I denne bloggoppgaven skal jeg ta utgangspunkt i følgende oppgavetekst:

Oppgave 1.

Kåre er nyansatt på et middels stort skolebibliotek. På dette biblioteket er dokumentene stilt opp på hyllene etter løpenummer. Dokumentene er altså stilt opp etter innkjøpsdato uavhengig av dokumenttype, tittel, sjanger osv. Kåre vurderer å endre på hylleoppstillingen. Han har hørt at du studerer skolebibliotekkunnskap og tar kontakt med deg for å drøfte denne ordningen.

Skriv et blogginnlegg der du drøfter argumenter for og imot hylleoppstilling etter løpenummer/innkjøpsdato. Kom gjerne med forslag til andre måter Kåre kan ordne dokumentene på og begrunn hvorfor. I blogginnlegget skal du bestemme om Kåres skolebibliotek er på en barneskole, ungdomsskole eller videregående skole.

Jeg bestemmer at Kåre arbeider på en barneskole, slik at dette blir mest mulig likt min egen hverdag på Ura skole.

Det første som slår meg ved å organisere bibliotekets dokumenter etter løpenummer, er at dette må være ganske kaotisk for brukerne/elevene. På den ene siden kan kanskje bibliotekaren ha god kontroll over dokumentene, men brukerne har lite å forholde seg til. Ikke kan de ta utgangspunkt i hverken forfatter, tittel, tema eller emneområder når de skal finne det de er på utkikk etter. Dersom det er en bibliotekar med god oversikt, og tid til å veilede elevene, kan det kanskje fungere greit. Men på de fleste biblioteker er man svært opptatt av gjenfinnbarhet – ikke bare for bibliotekaren men også for brukerne. I Opplevelse, oppdagelse, opplysning skriver Tove Pemmer Sætre at «Så lenge det har eksistert bibliotek, har det vært arbeidet med system for registrering og gjenfinning.» (Hoel, Rafste og Sætre 2008, s.102) Det vil være svært viktig at Kåre arbeider med å organisere biblioteket med tanke på brukervennlighet og gjenfinnbarhet.

På den andre siden kan vi nok tenke oss at brukerne på et barneskolebibliotek er ganske ferske innenfor det å finne fram på biblioteket, og at de dermed ikke har så mye å sammenligne med. Da kan det jo hende at de finner seg fint til rette med denne organiseringa? Av egen erfaring ser jeg at elevene som kommer til meg på skolebiblioteket har svært ulik erfaring med å finne fram på et bibliotek. Noen har allerede mange på baken som bibliotekbrukere, mens andre er helt ferske. Første gang elevene skal finne en spesifikk bok spør de som regel bibliotekaren, men dersom de får litt veiledning i bibliotekets organisering, finner de oftere frem på egenhånd. Jeg ser at elevene, etter hvert som de blir mer erfarne, ser etter holdepunkter og kjennetegn som gjør det enklere for dem å navigere på biblioteket. Da kan det nok være en god idé at organiseringa på biblioteket er noenlunde likt med andre bibliotek. Sætre skriver om organisering av kunnskapsinnhold på en måte som er logisk, overførbar og gjenkjennelig til i det arbeids- og samfunnslivet elevene vil møte utenfor skolen (Hoel, Rafste og Sætre 2008). På min skole er skolebiblioteket organisert med at fagbøkene står etter Deweys desimalklassifikasjonssystem (DDK), skjønnlitteratur er organisert alfabetisk etter forfatter, det samme er bildebøkene (men disse har i tillegg fargemerking og står i egne bokser), og noen bøker er organisert etter tema (jul, eventyr, leseløve, engelske bøker…). På denne måten vil elevene møte noe av det samme systemet når de oppsøker Folkebiblioteket i kommunen, men samtidig vil de på skolebiblioteket møte ei samling som er spesifikt rettet mot dem som barn/unge brukere.

