02/12-2018 · 16:28

Mappeoppgave 2, oppgave 1.

Alfabetisk, etter sjanger, tema eller dokumenttype – hva er best?

Jeg har nettopp blitt ansatt som skolebibliotekar og fått ansvar for biblioteket. Skolebiblioteket er organisert alfabetisk etter forfatters etternavn, uavhengig av dokumenttype og sjanger. Jeg opplever det som rotete, uoversiktlig og lite innbydende. Hjellup skriver at «Man skal få lyst til å låne og lese ei bok når man entrer skolebiblioteket!» (Hjellup 2018 , s.140). Jeg mener at en uoversiktlig organisering er det største hinderet for et lystbetont møte med biblioteket. Du får ikke lyst til å låne og lese ei bok hvis organiseringen virker håpløs eller til og med avskrekkende. For å få lyst til å låne og lese ei bok på skolebiblioteket, må det være noen spennende og interessante blikkfang. Det bør også oppleves som lett å bli kjent og finne fram.

 

Alfabetisk organisering

krever i tillegg at du vet hva forfatteren heter og at du kan stave navnet, og det er det ikke mange som vet. Du finner heller ikke bøker i samme sjanger på samme sted. Trude Hoel skriver om erfarne og uerfarne bibliotekbrukere. (Hoel 2008, s. 179-180). En uerfaren bibliotekbruker har større behov for tydelig merking og organisering av dokumenter og sjangre. Et uoversiktlig og rotete system vil kanskje «skremme» bort en uerfaren bruker, og det er jo stikk motsatt av det vi ønsker! En erfaren bruker kan bli en sjeldnere bruker dersom organiseringen i biblioteket ikke oppleves brukervennlig.

Alfabetisk organisering etter forfatter har også positive sider. Elevene kan oppdage at yndlingsforfatteren også skriver bøker i andre sjangre og dermed åpne døren for nye leseopplevelser. F.eks. kan en Marg & Bein-leser oppdage bøker som De tøffeste gutta og Revolvergutten. Du blir også enkelt gjort oppmerksom på at boka du har lyst til å lese også er tilgjengelig som lydbok.

 

Eksempel på «sammerking» og samling av dokumenttype. Den lys grønne fargen angir at dokumentet også er tilgjengelig i bokformat.

Dokumentsortering

etter min mening mer logisk. Når du skal låne noe på biblioteket vet du om du er på jakt etter ei bok, en DVD, ei lydbok, en tegneserie osv. Hyllene kan tilpasses dokumenttypene og det estetiske uttrykket blir mer ryddig. Det går fint å «sammerke» dokumenttyper. For eksempel kan boka Vaffelhjarte av Maria Parr være fargekodet for å vise at den også fins som lydbok. Samtidig er lydboka fargekodet for å vise at den også er tilgjengelig i bokform. Enkelt og oversiktlig.


Sjanger- og/eller temainndeling

er oversiktlig for de fleste. Uavhengig om du vil lese en fantasybok, en serie eller en bok om steinalderen, skal det være lett for brukeren å finne riktig hylle. Tematisk inndeling kan også være praktisk og gjøre det enkelt å finne fram. I tillegg tenker jeg at det må være en inndeling i forhold til aldersgruppe og lesenivå. Det er ikke hensiktsmessig at 7-åringen som søker en bok om vennskap skal lete blant ungdomsbøker, eller omvendt. Eleven vet som oftest om han ønsker å lese skjønn- eller faglitteratur. Det positive ved sjangerinndeling er at det er lett å finne sjangeren du er ute etter. Det mindre positive er at du kanskje låser deg til én sjanger, og går glipp av annen spennende litteratur. På den ene siden kan det være greit å samle faglitteratur. Da er det lett å finne riktig tema og samtidig få øynene opp for andre spennende tema. På den andre siden kan det være fint å blande fag- og skjønnlitteratur. Dette gjør det lettere å friste en «faktaleser» med skjønnlitteratur. Hvis BEST-triologien står sammen med bøker om Messi og Zlatan, viser de tydelig samme tema, og vil kanskje friste noen til å prøve ny sjanger innen interessefeltet.

