{"id":17,"date":"2023-02-26T20:40:55","date_gmt":"2023-02-26T19:40:55","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/sunnivavn\/?p=17"},"modified":"2023-02-26T20:40:55","modified_gmt":"2023-02-26T19:40:55","slug":"nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/sunnivavn\/2023\/02\/26\/nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"\n

I dette blogginnlegget \u00f8nsker jeg \u00e5 introdusere en gratis nettressurs for l\u00e6rere som kan brukes i skolen for \u00e5 undervise nettopp nabospr\u00e5k. Nettstedet \u201cNorden i skolen\u201d kan bli en god faglig ressurs for norskl\u00e6reren i spr\u00e5koppl\u00e6ringen, men kan ogs\u00e5 brukes tverrfaglig ettersom nettsiden legger opp til arbeid med b\u00e5de spr\u00e5k, historie og kultur samtidig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Gjennom en felles historie og kulturarv har de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark mye til felles som knytter landene sammen gjennom b\u00e5de spr\u00e5klige og kulturelle likheter.\u00a0 For \u00e5 styrke det nordiske spr\u00e5kfellesskapet har landene bestemt gjennom en felles deklarasjon at nabospr\u00e5kforst\u00e5elsen skal fremmes gjennom utdanningspolitiske og kulturpolitiske virkemidler (H\u00e5rstad s. 16). Skolen blir derfor en viktig arena \u00e5 eksponere elever i b\u00e5de muntlige og skriftlige tekster p\u00e5 nabospr\u00e5kene.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Her er det viktig \u00e5 understreke at arbeidet med nabospr\u00e5kene f\u00f8rst og fremst skal styrke elevenes reseptive ferdigheter i de ulike skandinaviske spr\u00e5kene (H\u00e5rstad, 2021, s.55). Faglitteraturen understreker her at nabospr\u00e5ksoppl\u00e6ringen dreier seg i stor grad om \u00e5 eksponere barn og unge for skriftlige og muntlige tekster uten at elevene skal trenge \u00e5 produsere spr\u00e5ket selv. En f\u00f8lger dermed \u201cettspr\u00e5kprinsippet\u201d som inneb\u00e6rer at skandinavere kan bruke sitt eget morsm\u00e5l i samtale med andre fra et av de skandinaviske landene Norge, Sverige eller Danmark (H\u00e5rstad, 2021, s. 12). Ettspr\u00e5kprinsippet gj\u00f8r det dermed mulig \u00e5 kommunisere p\u00e5 eget morsm\u00e5l grunnet de lingvistiske likhetene i spr\u00e5kene som gj\u00f8r det\u00a0innbyrdes forst\u00e5elig. Dermed slipper skandinavere og kommunisere gjennom et mellomledd hvor engelsk naturlig nok ville fungert som et lingua franca (H\u00e5rstad, 2021, s. 12).<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor implementere nabospr\u00e5k i undervisning?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er flere grunner for \u00e5 bruke de skandinaviske spr\u00e5kene i undervisning. Norske barn m\u00f8ter tidlig skandinaviske spr\u00e5k gjennom blant annet kjente verk fra forfattere som Astrid Lindgren eller Lene Kaaberb\u00f8l i skj\u00f8nnlitteraturen, men ogs\u00e5 gjennom TV, film, radio og andre digitale plattformer. Arbeid i skolen som fremmer spr\u00e5kforst\u00e5elsen blir dermed viktig for \u00e5 st\u00f8tte kulturutvekslingen mellom landene. S\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at elever i dagens samfunn i stor grad bruker og foretrekker fremmedspr\u00e5ket engelsk fremfor de skandinaviske spr\u00e5kene.<\/p>\n\n\n\n

Ikke minst er det h\u00f8yst relevant for barn og unge fra de ulike skandinaviske landene med kunnskap om v\u00e5r felles historie for \u00e5 kunne ivareta den spr\u00e5klige og kulturelle forst\u00e5elsen og felleskapet mellom landene. H\u00e5rstad understeker ogs\u00e5 at det er viktig \u00e5 kunne bruke morsm\u00e5l i samtale med andre skandinavere for \u00e5 bedre kommunikasjonsflyten, og at gode engelskferdigheter heller skal v\u00e6re et tillegg. Et motto han trekker frem er «Skandinavisk n\u00e5r du kan, engelsk n\u00e5r du m\u00e5»<\/em> (H\u00e5rstad, 2021, s. 13).<\/p>\n\n\n\n

