Barndomsminner med Salamandergåten

Endelig har jeg lest Salamandergåten av Jørn Lier Horst – takk for anbefalingene!
Nå vil jeg gjerne til å dele mine personlige refleksjoner om boka med dere. Siden jeg vet at dere også har lest den, kaster jeg ikke bort tid og ord på referat eller anmeldelse av boka. Jeg vil heller se på særtrekk, jamføre den med egne opplevelser og sammenligne den med andre kriminal- og detektivbøker for unge lesere.
Du kan lese mer om forfatteren og CLUE-serien her: CLUE – Jørn Lier Horst

80-tallets detektivhelter

Salamandergåten er en reise tilbake i tid for oss som var barn og unge på begynnelsen av 80-tallet. Handlingen og stedet beskrevet i boka er gjenkjennende både fra bøker og egen barndom. Boken er en Sareptas krukke av elementer fra de gamle detektivhistoriene jeg leste som barn. Handlingen og omgivelsene kunne vært hentet fra bøker som FEM-serien av Enid Blyton og Bobsey-barna skrevet av ulike skyggeforfattere under pseudonymet Laura Lee Hope, bøker som ble skrevet fra tidlig på 1900-tallet. Det jeg mener i hovedsak skiller Salamandergåten fra de eldre detektivbøkene er de moderne, teknologiske hjelpemidlene CLUE-gjengen er i besittelse av; iPhone med internett-tilgang, kamera med linse og PC med bildegjenkjenningsprogram. Nyutgivelser av Frøken Detektiv og Hardy-guttene følger fortsatt samme” gamle oppskrift”, men også der er hovedpersonene nå oppdaterte og utstyrt med mobiltelefoner. Morsomt å se at de gamle historiene fortsatt fenger!

Originale klubbnavn

Gjengens opphav til navn minner meg om Astrid Lindgrens mesterdetektiv Kalle Blomkvist, som sammen med vennene sine opererer under kodenavnet Kalotten. (”Ka” for Kalle, ”lott” for Eva-Lotta og ”en” for Endre). På samme måte hadde vi som barn også klubber der vi satte sammen forbokstavene våre til navn (selv om vi nok var mer påvirket av ABBA enn av bokserier). Jeg var for eksempel med i en” hemmelig” klubb som het TRE, ikke fordi var tre stykker, men fordi medlemmene het Trine, Randi og Elisabeth. Vi hadde vårt virkeområde i et miljø ikke ulikt det vi blir kjent med i Salamandergåten. Vi fant ingen lik eller støtte på narkotikasmuglere, men fantasien førte oss ut på mange imaginære eventyr, der venner, familie og naboer ble tilegnet oppdiktede egenskaper og roller. Vi var utstyrte med kikkert, forstørrelsesglass, papirblokk og blyant, samt en kode for vårt hemmelige alfabet.

Nærmiljø

Skutevika beskriver i grunnen hvilken som helst bygd eller tettsted, der alle kjenner alle. Når noe mystisk skjer, er det gjestene eller «de fremmede» som umiddelbart blir mistenkte og utgjør en trussel. Jeg føler at jeg allerede kjenner Skutevika fra egen barndom og en blir raskt kjent med innbyggerne, som er karakteristiske og gjenkjennende. Medlemmene i CLUE-gjengen er tydelig beskrevet, noe som gjør det enkelt både for jenter og gutter å identifisere seg med (en av) dem.

Oppbygging, språk og spenning

Oppbyggingen av boka med kart av Skutevika foran og plantegning av Perlen pensjonat bak, gjør det ekstra oversiktlig og spennende å følge med hvor de ulike hendelse finner sted. Dette i tillegg til de gode beskrivelsene av natur og vær får meg til å føle at jeg er tilstede i handlingen.

Boka starter in medias res, og fanger leserens interesse fra første øyeblikk. Vi skjønner raskt at den døde mannen på stranden ikke er den eneste gåten som krever oppklaring.