 

Jeg velger en blanding 

Eksempel på tematisk utstilling. Her er ulike dokumenttyper og lesenivå samlet under tema «Jul».

av sjanger – og temainndeling av biblioteket. Erfaringsmessig fungerer det godt. Først vil jeg sortere og skille dokumenttypene. DVDér, bøker, tegneserier osv. samles hver for seg og jeg «sammerker» dokumenter med samme tittel. Innad i dokumenttypene velger jeg noen sjangerinndelinger som deretter underdeles etter lesenivå og alder. Eksempel: Fantastisk litteratur som egen sjanger, med bøker for de eldste for seg og de yngste for seg. Egne hyller for ulike tema; kjærlighet, krig, jul, godnatthistorier osv. Alfabetisk organisering innen hver inndeling (kun på første bokstav i etternavnet for de yngste, merket med store og synlige bokstaver). Leseløver og andre nivåinndelte bøker samles, uavhengig av sjanger og tema. Faktabøker som omhandler samme tema vi finner igjen i skjønnlitteraturen står sammen, mens andre fagbøker samles tematisk i egen «faktaseksjon». Egen hylle for eventyr.

 

Tydelig merking

mener jeg er det aller viktigste uansett hvilken organisering du velger. Store, fargerike anvisninger viser vei og innbyr brukerne til besøk og lån. I tillegg må skolebiblioteket være «levende» og endre seg i takt med brukernes ønsker og behov – nyheter må inn, utdaterte dokumenter ut. Tydelig merking, i tillegg til utstillinger og plakater bør framheve nyheter og mangfold. Det skal være lett å bli kjent med biblioteket og det skal friste til økt leselyst og ekte leseglede, uavhengig av alder, erfaring og lesenivå. Etter å ha organisert biblioteket vil jeg invitere til klassevis omvisning. Jeg vil presentere den nye organiseringen og forklare merking og plassering av dokumenter og sjangre. Jeg vil også forberede en utstilling tilpasset hver elevgruppe med forslag til litteratur i ulike sjangre, dokumenttyper og tema.

Velkommen til et oversiktlig og spennende skolebibliotek!

 

 

Litteratur:

Hoel, Trude, Rafste, Elisabeth Tallaksen, Sætre, Tove Pemmer (2008): Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. (Kopinor pensum AS 2016). Oslo: Biblioteksentralen.

Hjellup, Line H (red.), Janne , Håland, Joron Pihl, Arne Svingen (2018): Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm.

Foto: private bilder

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

17/09-2018 · 12:42

Hvorfor skolebibliotekkunnskap?

Deler av biblioteket kan flyttes utendørs av og til.

Denne gangen vil jeg dele med dere hvorfor jeg valgte å studere skolebibliotekkunnskap, hva jeg er interessert i ved studiet, og på hvilke områder jeg håper å utvikle kompetansen min.

 

Et helt tilfeldig søk på nettet

er bakgrunnen for at jeg nå studerer skolebibliotekkunnskap. For halvannet år siden surfet jeg på nettet etter info som kunne være relevant for skolebiblioteket, og der dukket det opp et studie jeg ikke engang visste fantes.
Jeg leste gjennom alt som sto der om innhold, oppbygging og læringsutbytte, og tenkte at dette er jo midt i blinken for meg!
Jeg presenterte et kortfattet sammendrag av studiet for skolens rektor, som umiddelbart tente på forslaget og gav meg grønt lys. Jeg søkte, fikk studieplass og i vår avsluttet jeg skolebibliotek 2.