Didaktisk vurdering <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nettstedet \u201cNorden i skolen\u201d er utviklet av \u201cForeningene nordens forbund\u201d, og er en av flere organisasjoner som har utviklet undervisningsopplegg som skal styrke det nordiske samarbeidet og ikke minst lette l\u00e6rerens arbeid med nabospr\u00e5kforst\u00e5else. F\u00f8rsteinntrykket av nettstedet er at siden virker seri\u00f8s og\u00a0 informativ med en tydelig inndeling i ulike tre fagomr\u00e5der som inkluderer arbeid med \u00abSpr\u00e5k og kultur\u00bb, \u00abHistorie og samfunn\u00bb og \u00abKlima og natur\u00bb. Nettsiden tilbyr ogs\u00e5 et vidt utvalg av relevante og autentiske tekster som er tilpasset elever p\u00e5 ulike trinn. Nettstedet inneholder ogs\u00e5 flere praktiske opplegg med spill, quiz, musikk og lek som kan bidra til \u00e5 motivere og engasjere elever p\u00e5 ulike trinn. Oppleggene er ogs\u00e5 godt systematisert gjennom en tydelig inndeling i trinn, fag og temaer noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 differensiere et opplegg i b\u00e5de vanskelighetsgrad og relevant tematikk. Som l\u00e6rer er det her viktig \u00e5 ta hensyn til at skoleklasser i dag ofte er sv\u00e6rt multikulturelle med flere elevene uten nordisk opphav. M\u00f8te med de ulike skandinaviske spr\u00e5kene blir da en ekstra utfordring ettersom norsk ikke er elevens morsm\u00e5l.\u00a0Nettsiden tar her ogs\u00e5 h\u00f8yde for fremmedspr\u00e5klige elever som gjennom egne opplegg kan f\u00e5 en introduksjon til skandinavisk kultur og spr\u00e5k. Ikke minst er nettsiden en helt gratis undervisningsplattform som st\u00f8tter de ulike nordiske l\u00e6replanene, noe som ogs\u00e5 legitimerer bruken av den i skolen. <\/p>\n\n\n\n

Gjennom Helsingforsavtalen fra 1962 ble kulturutveksling og spr\u00e5kforst\u00e5else en viktig del av skolens l\u00e6replaner for \u00e5 fremme samarbeidet mellom statene i Norden (H\u00e5rstad, 2021, s. 16). I norske l\u00e6replaner LK20 nevnes dansk og svensk allerede i et av kompetansem\u00e5lene for mellomtrinnet ved at elevene skal kunne \u201clese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, svensk og dansk og samtale om form\u00e5l, form og innhold\u201d (L\u00e6replan 2020). <\/em>Men det kommer likevel ogs\u00e5 implisitt frem i kompetansem\u00e5l for 4. trinn ved at elevene skal \u201cutforske og samtale om spr\u00e5klig variasjon i mangfold i n\u00e6rmilj\u00f8\u201d(..) (L\u00e6replan 2020).<\/em> P\u00e5 denne m\u00e5ten nevnes ikke nabospr\u00e5kene eksplisitt i l\u00e6replan teksten, men kan ansees som h\u00f8yst relevant for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene (H\u00e5rstad, 2021, s.55). <\/p>\n\n\n\n

Som l\u00e6rer ser jeg her flere pedagogiske fordeler ved \u00e5 ta i bruk nettstedet «Norden i skolen». Faglitteraturen understreker at den st\u00f8rste utfordringen i nabospr\u00e5k oppl\u00e6ringen er forst\u00e5elsesutfordringen i den muntlige dimensjonen (H\u00e5rstad, 2021, s. 60). Ved \u00e5 benytte seg av dagens teknologi og en enkel tilgang til ulike nettsider kan l\u00e6reren dermed enkelt trekke inn muntlige tekster i undervisningen som st\u00f8tter forst\u00e5elsesutfordringen. Her vil jeg ogs\u00e5 legge til at nettsiden inneholder et utvalg av b\u00e5de kortfilm og langfilm som kan v\u00e6re til hjelp i en hektisk skolehverdag. Dagens teknologi er dermed gunstig \u00e5 ta i bruk for \u00e5 oppn\u00e5 kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Ikke mist st\u00f8ttes bruk at teknologi i undervisning av l\u00e6replanen hvor digitale kunnskaper sees p\u00e5 som en av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele skolel\u00f8pet. Av erfaring \u00f8ker ogs\u00e5 elevenes motivasjon ved \u00e5 ta i bruk ulike digitale hjelpemidler og nettsteder som bidrar til variasjon i undervisning. <\/p>\n\n\n\n

