Jeg mener at både autonomi og evne til å samarbeide er viktige egenskaper ved det å være en profesjonell lærer. Man skal evne å kunne handle selvstendig, ofte basert på skjønn, men man skal også være i stand til å samarbeide med individer i kollegiet. Ohnstad (2012: 214) nevner at man som profesjonell lærer skal kunne tolke samfunnsmandat og retningslinjer ut ifra både erfaringsbaserte og forskningsbaserte kunnskaper. Dette mener jeg er en viktig egenskap ved det å fremstå som profesjonell. Læreryrket er et yrke som stadig er i forandring i takt med ny forskning og endrende samfunnsideologier. For å kunne yte best mulig undervisning, så er det viktig å være oppdatert på både forskning, samtidig som man innehar en inngående forståelse for hvilke retningslinjer man skal føre sin praksis etter.

Ohnstad (2012: 111) refererer til Moland og Terum som postulerer at å beskrive et yrke som profesjon uttrykker forventninger om profesjonalitet. I min mening er dette spesielt relevant når man snakker om læreryrket, som er et yrke som det rettes mange forventninger mot. Det forventes blant annet at læreren skal evne å føre et godt samarbeid mellom skole og hjem, se den enkelte eleven og levere god undervisning. Det er viktig å være seg bevisst disse forventningene, og møte dem etter beste evne.

Litteraturliste:

Ohnstad, F.O. (2012) Lærerprofesjon og profesjonsetikk. I Krumsvik (Red.) Lærere i skolen som organisasjon (s. 209 – 245). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlag.

I det følgende skal jeg diskutere mine tanker vedrørende god klasseledelse og samarbeid i team. Klasseledelse kan sies å være en av de viktigste ferdighetene til en lærer. Bakgrunnen for dette er at klasseledelse kan sies å være en forutsetning for læring i klasserommet. Læreren har et overordnet ansvar om å sørge for at miljøet innad i klasserommet fordrer læring, samt sosial og faglig utfoldelse fra elevene For at det førnevnte miljøet skal bli en realitet, så er det viktig at læreren evner å lage rammene som dette miljøet kan vokse innenfor. Dette innebærer at læreren klarer å kommunisere hva som er akseptabel oppførsel i klasserommet, samt regler generelt. God klasseledelse fordrer læring, og bidrar til å fjerne læringshemmede elementer, og det er derfor et svært viktig aspekt ved det å være lærer.

Samarbeid i team har de siste årene blitt stadig mer aktuelt. Jeg anser dette som noe veldig positivt. Ved å samarbeide i team, så vil det bli større muligheter for å reflektere over egen og andres praksis i samhandling med «likesinnede», og det bidrar også til at kunnskap blir utvekslet mellom lærere (Jenssen & Roald, 2012: 133). Jeg mener også at samarbeid i team kan bidra til å gjøre undervisningen mer helhetlig for elevene. Gjennom diskusjon kan lærerne komme frem til fremgangsmåter som de, basert på erfaring, mener er best passende for elevene. Det kan sende et godt signal til elevene, dersom lærerne fremstår som samstemte i sin praksis (Jenssen & Roald, 2012: 134).

Litteraturliste:

Jenssen, E.S. & Roald, K. (2012). Skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap. I Krumsvik (Red.) Lærere i skolen som organisasjon (s. 119-135). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlag.

I det følgende vil jeg beskrive, konkret, hvordan jeg vil legge opp en god undervisnings økt. Jeg vil her ta utgangspunkt i et av mine favorittfag, nemlig engelsk. Temaet for timen er Sør-Afrika, og Nelson Mandela. Timen begynner ved at elevene blir møtt av et tomt PowerPoint ark som lyser opp klasserommet. Her skal elevene fylle arket med fakta setninger, mens læreren fungerer som sekretær og ordstyrer. Hensikten er her å gjøre elevene delaktige i timen, samt skape eierskap til informasjonen de selv har anskaffet, noe som vil øke det overordnede læringsutbytte (Imsen, 2005, s. 38).