 

Jeg er ansvarlig for skolens bibliotek,

og har en «medfødt» interesse for litteratur, og er glødende opptatt av barn og unges leseopplæring og leseopplevelser. Jeg ønsker at alle skal finne glede i og nytte av å lese, men jeg har ingen erfaring med skolebibliotek.
Vi  installerte Micromark 3– systemet, og jeg deltok på kurs. Deretter registrerte jeg alt i biblioteket. Klassene fikk skrive bok-ønskelister, og disse ble brukt til å oppdatere samlingen vår.  Siden har jeg betjent biblioteket etter beste evne, med intuisjon og lånte ideer. Mikromarc 3-systemet bruker jeg på «min måte», og har nok mye å lære der også.

 

Årets ti finalister til Bokslukerprisen.

Jeg kjenner mange av elevene godt

og vet hva de liker å lese (om) og hvilket lesenivå og mengde som passer for dem. Noe av det jeg liker aller best med  jobben er å snakke med elevene. Vi snakker om bøker de har lest, og bøker de ønsker å lese. Sammen finner vi «riktig» bok, og vi snakker om innhold og opplevelser.
Jeg blir kjent med elevene på en annen måte enn i klasserommet, og de er flinke til å sette ord på erfaringer og inntrykk. De anbefaler bøker for hverandre, og hos oss er det «kult» å lese. Jeg elsker disse samtalene og muligheten jeg har til å formidle litteratur i skolebiblioteket.
Skolebibliotek 2 gav meg mange tips og ideer til  pedagogisk arbeid med litteratur på ulike årstrinn også i klasserommet.

 

Jeg har store forventninger

til studiet i år. Jeg ser fram til å lære om emner jeg ikke har noen kompetanse i fra før, som kunnskapsorganisering og administrering og drift av skolebibliotek. Jeg har ikke visst nok om forskjellene på et folkebibliotek og et skolebibliotek, eller de mange konkrete punktene som kjennetegner et godt skolebibliotek.
Jeg ønsker å bli en tydeligere ressurs for skolens elever og ansatte. Motivasjonen er å tilby kunnskapsbasert kompetanse, i tillegg til å formidle en genuin interesse for litteratur til unge lesere. Jeg elsker å lære og å undervise, og er forventningsfull til hva dette skoleåret har å by på.

 

Markering av Verdens bokdag.

Jeg har blitt mer bevisst

skolebibliotekets rolle og muligheter. Jeg har fått ideer til hvordan jeg kan gjøre biblioteket mer synlig og aktivt. Jeg søker på nettet og blir inspirert av andre skolebibliotek også. Lista over ting jeg ønsker å sette i gang blir bare lengre og lengre. Samtidig har jeg skjønt at det ikke nytter å gjøre alt på en gang. Det tar tid å omorganisere, og det skal være gjennomtenkt og tilpasset «mitt» bibliotek. Flere av grepene jeg ønsker å gjøre må innarbeides over tid og justeres etterhvert som en ser hvordan de fungerer.
Nå deltar vi aktivt i leseaksjonene fra Foreningen !les, lesestundene og aktivitetene i Nordisk litteraturuke, og vi markerer verdens bokdag.
Det er kjempespennende å presentere ulike måter å jobbe med lesing og litteratur på, og å finne alternativer til tradisjonelle formidlingsformer. Det er også fint å få øynene opp for nye måter å bruke biblioteket på og til.

 

På sikt ser jeg fram til

å oppdage enda flere muligheter for bruken av skolebiblioteket. Jeg ønsker at skolebiblioteket blir en naturlig integrert og aktiv del av skolen sitt læringsmiljø. Jeg ønsker å tilegne meg alt studiet har å tilby, med tanke på å tilby elevene og kollegene mine tettere og bedre samarbeid med tydeligere krav til innhold, arbeidsmetoder og fordeling av oppgaver og ansvar. Jeg ser for meg skolebiblioteket som et samlingssted for kunnskap, glede og nytte. Målet er opparbeide et riktig godt skolebibliotek, med variasjon og kompetanse som kommer hele skolen til gode. Jeg gleder meg til å lære mer og til å fornye og videreutvikle «mitt» skolebibliotek.

