I aftenposten skriver eleven Emilie at hun er frustrert over at man bruker for mye tid på diktanalyse i norsktimene. Hun er kritisk til at hun i løpet av ungdomsskolen ikke har lært å skrive en CV. Dette ser hun på som mer nyttig både for arbeidslivet og livet generelt (Aftenposten, 2017, 11.september). Blikstad-Balas og Roe peker på at det kan være en utfordring at elevene mange ganger ikke vet hva de skal bruke det de lærer til og dermed blir motivasjonen lav. Derfor blir det viktig at norsklæreren er i stand til å vise elevene hvordan kunnskapen kan brukes videre i livet. Lykkes man med dette øker sjansene for at elevene er motiverte og ser på læringsaktivitetene som meningsfulle (Blikstad-Balas & Roe, 2021, s.204). Jeg må innrømme at jeg flere ganger har forlatt klasserommet noe oppgitt etter at vi har jobbet med diktanalyse eller nynorsk grammatikk. Problemet har vært at jeg ikke har klart å gjøre stoffet interessant nok og vist at det kan ha betydning for elevenes liv.

«I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt felleskap» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s.3). Heldigvis har tilværelsen min som norsklærer også bydd på flere oppturer. En ny uke startet og undervisningen skiftet tema. Denne gang var elevenes engasjement på topp. De to temaene som var gjenstand for undervisningen var for det første mellommenneskelige forhold og for det andre hvordan man skriver en god jobbsøknad. Begge temaene var relevante for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskfagets læreplan.

Mitt undervisningsopplegg om mellommenneskelige relasjoner tok utgangspunkt i tekster om kjærlighetsforhold mellom unge mennesker skrevet av Rune Belsvik og Helene Uri. I kjølvannet av å ha lest disse tekstene deltok elevene meget aktivt i muntlige diskusjoner knyttet til gleder, men også utfordringer med det å ha kjæreste. Det andre temaet vi jobbet med i denne perioden handlet om saktekster og hvordan skrive en god jobbsøknad. Flere av elevene var i en alder hvor det var aktuelt å søke på en sommerjobb og temaet ble møtt med stort engasjement både muntlig og skriftlig.

Temaet mellommenneskelige forhold var relevant for læreplanens mål om å håndtere relasjoner. I tillegg ble arbeidet med å skrive en god jobbsøknad sett på som viktig fordi en god søknad øker sjansene for å komme inn i arbeidslivet. På den måten hang det også sammen med læreplanens mål om å delta i et sosialt felleskap. Grunnen til at jeg opplevde arbeidet i mine timer som en suksess, tror jeg handler om at elevene ga uttrykk for at læringsaktivitetene i disse norsktimene kunne bidra til økt livsmestring og god helse ikke bare her og nå, men også i framtiden. Etter å ha delt de faglige utfordringene jeg her har skrevet om med kolleger på skolen jeg jobber på, kom vi fram til følgende konklusjon: «Vi må jobbe med innholdet i norskfaget slik at elevene opplever det som nyttig og selvutviklende».

Litteraturliste

Aftenposten. (2017, 11.september). Slik det er nå, er norskfaget unødvendig. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/yPnxK/slik-som-det-er-naa-er-norskfaget-unoedvendig

Blikstad- Balas, M. & Roe, A. (2021). Hva foregår i norsktimene?: utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt ved forskrift av kunnskapsdepartementet. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/NOR01-06.pdf