
{"id":17,"date":"2023-09-12T09:29:56","date_gmt":"2023-09-12T08:29:56","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/?p=17"},"modified":"2023-09-22T08:13:49","modified_gmt":"2023-09-22T07:13:49","slug":"kan-norskfaget-ha-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/2023\/09\/12\/kan-norskfaget-ha-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring\/","title":{"rendered":"Kan norskfaget ha betydning for folkehelse og livsmestring?"},"content":{"rendered":"\n<p>I aftenposten skriver eleven Emilie at hun er frustrert over at man bruker for mye tid p\u00e5 diktanalyse i norsktimene. Hun er kritisk til at hun i l\u00f8pet av ungdomsskolen ikke har l\u00e6rt \u00e5 skrive en CV. Dette ser hun p\u00e5 som mer nyttig b\u00e5de for arbeidslivet og livet generelt (Aftenposten, 2017, 11.september). Blikstad-Balas og Roe peker p\u00e5 at det kan v\u00e6re en utfordring at elevene mange ganger ikke vet hva de skal bruke det de l\u00e6rer til og dermed blir motivasjonen lav. Derfor blir det viktig at norskl\u00e6reren er i stand til \u00e5 vise elevene hvordan kunnskapen kan brukes videre i livet. Lykkes man med dette \u00f8ker sjansene for at elevene er motiverte og ser p\u00e5 l\u00e6ringsaktivitetene som meningsfulle (Blikstad-Balas &amp; Roe, 2021, s.204). Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg flere ganger har forlatt klasserommet noe oppgitt etter at vi har jobbet med diktanalyse eller nynorsk grammatikk. Problemet har v\u00e6rt at jeg ikke har klart \u00e5 gj\u00f8re stoffet interessant nok og vist at det kan ha betydning for elevenes liv.<\/p>\n\n\n\n<p>&laquo;I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om \u00e5 utvikle elevenes evne til \u00e5 uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for \u00e5 kunne gi uttrykk for egne f\u00f8lelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for \u00e5 h\u00e5ndtere relasjoner og delta i et sosialt felleskap&raquo; (Kunnskapsdepartementet, 2019, s.3). Heldigvis har tilv\u00e6relsen min som norskl\u00e6rer ogs\u00e5 bydd p\u00e5 flere oppturer. En ny uke startet og undervisningen skiftet tema. Denne gang var elevenes engasjement p\u00e5 topp. De to temaene som var gjenstand for undervisningen var for det f\u00f8rste mellommenneskelige forhold og for det andre hvordan man skriver en god jobbs\u00f8knad. Begge temaene var relevante for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskfagets l\u00e6replan. <\/p>\n\n\n\n<p>Mitt undervisningsopplegg om mellommenneskelige relasjoner tok utgangspunkt i tekster om kj\u00e6rlighetsforhold mellom unge mennesker skrevet av Rune Belsvik og Helene Uri. I kj\u00f8lvannet av \u00e5 ha lest disse tekstene deltok elevene meget aktivt i muntlige diskusjoner knyttet til gleder, men ogs\u00e5 utfordringer med det \u00e5 ha kj\u00e6reste. Det andre temaet vi jobbet med i denne perioden handlet om saktekster og hvordan skrive en god jobbs\u00f8knad. Flere av elevene var i en alder hvor det var aktuelt \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 en sommerjobb og temaet ble m\u00f8tt med stort engasjement b\u00e5de muntlig og skriftlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Temaet mellommenneskelige forhold var relevant for l\u00e6replanens m\u00e5l om \u00e5 h\u00e5ndtere relasjoner. I tillegg ble arbeidet med \u00e5 skrive en god jobbs\u00f8knad sett p\u00e5 som viktig fordi en god s\u00f8knad \u00f8ker sjansene for \u00e5 komme inn i arbeidslivet. P\u00e5 den m\u00e5ten hang det ogs\u00e5 sammen med l\u00e6replanens m\u00e5l om \u00e5 delta i et sosialt felleskap. Grunnen til at jeg opplevde arbeidet i mine timer som en suksess, tror jeg handler om at elevene ga uttrykk for at l\u00e6ringsaktivitetene i disse norsktimene kunne bidra til \u00f8kt livsmestring og god helse ikke bare her og n\u00e5, men ogs\u00e5 i framtiden. Etter \u00e5 ha delt de faglige utfordringene jeg her har skrevet om med kolleger p\u00e5 skolen jeg jobber p\u00e5, kom vi fram til f\u00f8lgende konklusjon: &laquo;Vi m\u00e5 jobbe med innholdet i norskfaget slik at elevene opplever det som nyttig og selvutviklende&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Litteraturliste<\/p>\n\n\n\n<p>Aftenposten. (2017, 11.september). Slik det er n\u00e5, er norskfaget un\u00f8dvendig.<em> Aftenposten<\/em>. <a href=\"https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/yPnxK\/slik-som-det-er-naa-er-norskfaget-unoedvendig\">https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/yPnxK\/slik-som-det-er-naa-er-norskfaget-unoedvendig<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Blikstad- Balas, M. &amp; Roe, A. (2021). <em>Hva foreg\u00e5r i norsktimene?: utfordringer og muligheter i norskfaget p\u00e5 ungdomstrinnet<\/em>. Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p>Kunnskapsdepartementet. (2019). <em>L\u00e6replan i norsk (NOR01-06). <\/em>Fastsatt ved forskrift av kunnskapsdepartementet. L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020. <a href=\"https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/NOR01-06.pdf\">https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/NOR01-06.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I aftenposten skriver eleven Emilie at hun er frustrert over at man bruker for mye tid p\u00e5 diktanalyse i norsktimene. Hun er kritisk til at hun i l\u00f8pet av ungdomsskolen ikke har l\u00e6rt \u00e5 skrive en CV. Dette ser hun &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/2023\/09\/12\/kan-norskfaget-ha-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3633,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3633"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":39,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17\/revisions\/39"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trafos01\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}