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning i skolene n\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n P\u00e5 undervisningsportalen <\/span>Norden i skolen<\/span><\/i> legges det til rette for digitalt og variert arbeid med nabospr\u00e5k. Fagomr\u00e5dene \u201cspr\u00e5k og kultur\u201d, \u201cklima og natur\u201d og \u201chistorie og samfunn\u201d er sentrale tema og her kan man opprette kontakt med en vennskapsklasse fra et annet nordisk land. Slik kan man f\u00e5 til et autentisk samarbeid og kommunikasjon med et nabospr\u00e5k, en aktiv deltakelse for elevene, noe jeg tror vil inspirere. Her kan ogs\u00e5 elevene delta i nordisk skolechat, der de kan kommunisere muntlig med andre elever fra nabolandene. Hva forst\u00e5r jeg? Hva er vanskelig? Er det lettere \u00e5 forst\u00e5 de fra Sverige eller de fra Danmark? Hva med dialekter? Dette gir s\u00e6rlig gode rammer til \u00e5 selv f\u00e5 erfare og reflektere over nabospr\u00e5kene. P\u00e5 denne m\u00e5ten har man fokus p\u00e5 de reseptive ferdighetene\u00a0 der lytting og forst\u00e5else er sentralt. Slik kan ogs\u00e5 elevene f\u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 kommunisere p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l og p\u00e5 den m\u00e5ten st\u00f8tte opp om ettspr\u00e5ksprinsippet (H\u00e5rstad, 2021, s. 31). I tillegg er det en brukervennlig lydordbok p\u00e5 de nordiske spr\u00e5kene (ogs\u00e5 nynorsk), ypperlig \u00e5 bruke i tekstarbeid.<\/span><\/p>\n H\u00e5rstad (2021, s. 63) poengterer betydningen av \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 m\u00f8te naboene ansikt til ansikt. I slike reelle situasjoner motiveres elevene til kommunikasjon og engasjement, og de f\u00e5r selv oppleve kulturforskjeller og likheter. Vi kommer langt med IKT-hjelpemidler, men \u00e5 la elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 bes\u00f8ke et nabospr\u00e5kmilj\u00f8, gjerne en vennskapsklasse, i l\u00f8pet av grunnskolen b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l vi jobber mot (H\u00e5rstad, 2021, s. 63). Kan dette v\u00e6re aktuelt i forbindelse med klassetur p\u00e5 10. trinn? La oss ta det opp til diskusjon!<\/span><\/p>\n Bilde fra mitt minnerike opphold i USA med nabospr\u00e5kvenninne Linda. Festlig \u00e5 tenke p\u00e5 at \u00e5ret i USA ogs\u00e5 gav meg mye kunnskap, forst\u00e5else og praktisk l\u00e6ring i nabospr\u00e5k-og kultur.<\/span><\/i> <\/span><\/p>\n Kilder:<\/b><\/p>\n H\u00e5rstad, S. 2021. <\/span>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning.<\/span><\/i> (2. utg). Cappelen Damm Akademisk.<\/span><\/p>\n Kunnskapsdepartementet (2019). <\/span>L\u00e6replan i norsk (NOR01-06).<\/span><\/i> Fastsatt som forskrift . L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/span><\/p>\n <\/p>\n <\/span><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fagblogginnlegg:\u00a0Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 (2019) vektlegger at nabospr\u00e5kene svensk og dansk skal v\u00e6re representert i de tekstene elevene skal utforske og reflektere over i norskfaget etter 7. og 10. trinn, samt at de skal forklare bakgrunnen for bokm\u00e5l og … Les videre
\n![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/stineus\/files\/2022\/02\/SNAP-20220225-000650-1-163x300.jpg\")
<\/p>\n