Språket er enkelt og har en naturlig flyt, med vekselvis fortellerstemme og dialog. Det er ingen overflødige eller vanskelige ord, så boka passer også godt for mindre vante lesere. Den er like fengende om du er jente eller gutt. Forfatteren bruker ikke sjargong eller måter å uttrykke seg på som kanskje ville vært mer tidsriktig dagens ungdom, litt barn(s)lig, vil kanskje noen si.

Hvert kapittel har egen tittel som også er beskrevet i” innholdsfortegnelsen” og de slutter alle med en cliffhanger som gjør det vanskelig å legge fra seg boka. Det er spennende at Horst sparer den største cliffhangeren helt til slutt. Selv om det opprinnelige mysteriet er oppklart, kommer det nye ledetråder til mysteriet om moren til Cecilias død, som gjør at vi vil lese også neste bok i serien.

Fra gamle dager

Gamle-Tim representerer på mange måter min egen og sikkert mange andres bestefedre, med sine visdomsord til ungdommen og videreføring og forklaring av værtegn. (Værtegn og folketro – Emne – NRK). Han viser til hvilke tegn og endringer i naturen du skal se etter og hva de betyr – en kunst som dagens barn og unge kanskje ikke er like kjent med lenger. Den trygge bestefar-figuren forteller også historier fra gamle dager. Vi vet ikke sikkert om han har opplevd historiene selv eller om han bare har hørt dem. Han forteller og stiller spørsmål, formulert nærmest som gåter. Det ikke er enkelt å gi svar på dem, men det får CLUE-medlemmene og leseren til å tenke seg.

Relasjoner

Forholdet mellom Cecilia og faren virker litt distansert og” kaldt”, i motsetning til det jeg får inntrykk av var tilfelle mellom mor og datter. De har ingen gode samtaler eller kvalitetstid sammen. Da faren drar på seminar til Oslo sammen med moren til Leo, Rebekka Bast, kan vi ane en fremtidig konflikt eller spenning i forholdet mellom familiene Gaathe og Bast.
En annen mulig konflikt som kan oppstå er mellom Cecilia, Une og Leo. Leo er ny i gjengen, og viser seg å være en selvstendig, ressurssterk og viljesterk gutt. Om dette fører til endringer i gruppas dynamikk, må vi bare vente og se…

Spennende tilleggs-tema

Jeg syns det er spennende at forfatteren fletter inn filosofi og stiller etiske spørsmål på en måte som gjør at de naturlig passer inn, uten at de gjennomsyrer og styrer handlingsforløpet. Det er ikke det boka handler om. Det er en flott inngangsport til å la barn bli kjent med Sokrates og filosofi på, og er interessevekkende for leseren. Filosofien er et eget selvstendig tema, men som likevel følger handlingen og hendelsene i boka. De etiske problemstillingene avgjør noen av valgene gruppen må ta. Problemstillingene CLUE-gjengen diskuterer blir de ikke nødvendigvis blir enige om. Det er et godt, praktisk eksempel på hvor vanskelig det er å gi entydige og konkrete svar på dagsaktuelle og tidløse spørsmål.
Andre ungdomsbøker med filosofisk innhold er Jostein Gaarders bøker, men de de har en helt annen tilnærming til filosofi enn Jørn Lier Horst. Hos Gaarder er filosofien hovedinnholdet i bøkene, det de handler om. Her kan du lese mer om Sokrates og hans etikk: Sokrates – Propaganda.net 

Hyllest til forfatteren

Til slutt må jeg berømme Jørn Lier Horst for å være i besittelse av den unike evnen å skrive gode krimbøker både for barn, ungdom og voksne. Som enkel krim og lest med nostalgisk tilbakeblikk er denne boka spennende også for godt voksne. På tross av aldersforskjellen oss studenter imellom, er Salamandergåten en pageturner for alle som liker krim –  og det ei bok som oppmuntrer til gode og viktige samtaler. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen!