{"id":129,"date":"2018-04-02T19:42:30","date_gmt":"2018-04-02T18:42:30","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/?p=129"},"modified":"2018-04-25T15:19:33","modified_gmt":"2018-04-25T14:19:33","slug":"lettlest-spenning-og-gross","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/2018\/04\/02\/lettlest-spenning-og-gross\/","title":{"rendered":"Lettlest, spennende gr\u00f8ss"},"content":{"rendered":"

Jeg har lest Svartedalen<\/em> av Atle Hansen.
\nDere kjenner jo ogs\u00e5 boka,\u00a0s\u00e5 jeg g\u00e5r rett p\u00e5 med \u00e5 dele \u00a0noen trekk\u00a0om form og tematikk i romanen. Til slutt dr\u00f8fter jeg romanens appell til barne- og ungdomslesere.<\/p>\n

Det mest i\u00f8ynefallende<\/strong><\/p>\n

n\u00e5r du \u00e5pner boka er formen. Visuelt er romanen stilisert som modernistisk lyrikk der rim, rytme og strofeinndeling har en fri og eksperimenterende form der mye blir sagt med f\u00e5 ord. Det poetiske inntrykket forsterkes gjennom det stemningsskapende og enkle spr\u00e5ket, den utstrakte bruken av litter\u00e6re virkemidler og tekstens linjeinndeling. Dialogene bryter med det tradisjonelle lyriske uttrykket, men f\u00f8lger samme enkle oppbygging. Her<\/a> kan du selv bla i boka.<\/p>\n

Romanens lyriske form<\/strong><\/p>\n

understrekes gjennom rytmikken, linjeinndelingen og de konkrete og direkte ordvalgene. Her finner vi sammenligninger, gjentakelser, kontraster, fargesymbol, metaforer og personifikasjon. I tillegg ser vi konflikter, motsetninger, intertekstualitet og assosiasjoner.
\nSpr\u00e5ket er enkelt med konkrete og direkte ordvalg. Luftige sider, avsnitt med linjeoverhopp, korte setninger og h\u00f8yretaggete marger, korte kapitler med overskrift som en integrert del av teksten;\u00a0\u201dDet er henne. Julie<\/strong>. Det er ho som snakkar. Eg ser henne ikkje.\u201d (105)<\/p>\n

Setningene er oftest sv\u00e6rt korte med linjeskift for hver ny setning. Dette gj\u00f8r ikke lesingen eller handlingen oppstykket, som en kanskje skulle tro, men framhever en n\u00e6rmest sangbar og melodisk framdrift i spr\u00e5k og handling. H\u00f8r Atle Hansen lese fra boka her.<\/a><\/p>\n

De mest \u00e5penbare virkemidlene<\/strong><\/p>\n

er de spenningsskapende kontrastene mellom det lyse og det m\u00f8rke, som den\u201dLyse og sommarkledde Romeo og den svarte Julie.\u201d(41) Det ukjente og skumle er gjennomg\u00e5ende representert gjennom det svarte og m\u00f8rke, mens det ufarlige, \u201dvanlige\u201d og virkelige er representert med lys.<\/p>\n

Motsetningene skaper \u00f8kt spenning: \u201dMe er som dag og natt.\u201d(41) \u201dEg kjenner at eg b\u00e5de blir trekt mot henne og blir redd henne.\u201d(72)
\nAtle Hansen bruker mange sammenligninger, som \u201dVinden uler som h\u00e5se ugler\u201d(5) \u201dKviskringa er f\u00f8rst som vind i lauv.\u201d(18)\u201d Hjarta bankar som ein hammar.\u201d (69) Sammenligningene gir oss et tydelig bilde av hovedpersonens f\u00f8lelser og stemningen i handlingen.<\/p>\n

\u201dSkogbotnen er mjuk mose og harde steinar.\u201d(21) Denne metaforen forsterker den ambivalente f\u00f8lelsen hovedpersonen kjenner da han kommer seg vekk fra l\u00f8a. Han er trygg(ere), men likevel ikke utenfor fare.
\nEt eksempel p\u00e5 personifikasjon finner vi p\u00e5 s.77: \u201dHo (d\u00f8ra) protesterer med h\u00f8ge kvin.\u201d<\/p>\n

Hovedpersonen Romeo<\/strong><\/p>\n

opplever ogs\u00e5 en indre konflikt: \u201dEi r\u00f8yst inni meg sa at eg skulle snu og g\u00e5 tilbake. Men ei anna og sterkare r\u00f8yst sa at eg skulle f\u00f8lgja katten og sj\u00e5 kva han ville visa meg.\u201d(50) \u201dNoko i meg har lyst til \u00e5 f\u00f8lgja etter henne inn i m\u00f8rket. Noko anna og sterkare seier at eg m\u00e5 g\u00e5 der ifr\u00e5 og aldri meir g\u00e5 tilbake.\u201d(111)<\/p>\n

Den mest tydelige gjentakelsen i boka er det mantra-lignende \u201dG\u00e5 herifr\u00e5. Ikkje kom att!\u201d \u201dGi meg att det som er mitt!\u201d Dette er ikke bare en gjentakelse av ord for \u00e5 forsterke et inntrykk eller en f\u00f8lelse, men representerer selve kjernen ved mysteriet og er det som driver handlingen framover.<\/p>\n