Etter dette vil jeg benytte litt audiovisuelle verktøy for å skape variasjon og trigge elevene. Her kan eksempelvis en informasjons video om apartheid bli brukt. For å tilpasse undervisningen til de ulike nivåene av kompetanse som befinner seg i klasserommet, så vil jeg underveis pause filmsnutten og forklare ytterligere det som blir forklart i filmen. Deretter vil det bli en liten «mini forelesning» ved hjelp av PowerPoint slides, der det legges vekt på å aktivisere klassen i diskusjon. I denne biten av timen legges det vekt på Nelson Mandela og hans historie med apartheid.

Etter «mini forelesningen», så vil det være behov for å aktivisere elevene igjen. Her vil elevene jobbe sammen to og to, der de arbeider med oppgaver relatert til apartheid og Nelson Mandela. Elev nr.1 får en tekst, og elev nr.2 får en annen tekst. Oppgavene legger vekt på diskusjon og samarbeid. Denne delen av timen bygger på sosiokulturell læringsteori, der blant annet Vygotsky er en gallionsfigur med sin postulering om at elever lærer best i samhandling med hverandre (Imsen, 2005, s.39). Etter elevene er ferdig med oppgavene, så vil disse bli gjennomgått i plenum. Nelson Mandela vil være et sentralt samtale emne, og viktig informasjon som elevene kommer med vil bli skrevet opp tavlen.

Avslutningsvis, så vil læreren spørre elevene hvorfor det er viktig å lære om apartheid og Nelson Mandela, hvorfor dette er viktige emner å diskutere og også hvilken relevans det kan ha for dem.

Jeg mener dette er en god undervisnings økt på bakgrunn av at den er variert, har et klart fokus på elevinteraksjon og tematikken beveger seg fra det relativt abstrakte (Sør-Afrika) til det nære (Nelson Mandela som individ og eleven som et menneske i verdenssamfunnet).

Litteraturliste:
Imsen, G. (2005): Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget AS

I det følgende vil jeg diskutere hvorfor jeg vil bli lærer, og hva slags visjon jeg har for mitt arbeid i skolen. Grunnen til at jeg vil bli lærer er først og fremst fordi jeg liker å arbeide med mennesker, og i arbeidet som lærer er man nesten kontinuerlig i kontakt med andre mennesker. I læreryrket har man også rikelig med muligheter til å integrere egne interesser i lærerarbeidet. Dette realiseres gjennom arbeidet med fag. Selv har jeg lenge vært glad i faget Engelsk, da hovedsakelig det aspektet ved faget som dreier seg om litteratur og kultur. Når man underviser en klasse i noe man interesserer seg for, så blir skoletimen mer interessant for både lærer og de ulike elevene. Dette leder meg over på den andre grunnen til at jeg vil bli lærer, nemlig det faktum at lærerrollen fordrer kreativitet. Denne kreativiteten kommer til syne når læreren lager undervisningsopplegg, diskuterer med klassen, improviserer i en skoletime på bakgrunn av et interessant innspill fra klassen og lignende. Lærerrollen er et skapende yrke, og dette er mye av grunnen til at jeg vil bli lærer.

Etter fullendt utdannelse, så har jeg en klar visjon på hva mitt arbeide skal være i skolen. Jeg vil få elever til å bli interessert i litteratur, se verdien i bøker som historiske objekter og ikke minst verdien i det å lese. Dette vil gagne elevene i grunnskolen, og også hjelpe dem videre på veien mot høyere utdannelse. Jeg vil også bidra til mer kritisk tenkning blant elevene i grunnskolen. Jeg vil at elevene skal stille spørsmål ved ting de blir fortalt, ting de leser og internasjonale hendelser. Jeg har valgt samfunnsfag og Engelsk som mine «hovedfag», og gjennom å undervise i disse fagene vil jeg  søke på å oppfylle den førnevnte visjonen.