Musikkformidling til barn

Musikkformidling til barn med den klassiske konserten som utgangspunkt

Tony Valberg, Høgskolen i Agder

Musikkformidling til barn med den klassiske konserten som utgangspunkt.
«Delte konserter»

Utfordringen

I sin tradisjonelle form har den klassiske konserten kommet til å vise seg utilstrekkelig når målet har vært å formidle musikk til barn. Helt tilbake til Leonard Bernsteins pionerarbeid på 1960-tallet med New York Philharmonics konsertserie «Young People´s Consert», har konsertprodusenter derfor arbeidet for å utvikle konserter som i større grad makter å sette barn i undrende og begeistret lytting. Særlig i de siste ti årene har en rekke slike spennende produksjoner sett dagens lys. Det har imidlertid ikke vært noen grunn til å «kaste barnet ut med skyllevannet» i disse bestrebelsene. Den klassiske konserten representerer en vesentlig del av vår kulturarv, og for hver enkelt av oss, om vi er barn eller voksne, en mulig arena for kunstopplevelse. For orkesterselskapene vil det derfor være et mål å produsere konserter som kombinerer det beste fra den klassiske konserten med elementer fra barnekulturen og barns lyttepreferanser.

Å produsere genuine barnekonserter kan representere en betydelig merutgift for orkesterselskapene. Deres organisasjon har ressurser og kompetanse til det som oppleves som en primæroppgave: å formidle klassisk orkestermusikk. Trondheim Symfoniorkester utrykker det slik i «Plan for formidling av musikk til barn og unge»: «Orkesterets musikere er ansatt som utøvende musikere, ikke som pedagoger». Orkesterselskapene opplever derfor i forberedelsene til sine barneproduksjoner at de ofte vurderer å knytte til seg ekstra kompetanse. Det være seg en pedagog, en gjestedirigent, en skuespiller, en komponist eller en annen fagperson med kompetanse som vil gi genuine barnekonserter med høy kunstnerisk kvalitet. Når Stortingsmelding nr. 61 «Kultur i tiden» peker på at «det er ønskelig at orkestrene setter av en større andel av sine ressurser til produksjoner med spesielt henblikk på barn og unge», vil det måtte gå på bekostning av andre poster på budsjettet. Orkestere i hele Norden har derfor pekt på behovet for ekstra ressurser slik at de kan knytte til seg spesialkompetanse på musikkformidling til barn og unge. «Landsorkesternes samråd» i Danmark utrykker seg slik når de argumenterer for å få en «medarbeider til specielt dette fagområdet». «De omfattende aktiviteter på området (konserter til barn- og unge) betyder også en stigning i mangelen på administrative ressourcer i landsdelsorkestrene. I nogle orkrestre varetages arbejdet med børn og unge af orkestrets musikere på frivillig basis, i andre okestre af personer ansatt i puljejob. Det er uholdbart allerede på kortere sigt, at et så viktig og blomstrende område skal forsømmes eller understøttes administrativt via puljejobsordninger.»

Ved siden av en generell usikkerhet om hva barne- og ungdomskonserter egentlig innebærer har disse to momentene, ønsket om å formidle kulturarven og det faktum at spesialproduksjoner for barn er kostnadskrevende, ligget til grunn for utformingen av mange barne- og ungdomskonserter. I praksis har mange slike konserter vært bygget over r en lest der konserthuset er besøkt av barn- og unge som kommer med buss fra skolen, og orkesteret har spilt verker fra sitt tradisjonelle repertoar. Konsertformen er den samme eller tilnærmet den samme som de tradisjonelle kveldskonsertene. For orkesteret som spiller allerede innøvd repertoar er dette rimelige produksjoner, det formidler kulturarven og det gir gode besøkstall å rapportere om. Det skal imidlertid ikke stikkes under en stol at som kunstformidlingsarena har disse konsertene til dels vært opplevde som mangelfulle av såvel orkesternes musiker som av barna. Barna har hatt problemer med å holde interesse og oppmerksomhet gjennom et tradisjonelt konsertforløp, og det har i sin tur svekket musikernes motivasjon og spilleglede.