Tilbakeblikket p\u00e5 sidene 66-67 fungerer som et forel\u00f8pig sammendrag, en oppsummering s\u00e5 langt, og virker mer oppklarende og samlende enn som et forvirrende hopp i tid. Virkemidlene underbygger og forsterker romanens effektfulle uttrykksform og spenningsniv\u00e5.<\/p>\n

Tematikken i romanen<\/strong><\/p>\n

er mangesidig, og dere har kanskje funnet andre tema enn de jeg har valgt \u00e5 trekke fram.\u201dEg trur ikkje p\u00e5 sp\u00f8kjelse, og dette er ikkje noko sp\u00f8kjelsesbok. Det er heller ein fabel om underjordiske, om tussar,\u201d sier Atle Hansen selv om Svartedalen<\/em> i et intervju i\u00a0framtida.no<\/a> Sett i lys av forfatterens egen karakteristikk av romanen kan en si at tema er at \u201ddet finnes mer mellom himmel og jord\u00a0enn vi kan forklare.\u201d Vi finner hentydninger til eventyr og gammel overtro gjennom ord som gjengangarar, underjordiske, tussar og huldrefolk og \u201dDet er berre kvinner av hennar folk som kan bera slike steinar.\u201d(96) Hva er virkelighet, hva er overnaturlig, og hvor g\u00e5r i s\u00e5 fall skillet?<\/p>\n

Tema kan ogs\u00e5 v\u00e6re en ung gutts modning, utviklingen og kampen som kjennetegner det \u00e5 v\u00e6re ungdom: teste grenser, g\u00e5 egne veier, gj\u00f8re oppr\u00f8r, bevise at en ikke er barn lenger: \u201dEg er ikkje ein unge lenger. Eg g\u00e5r der eg vil.\u201d(10)
\nEller det kan v\u00e6re \u00e5 gi etter for farlige fristelser og \u00e5 vite hva som er rett og galt. \u201dMen viss det er det minste grann av sanning i det mannen sa, har han ingen rett til medaljongen.\u201d(107)
\nRomeo m\u00e5 gjennom pr\u00f8velser, akkurat som i eventyr, for \u00e5 modnes og komme fram til det han mener er riktig. Vi opplever den velkjente hjemme-borte-hjemme-oppskriften og lar oss engasjere.<\/p>\n

Svartedalen appellerer til barneleseren<\/strong><\/p>\n

fordi han kan identifisere seg med Romeo og f\u00f8lge hans utviklings- og mestringsprosess gjennom boka. En kjenner seg lett igjen i \u00e5 v\u00e6re eneste ungdom og kjede seg. Bokas lettleste og lesbare uttrykksform, sammen med det lesverdige spenningselementet vil appellere til flere lesere. At det er lite som understreker fortellerens kj\u00f8nn, \u00f8ker identifikasjonsverdien til b\u00e5de gutter og jenter. F\u00f8rstepersonfortelleren gir et subjektivt perspektiv som forsterker og \u00f8ker spenningen i fortellingen og identifikasjonen til karakteren. Dette er gode grep for den mindre vante leseren.<\/p>\n

Vante lesere vil kanskje sette pris p\u00e5 intertekstualitetene i romanen. F\u00f8rst den helt konkrete referansen til hovedpersonene i Shakespeares tragedie om Romeo og Julie<\/em>\u00a0(40)
\nDeretter koblingen til Harry Potter<\/em>. Jeg har en f\u00f8lelse av at Julie og katten er den samme. \u201dEi svartkledd jente smyg seg som ein katt…\u201d(62) Julie blir beskrevet med \u201d…augo er gr\u00f8ne som graset,\u201d(40) og katten med «…lysande, gr\u00f8ne augo.\u201d(51) Her kan man sammenligne med professor McSnurp i Harry Potter<\/em>. Professor McSnurp er en animagus, en heks som kan forvandle seg til et dyr uten \u00e5 bruke tryllestaven. Hun b\u00e6rer en smaragdgr\u00f8nn kappe og forvandler seg til en katt, kanskje p\u00e5 samme m\u00e5te som Julie?<\/p>\n

For de eldste og mest vante leserne gir Svartedalen <\/em>ogs\u00e5 assosiasjoner til den navnlike Svartskogen i Bernhard Borges (Andr\u00e9 Bjerke) kriminal-gr\u00f8sser\u00a0De d\u00f8des tjern. <\/em>Der\u00a0svever ogs\u00e5 handlingen, hendelsene og de personlige opplevelsene mellom virkelighet og det overnaturlige.<\/p>\n

Svartedalen er kort sagt en gr\u00f8sserpreget spenningsroman som appellerer til de fleste!<\/p>\n

<\/h1>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har lest Svartedalen av Atle Hansen. Dere kjenner jo ogs\u00e5 boka,\u00a0s\u00e5 jeg g\u00e5r rett p\u00e5 med \u00e5 dele \u00a0noen trekk\u00a0om form og tematikk i romanen. Til slutt dr\u00f8fter jeg romanens appell til barne- og ungdomslesere. Det mest i\u00f8ynefallende n\u00e5r … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1396,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1396"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=129"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":164,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129\/revisions\/164"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=129"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=129"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=129"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}