Organisering av billedbøker på Ura skole

For egen interesse og «egenlesing» ser jag at eevene veldig ofte låner det som står i nyhetshylla, på display og på utstilling. Da har kanskje ikke organisering etter standardiserte normer så mye å si? På den andre siden ser vi også at i et kunnskapsperspektiv, når elevene skal finne fakta, eller informasjon om et emne er dette mye enklere når fagbøkene er godt organisert. Kanskje kan flere organiseringsmåter passe for Kåre? På Spangereid skole i Lindesnes kommune (http://www.spangereid-skole.no/biblioteksinfo) har de god erfaring med å organisere etter tema. (noe vi også vurderer for vårt skolebibliotek ved Ura skole). De mener at et godt organisert og oversiktlig bibliotek er viktig. Biblioteket skal virke innbydende. Dette kjenner jeg igjen i min egen hverdag som lærer. Ta for eksempel noe så enkelt som fargeblyanter. Det er forskjell på om alle blyantene ligger sammen i flere ulike kasser/esker/glass rundt omkring i klasserommet, eller om de er organisert etter farge og samlet sammen i et fint fargeskrin. Det er ikke bare enklere for elevene å finne den fargen de skal ha tak i, men de får også en god oversikt over hvilke farger som finnes og de vil ta i bruk flere farger i sitt arbeid. Jeg har også erfaring fra min egen skole der biblioteket i utgangspunktet var ganske uorganisert og sporadisk brukt tidligere, men etter en satsning fra kommunen, og organisering av biblioteket – er skolebiblioteket blitt et levende rom på skolen, der elever både finner kunnskap, øker sine leseferdighteter og storkoser seg!

Organisering etter tema på Spangereid skole

Som konklusjon og svar til Kåre vil jeg derfor si at jeg mener organisering er viktig! Det skal være mulig for elevene (selv om de er unge) å navigere på biblioteket til en viss grad på egenhånd. Vi vet med oss selv at når vi kommer på et nytt sted der vi skal hente informasjon, så vil vi automatisk lete etter holdepunkter som vil gjøre det mulig for oss å finne fram til det vi er ute etter. Jeg vet også at dersom jeg møter rot og kaos, har jeg lettere for å gi opp og bli frustrert – og det er jo virkelig ikke det vi ønsker når barna kommer på skolebiblioteket! Enkle, gode og tydelige holdepunkter for elevene vil være viktig. Og selv om de ikke ser systemet umiddelbart når de kommer på skolen for første gang som 5-6 åringer, vil et godt og tydelig system etter hvert hjelpe dem i sin søking etter bøker, filmer, lydbøker – ja hva enn de måtte være på utkikk etter. Et ryddig, oversiktlig og godt organisert bibliotek øker etter min erfaring bruken av biblioteket. Både i undervisningssituasjon, og for elevenes egeninteresse.

Samtidig ser jeg på mitt eget skolebibliotek at nyhetsdisplay, og temautstillinger fenger veldig i forhold til leselyst! Elevene dras mot det som er nytt, og det som ser spennende/fint/interessant ut. Min anbefaling vil derfor være å organisere dokumentsamlinga etter et system som passer for det aktuelle biblioteket. Kanskje faglitteratur etter deweysystemet, og skjønnlitteratur etter tema? Eller skjønnlitteratur alfabetisk? Uansett hvilken organisering Kåre velger mener jeg elevene (i alle fall delvis) skal kunne kjenne igjen organiseringa fra et folkebibliotek. Og av egen erfaring ser jeg at en bedre og mer oversiktlig organisering skaper økt aktivitet på skolebiblioteket. I tillegg anbefaler jeg på det varmeste å lage til ulike display av nyheter og tema, for å vekke elevenes nysgjerrighet og leselyst.

Kildehenvisning:

Spangereid skole http://www.spangereid-skole.no/biblioteksinfo

Ura skole https://www.facebook.com/Uraskole/?ref=ts&fref=ts

Hoel, T., Rafste, E.T., Sætre, T.P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Foto 1: fra Ura skoles Facebookside – gjengitt med tillatelse.

Foto 2: fra Spangereid skoles hjemmeside – gjengitt med tillatelse.