Skolebiblioteket er ikke bare et oppholdssted for bøker til utlån, men et levende læringsmiljø med uendelige muligheter for deling, samarbeid og utvikling.

 

2 Comments

Filed under Uncategorized

02/04-2018 · 19:42

Lettlest, spennende grøss

Jeg har lest Svartedalen av Atle Hansen.
Dere kjenner jo også boka, så jeg går rett på med å dele  noen trekk om form og tematikk i romanen. Til slutt drøfter jeg romanens appell til barne- og ungdomslesere.

Det mest iøynefallende

når du åpner boka er formen. Visuelt er romanen stilisert som modernistisk lyrikk der rim, rytme og strofeinndeling har en fri og eksperimenterende form der mye blir sagt med få ord. Det poetiske inntrykket forsterkes gjennom det stemningsskapende og enkle språket, den utstrakte bruken av litterære virkemidler og tekstens linjeinndeling. Dialogene bryter med det tradisjonelle lyriske uttrykket, men følger samme enkle oppbygging. Her kan du selv bla i boka.

Romanens lyriske form

understrekes gjennom rytmikken, linjeinndelingen og de konkrete og direkte ordvalgene. Her finner vi sammenligninger, gjentakelser, kontraster, fargesymbol, metaforer og personifikasjon. I tillegg ser vi konflikter, motsetninger, intertekstualitet og assosiasjoner.
Språket er enkelt med konkrete og direkte ordvalg. Luftige sider, avsnitt med linjeoverhopp, korte setninger og høyretaggete marger, korte kapitler med overskrift som en integrert del av teksten; ”Det er henne. Julie. Det er ho som snakkar. Eg ser henne ikkje.” (105)

Setningene er oftest svært korte med linjeskift for hver ny setning. Dette gjør ikke lesingen eller handlingen oppstykket, som en kanskje skulle tro, men framhever en nærmest sangbar og melodisk framdrift i språk og handling. Hør Atle Hansen lese fra boka her.

De mest åpenbare virkemidlene

er de spenningsskapende kontrastene mellom det lyse og det mørke, som den”Lyse og sommarkledde Romeo og den svarte Julie.”(41) Det ukjente og skumle er gjennomgående representert gjennom det svarte og mørke, mens det ufarlige, ”vanlige” og virkelige er representert med lys.

Motsetningene skaper økt spenning: ”Me er som dag og natt.”(41) ”Eg kjenner at eg både blir trekt mot henne og blir redd henne.”(72)
Atle Hansen bruker mange sammenligninger, som ”Vinden uler som håse ugler”(5) ”Kviskringa er først som vind i lauv.”(18)” Hjarta bankar som ein hammar.” (69) Sammenligningene gir oss et tydelig bilde av hovedpersonens følelser og stemningen i handlingen.

”Skogbotnen er mjuk mose og harde steinar.”(21) Denne metaforen forsterker den ambivalente følelsen hovedpersonen kjenner da han kommer seg vekk fra løa. Han er trygg(ere), men likevel ikke utenfor fare.
Et eksempel på personifikasjon finner vi på s.77: ”Ho (døra) protesterer med høge kvin.”

Hovedpersonen Romeo

opplever også en indre konflikt: ”Ei røyst inni meg sa at eg skulle snu og gå tilbake. Men ei anna og sterkare røyst sa at eg skulle følgja katten og sjå kva han ville visa meg.”(50) ”Noko i meg har lyst til å følgja etter henne inn i mørket. Noko anna og sterkare seier at eg må gå der ifrå og aldri meir gå tilbake.”(111)

Den mest tydelige gjentakelsen i boka er det mantra-lignende ”Gå herifrå. Ikkje kom att!” ”Gi meg att det som er mitt!” Dette er ikke bare en gjentakelse av ord for å forsterke et inntrykk eller en følelse, men representerer selve kjernen ved mysteriet og er det som driver handlingen framover.