Bruk i undervisning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nettsiden har flere ferdig utviklede undervisningsopplegg passende for ulike fag i skolen, noe som tilsier at l\u00e6rere her kan tilrettelegge for en tverrfaglig tiln\u00e6rming til oppl\u00e6ringen og et samarbeid p\u00e5 tvers av fag. Et tverrfaglig syn p\u00e5 oppl\u00e6ringen er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med l\u00e6replanens f\u00f8ringer og bidrar til god dybdel\u00e6ring. Dermed kan det her v\u00e6re nyttig med en inndeling hvor ulike fagl\u00e6rere benytter oppleggene med fokus p\u00e5 det tematiske, mens norskl\u00e6reren har et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 det spr\u00e5klige. Et opplegg av s\u00e6rlig interesse her er «De skandinaviske spr\u00e5kene – utenfra». I teksten f\u00e5r leseren innsikt i hvordan en kan se forskjellen i tekster skrevet p\u00e5 dansk, svensk og norsk. Ved bruk av dette opplegget f\u00e5r elevene en introduksjon av de ortografiske forskjellene i spr\u00e5kene og besvarer sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor det er «prikker i testen» p\u00e5 svensk, mens dansk og norsk ikke bruker dette. Men ogs\u00e5 hvordan de bl\u00f8te konsonantene skiller norsk og dansk. Opplegget legger dermed opp til en komparativ analyse av spr\u00e5kene hvor elevene selv kan identifisere forskjeller og likheter mellom spr\u00e5kene. Figuren under er hentet fra opplegget «De skandinaviske spr\u00e5kene – utenfra» og illustrerer spr\u00e5kenes opprinnelse og utvikling. Figuren kan her brukes for \u00e5 gi elevene innsikt i spr\u00e5kenes relasjoner og n\u00e6rhet til hverandre.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Faglitteraturen understreker at arbeid med nabospr\u00e5kene kan gi elever en metaspr\u00e5klig bevisshet og en bedre forst\u00e5else av eget morsm\u00e5l samt det norske spr\u00e5ksystemet (H\u00e5rstad, 2021, s. 13). Ved \u00e5 f\u00e5 kunnskap om spr\u00e5kenes felles opprinnelse kan det her ogs\u00e5 bli aktuelt i en undervisning og se n\u00e6rmere p\u00e5 hvorfor vi i Norge har hele to standardiserte skriftspr\u00e5k. Her vil elever p\u00e5 mellomtrinnet og ungdomstrinnet rask kunne oppdage at bokm\u00e5l og dansk har flere likheter enn nynorsk. Tematisk vil det der ogs\u00e5 v\u00e6rt spennende og unders\u00f8ke relasjonen til landene i et historisk perspektiv, og ta for seg de ulike unionene. Her er det mulig \u00e5 ta for seg tekster og kortfilmer fra «Norden i skolen» som omhandler nettopp dette.<\/p>\n\n\n\n

Avsluttningsvis kan en oppsummere ved \u00e5 si at l\u00e6ringsplattformen er et godt supplement og hjelpemiddel til bruk i skolen. Den digitale l\u00e6ringsressursen som her er nevnt sammen med flere gj\u00f8r det enkelt for l\u00e6rere \u00e5 finne samt bruke b\u00e5de skriftlige og muntlige tekster i undervisning. Tematisk inneholder ogs\u00e5 nettstedet opplegg som er felles og h\u00f8yst relevant for nordiske elever innen b\u00e5de historie, kultur, spr\u00e5k og natur.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/p>\n\n\n\n