På denne bakgrunnen var utfordringen:

• Å utvikle en konsertform for barn som var tilpasset orkesterforeningenes ressurssituasjon. Helst i den grad at denne konsertformen kan utgjøre basis i et «Barnas konsertabonement» på 8 konserter i løpet av en sesong. Barnas konsertabonement 1999/2000 : Seks delte konserter i tillegg til to spesialproduksjoner for barn og unge. 2000/2001: Fire "delte konserter" i tillegg til fire spesialproduksjoner for barn og unge, hvorav to i samarbeid med Agder Teater.
  
• Å utvikle en konsertform som ivaretok ønsket om å formidle den klassiske musikkens plass i kulturarven.
  
• At disse målene begge ble ivaretatt i en konsertform som gjenspeilet kunnskap om barnekultur og barns lyttepreferanser, og som på den måten maktet å holde barn motivert og interessert gjennom hele konsertforløpet.

Metoden

• Samarbeidspartnere: Kristiansand Symfoniorkester og HiA ved Tony Valberg.
  
• Prosjektperiode : Sesongene 1999/2000 og 2000/2001
  
• Ansvarsområder : KSO produserer, arrangerer og averterer konsertens utgangspunkt på linje med sine øvrige abbonementskonserter. KSO legger praktisk til rette for gjennomføringen av barnas program. Programkomiteen søker å presentere egnet repertoire på «delte konserter». Tony Valberg har det kunstneriske og pedagogiske ansvaret for barnas program. Valberg skal sammen med ulike gjester presentere et kvalitativt godt tilrettelagt tilbud for de barna som kommer på konserten.

Konsertformen vi ønsket å høste erfaring med valgte vi å gi navnet "Delte konserter". En "delt konsert" er en konsert der konsertprodusenten tar utgangspunkt i orkesterets tradisjonelle kveldskonsert, og målgruppen er barn og voksne som sammen kommer til konserthuset. Konserten er delt i den forstand at barna har et eget program uten foresatte før pause, mens de voksne alene hører konsertens første del. Etter pause opplever barn og foreldre i fellesskap orkesteret spille den siste del av konserten.

Før pause har barna eget program. Vi disponerer en mindre sal i selve konserthuset med plass til opp mot 50 barn. Salen har stoler i amfi, men også godt med gulvplass til ulike musikkaktiviteter. Gjennomgående er vi samlet i ca. 45 minutter i denne delen av konserten.

Vi tar ikke mål av oss til å presentere en konsert i konserten. Barnetilbudet før pausen skal ha mer preg av en "barnas klubb" enn en "barnas konsert". Selv er jeg en gjennomgangsfigur på barnesamlingene, og leder de ulike aktivitetene. I tillegg får vi hver gang besøk av en gjest. Gjerne kunstfagstudenter eller lærere fra Avdeling for kunstfag ved HiA. Gjestene er musikere med erfaring i å være i musikalsk dialog med barn, vi vil presentere musikkteater, klovner, historiefortellere, musikk- og dramastudenter med ulike innslag. Innslagene deres vil være på 15-20 minutter. Selv leder jeg en (fast) velkommenaktivitet, musikalske puslespill, sang- og ringleker, regler, sanger og musikalske lytteoppgaver. Mot slutten av samlingene introduseres kort musikken som skal oppleves etter pause, og regler for god oppførsel på konsert.

Etter pause hører barn og foreldre i fellesskap orkesteret spille den siste del av konserten. Den andre delen av konsertene varer gjerne i en drøy halv time, noe kortere enn programmet før pause. Vi ville legge stor vekt på at orkesterets programkomite velger egnet repertoar etter pause på de «delte konsertene», et repertoar rikt på de musikalske elementer som er viktige i barns lytteopplevelse. Vi ville også legge vekt på at publikum skal være godt informert om hvilke konserter som knytter an til denne serien av «delte konserter», både i avertissementene og på selve konserten.

To "gjester": Anne Mette og Morten Liene.