Tilbakeblikket på sidene 66-67 fungerer som et foreløpig sammendrag, en oppsummering så langt, og virker mer oppklarende og samlende enn som et forvirrende hopp i tid. Virkemidlene underbygger og forsterker romanens effektfulle uttrykksform og spenningsnivå.

Tematikken i romanen

er mangesidig, og dere har kanskje funnet andre tema enn de jeg har valgt å trekke fram.”Eg trur ikkje på spøkjelse, og dette er ikkje noko spøkjelsesbok. Det er heller ein fabel om underjordiske, om tussar,” sier Atle Hansen selv om Svartedalen i et intervju i framtida.no Sett i lys av forfatterens egen karakteristikk av romanen kan en si at tema er at ”det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare.” Vi finner hentydninger til eventyr og gammel overtro gjennom ord som gjengangarar, underjordiske, tussar og huldrefolk og ”Det er berre kvinner av hennar folk som kan bera slike steinar.”(96) Hva er virkelighet, hva er overnaturlig, og hvor går i så fall skillet?

Tema kan også være en ung gutts modning, utviklingen og kampen som kjennetegner det å være ungdom: teste grenser, gå egne veier, gjøre opprør, bevise at en ikke er barn lenger: ”Eg er ikkje ein unge lenger. Eg går der eg vil.”(10)
Eller det kan være å gi etter for farlige fristelser og å vite hva som er rett og galt. ”Men viss det er det minste grann av sanning i det mannen sa, har han ingen rett til medaljongen.”(107)
Romeo må gjennom prøvelser, akkurat som i eventyr, for å modnes og komme fram til det han mener er riktig. Vi opplever den velkjente hjemme-borte-hjemme-oppskriften og lar oss engasjere.

Svartedalen appellerer til barneleseren

fordi han kan identifisere seg med Romeo og følge hans utviklings- og mestringsprosess gjennom boka. En kjenner seg lett igjen i å være eneste ungdom og kjede seg. Bokas lettleste og lesbare uttrykksform, sammen med det lesverdige spenningselementet vil appellere til flere lesere. At det er lite som understreker fortellerens kjønn, øker identifikasjonsverdien til både gutter og jenter. Førstepersonfortelleren gir et subjektivt perspektiv som forsterker og øker spenningen i fortellingen og identifikasjonen til karakteren. Dette er gode grep for den mindre vante leseren.

Vante lesere vil kanskje sette pris på intertekstualitetene i romanen. Først den helt konkrete referansen til hovedpersonene i Shakespeares tragedie om Romeo og Julie (40)
Deretter koblingen til Harry Potter. Jeg har en følelse av at Julie og katten er den samme. ”Ei svartkledd jente smyg seg som ein katt…”(62) Julie blir beskrevet med ”…augo er grøne som graset,”(40) og katten med «…lysande, grøne augo.”(51) Her kan man sammenligne med professor McSnurp i Harry Potter. Professor McSnurp er en animagus, en heks som kan forvandle seg til et dyr uten å bruke tryllestaven. Hun bærer en smaragdgrønn kappe og forvandler seg til en katt, kanskje på samme måte som Julie?

For de eldste og mest vante leserne gir Svartedalen også assosiasjoner til den navnlike Svartskogen i Bernhard Borges (André Bjerke) kriminal-grøsser De dødes tjern. Der svever også handlingen, hendelsene og de personlige opplevelsene mellom virkelighet og det overnaturlige.

Svartedalen er kort sagt en grøsserpreget spenningsroman som appellerer til de fleste!

