Alfabetisk, etter sjanger, tema eller dokumenttype – hva er best?
Jeg har nettopp blitt ansatt som skolebibliotekar og fått ansvar for biblioteket. Skolebiblioteket er organisert alfabetisk etter forfatters etternavn, uavhengig av dokumenttype og sjanger. Jeg opplever det som rotete, uoversiktlig og lite innbydende. Hjellup skriver at «Man skal få lyst til å låne og lese ei bok når man entrer skolebiblioteket!» (Hjellup 2018 , s.140). Jeg mener at en uoversiktlig organisering er det største hinderet for et lystbetont møte med biblioteket. Du får ikke lyst til å låne og lese ei bok hvis organiseringen virker håpløs eller til og med avskrekkende. For å få lyst til å låne og lese ei bok på skolebiblioteket, må det være noen spennende og interessante blikkfang. Det bør også oppleves som lett å bli kjent og finne fram.
Alfabetisk organisering
krever i tillegg at du vet hva forfatteren heter og at du kan stave navnet, og det er det ikke mange som vet. Du finner heller ikke bøker i samme sjanger på samme sted. Trude Hoel skriver om erfarne og uerfarne bibliotekbrukere. (Hoel 2008, s. 179-180). En uerfaren bibliotekbruker har større behov for tydelig merking og organisering av dokumenter og sjangre. Et uoversiktlig og rotete system vil kanskje «skremme» bort en uerfaren bruker, og det er jo stikk motsatt av det vi ønsker! En erfaren bruker kan bli en sjeldnere bruker dersom organiseringen i biblioteket ikke oppleves brukervennlig.
Alfabetisk organisering etter forfatter har også positive sider. Elevene kan oppdage at yndlingsforfatteren også skriver bøker i andre sjangre og dermed åpne døren for nye leseopplevelser. F.eks. kan en Marg & Bein-leser oppdage bøker som De tøffeste gutta og Revolvergutten. Du blir også enkelt gjort oppmerksom på at boka du har lyst til å lese også er tilgjengelig som lydbok.
Eksempel på «sammerking» og samling av dokumenttype. Den lys grønne fargen angir at dokumentet også er tilgjengelig i bokformat.
Dokumentsortering
etter min mening mer logisk. Når du skal låne noe på biblioteket vet du om du er på jakt etter ei bok, en DVD, ei lydbok, en tegneserie osv. Hyllene kan tilpasses dokumenttypene og det estetiske uttrykket blir mer ryddig. Det går fint å «sammerke» dokumenttyper. For eksempel kan boka Vaffelhjarte av Maria Parr være fargekodet for å vise at den også fins som lydbok. Samtidig er lydboka fargekodet for å vise at den også er tilgjengelig i bokform. Enkelt og oversiktlig.
Sjanger- og/eller temainndeling
er oversiktlig for de fleste. Uavhengig om du vil lese en fantasybok, en serie eller en bok om steinalderen, skal det være lett for brukeren å finne riktig hylle. Tematisk inndeling kan også være praktisk og gjøre det enkelt å finne fram. I tillegg tenker jeg at det må være en inndeling i forhold til aldersgruppe og lesenivå. Det er ikke hensiktsmessig at 7-åringen som søker en bok om vennskap skal lete blant ungdomsbøker, eller omvendt. Eleven vet som oftest om han ønsker å lese skjønn- eller faglitteratur. Det positive ved sjangerinndeling er at det er lett å finne sjangeren du er ute etter. Det mindre positive er at du kanskje låser deg til én sjanger, og går glipp av annen spennende litteratur. På den ene siden kan det være greit å samle faglitteratur. Da er det lett å finne riktig tema og samtidig få øynene opp for andre spennende tema. På den andre siden kan det være fint å blande fag- og skjønnlitteratur. Dette gjør det lettere å friste en «faktaleser» med skjønnlitteratur. Hvis BEST-triologien står sammen med bøker om Messi og Zlatan, viser de tydelig samme tema, og vil kanskje friste noen til å prøve ny sjanger innen interessefeltet.
Jeg velger en blanding
Eksempel på tematisk utstilling. Her er ulike dokumenttyper og lesenivå samlet under tema «Jul».
av sjanger – og temainndeling av biblioteket. Erfaringsmessig fungerer det godt. Først vil jeg sortere og skille dokumenttypene. DVDér, bøker, tegneserier osv. samles hver for seg og jeg «sammerker» dokumenter med samme tittel. Innad i dokumenttypene velger jeg noen sjangerinndelinger som deretter underdeles etter lesenivå og alder. Eksempel: Fantastisk litteratur som egen sjanger, med bøker for de eldste for seg og de yngste for seg. Egne hyller for ulike tema; kjærlighet, krig, jul, godnatthistorier osv. Alfabetisk organisering innen hver inndeling (kun på første bokstav i etternavnet for de yngste, merket med store og synlige bokstaver). Leseløver og andre nivåinndelte bøker samles, uavhengig av sjanger og tema. Faktabøker som omhandler samme tema vi finner igjen i skjønnlitteraturen står sammen, mens andre fagbøker samles tematisk i egen «faktaseksjon». Egen hylle for eventyr.
Tydelig merking
mener jeg er det aller viktigste uansett hvilken organisering du velger. Store, fargerike anvisninger viser vei og innbyr brukerne til besøk og lån. I tillegg må skolebiblioteket være «levende» og endre seg i takt med brukernes ønsker og behov – nyheter må inn, utdaterte dokumenter ut. Tydelig merking, i tillegg til utstillinger og plakater bør framheve nyheter og mangfold. Det skal være lett å bli kjent med biblioteket og det skal friste til økt leselyst og ekte leseglede, uavhengig av alder, erfaring og lesenivå. Etter å ha organisert biblioteket vil jeg invitere til klassevis omvisning. Jeg vil presentere den nye organiseringen og forklare merking og plassering av dokumenter og sjangre. Jeg vil også forberede en utstilling tilpasset hver elevgruppe med forslag til litteratur i ulike sjangre, dokumenttyper og tema.
Velkommen til et oversiktlig og spennende skolebibliotek!
Litteratur:
Hoel, Trude, Rafste, Elisabeth Tallaksen, Sætre, Tove Pemmer (2008): Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. (Kopinor pensum AS 2016). Oslo: Biblioteksentralen.
Hjellup, Line H (red.), Janne , Håland, Joron Pihl, Arne Svingen (2018): Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm.
Foto: private bilder