3 Comments

Filed under Uncategorized

Lenke

Barndomsminner med Salamandergåten

Bilderesultat for jørn lier horst salamandergåten

Endelig har jeg lest Salamandergåten av Jørn Lier Horst – takk for anbefalingene!
Nå vil jeg gjerne til å dele mine personlige refleksjoner om boka med dere. Siden jeg vet at dere også har lest den, kaster jeg ikke bort tid og ord på referat eller anmeldelse av boka. Jeg vil heller se på særtrekk, jamføre den med egne opplevelser og sammenligne den med andre kriminal- og detektivbøker for unge lesere.
Du kan lese mer om forfatteren og CLUE-serien her: CLUE – Jørn Lier Horst

80-tallets detektivhelter

Salamandergåten er en reise tilbake i tid for oss som var barn og unge på begynnelsen av 80-tallet. Handlingen og stedet beskrevet i boka er gjenkjennende både fra bøker og egen barndom. Boken er en Sareptas krukke av elementer fra de gamle detektivhistoriene jeg leste som barn. Handlingen og omgivelsene kunne vært hentet fra bøker som FEM-serien av Enid Blyton og Bobsey-barna skrevet av ulike skyggeforfattere under pseudonymet Laura Lee Hope, bøker som ble skrevet fra tidlig på 1900-tallet. Det jeg mener i hovedsak skiller Salamandergåten fra de eldre detektivbøkene er de moderne, teknologiske hjelpemidlene CLUE-gjengen er i besittelse av; iPhone med internett-tilgang, kamera med linse og PC med bildegjenkjenningsprogram. Nyutgivelser av Frøken Detektiv og Hardy-guttene følger fortsatt samme” gamle oppskrift”, men også der er hovedpersonene nå oppdaterte og utstyrt med mobiltelefoner. Morsomt å se at de gamle historiene fortsatt fenger!

Originale klubbnavn

Gjengens opphav til navn minner meg om Astrid Lindgrens mesterdetektiv Kalle Blomkvist, som sammen med vennene sine opererer under kodenavnet Kalotten. (”Ka” for Kalle, ”lott” for Eva-Lotta og ”en” for Endre). På samme måte hadde vi som barn også klubber der vi satte sammen forbokstavene våre til navn (selv om vi nok var mer påvirket av ABBA enn av bokserier). Jeg var for eksempel med i en” hemmelig” klubb som het TRE, ikke fordi var tre stykker, men fordi medlemmene het Trine, Randi og Elisabeth. Vi hadde vårt virkeområde i et miljø ikke ulikt det vi blir kjent med i Salamandergåten. Vi fant ingen lik eller støtte på narkotikasmuglere, men fantasien førte oss ut på mange imaginære eventyr, der venner, familie og naboer ble tilegnet oppdiktede egenskaper og roller. Vi var utstyrte med kikkert, forstørrelsesglass, papirblokk og blyant, samt en kode for vårt hemmelige alfabet.

Nærmiljø

Skutevika beskriver i grunnen hvilken som helst bygd eller tettsted, der alle kjenner alle. Når noe mystisk skjer, er det gjestene eller «de fremmede» som umiddelbart blir mistenkte og utgjør en trussel. Jeg føler at jeg allerede kjenner Skutevika fra egen barndom og en blir raskt kjent med innbyggerne, som er karakteristiske og gjenkjennende. Medlemmene i CLUE-gjengen er tydelig beskrevet, noe som gjør det enkelt både for jenter og gutter å identifisere seg med (en av) dem.

Oppbygging, språk og spenning

Oppbyggingen av boka med kart av Skutevika foran og plantegning av Perlen pensjonat bak, gjør det ekstra oversiktlig og spennende å følge med hvor de ulike hendelse finner sted. Dette i tillegg til de gode beskrivelsene av natur og vær får meg til å føle at jeg er tilstede i handlingen.

Boka starter in medias res, og fanger leserens interesse fra første øyeblikk. Vi skjønner raskt at den døde mannen på stranden ikke er den eneste gåten som krever oppklaring.

Språket er enkelt og har en naturlig flyt, med vekselvis fortellerstemme og dialog. Det er ingen overflødige eller vanskelige ord, så boka passer også godt for mindre vante lesere. Den er like fengende om du er jente eller gutt. Forfatteren bruker ikke sjargong eller måter å uttrykke seg på som kanskje ville vært mer tidsriktig dagens ungdom, litt barn(s)lig, vil kanskje noen si.

Hvert kapittel har egen tittel som også er beskrevet i” innholdsfortegnelsen” og de slutter alle med en cliffhanger som gjør det vanskelig å legge fra seg boka. Det er spennende at Horst sparer den største cliffhangeren helt til slutt. Selv om det opprinnelige mysteriet er oppklart, kommer det nye ledetråder til mysteriet om moren til Cecilias død, som gjør at vi vil lese også neste bok i serien.

Fra gamle dager

Gamle-Tim representerer på mange måter min egen og sikkert mange andres bestefedre, med sine visdomsord til ungdommen og videreføring og forklaring av værtegn. (Værtegn og folketro – Emne – NRK). Han viser til hvilke tegn og endringer i naturen du skal se etter og hva de betyr – en kunst som dagens barn og unge kanskje ikke er like kjent med lenger. Den trygge bestefar-figuren forteller også historier fra gamle dager. Vi vet ikke sikkert om han har opplevd historiene selv eller om han bare har hørt dem. Han forteller og stiller spørsmål, formulert nærmest som gåter. Det ikke er enkelt å gi svar på dem, men det får CLUE-medlemmene og leseren til å tenke seg.

Relasjoner

Forholdet mellom Cecilia og faren virker litt distansert og” kaldt”, i motsetning til det jeg får inntrykk av var tilfelle mellom mor og datter. De har ingen gode samtaler eller kvalitetstid sammen. Da faren drar på seminar til Oslo sammen med moren til Leo, Rebekka Bast, kan vi ane en fremtidig konflikt eller spenning i forholdet mellom familiene Gaathe og Bast.
En annen mulig konflikt som kan oppstå er mellom Cecilia, Une og Leo. Leo er ny i gjengen, og viser seg å være en selvstendig, ressurssterk og viljesterk gutt. Om dette fører til endringer i gruppas dynamikk, må vi bare vente og se…

Spennende tilleggs-tema

Bilderesultat for sokratesJeg syns det er spennende at forfatteren fletter inn filosofi og stiller etiske spørsmål på en måte som gjør at de naturlig passer inn, uten at de gjennomsyrer og styrer handlingsforløpet. Det er ikke det boka handler om. Det er en flott inngangsport til å la barn bli kjent med Sokrates og filosofi på, og er interessevekkende for leseren. Filosofien er et eget selvstendig tema, men som likevel følger handlingen og hendelsene i boka. De etiske problemstillingene avgjør noen av valgene gruppen må ta. Problemstillingene CLUE-gjengen diskuterer blir de ikke nødvendigvis blir enige om. Det er et godt, praktisk eksempel på hvor vanskelig det er å gi entydige og konkrete svar på dagsaktuelle og tidløse spørsmål.
Andre ungdomsbøker med filosofisk innhold er Jostein Gaarders bøker, men de de har en helt annen tilnærming til filosofi enn Jørn Lier Horst. Hos Gaarder er filosofien hovedinnholdet i bøkene, det de handler om. Her kan du lese mer om Sokrates og hans etikk: Sokrates – Propaganda.net 

Hyllest til forfatteren

Til slutt må jeg berømme Jørn Lier Horst for å være i besittelse av den unike evnen å skrive gode krimbøker både for barn, ungdom og voksne. Som enkel krim og lest med nostalgisk tilbakeblikk er denne boka spennende også for godt voksne. På tross av aldersforskjellen oss studenter imellom, er Salamandergåten en pageturner for alle som liker krim –  og det ei bok som oppmuntrer til gode og viktige samtaler. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3 Comments

23/10-2017 · 17:24