{"id":448,"date":"2018-12-02T16:28:52","date_gmt":"2018-12-02T15:28:52","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/?p=448"},"modified":"2018-12-02T16:28:52","modified_gmt":"2018-12-02T15:28:52","slug":"mappeoppgave-2-oppgave-1-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/2018\/12\/02\/mappeoppgave-2-oppgave-1-2\/","title":{"rendered":"Mappeoppgave 2, oppgave 1."},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n

Alfabetisk, etter sjanger, tema eller dokumenttype – hva er best?<\/strong><\/p>\n

Jeg har nettopp blitt ansatt som skolebibliotekar og f\u00e5tt ansvar for biblioteket. Skolebiblioteket er organisert alfabetisk etter forfatters etternavn, uavhengig av dokumenttype og sjanger. Jeg opplever det som rotete, uoversiktlig og lite innbydende. Hjellup skriver at «Man skal f\u00e5 lyst til \u00e5 l\u00e5ne og lese ei bok n\u00e5r man entrer skolebiblioteket!» (Hjellup 2018 , s.140). Jeg mener at en uoversiktlig organisering er det st\u00f8rste hinderet for et lystbetont m\u00f8te med biblioteket. Du f\u00e5r ikke lyst til \u00e5 l\u00e5ne og lese ei bok hvis organiseringen virker h\u00e5pl\u00f8s eller til og med avskrekkende. For \u00e5 f\u00e5 lyst til \u00e5 l\u00e5ne og lese ei bok p\u00e5 skolebiblioteket, m\u00e5 det v\u00e6re noen spennende og interessante blikkfang. Det b\u00f8r ogs\u00e5 oppleves som lett \u00e5 bli kjent og finne fram.<\/p>\n

 <\/p>\n

Alfabetisk organisering<\/strong><\/p>\n

krever i tillegg at du vet hva forfatteren heter og at du kan stave navnet, og det er det ikke mange som vet. Du finner heller ikke b\u00f8ker i samme sjanger p\u00e5 samme sted. Trude Hoel skriver om erfarne og uerfarne bibliotekbrukere. (Hoel 2008, s. 179-180). En uerfaren bibliotekbruker har st\u00f8rre behov for tydelig merking og organisering av dokumenter og sjangre. Et uoversiktlig og rotete system vil kanskje \u00abskremme\u00bb bort en uerfaren bruker, og det er jo stikk motsatt av det vi \u00f8nsker! En erfaren bruker kan bli en sjeldnere bruker dersom organiseringen i biblioteket ikke oppleves brukervennlig.<\/p>\n

Alfabetisk organisering etter forfatter har ogs\u00e5 positive sider. Elevene kan oppdage at yndlingsforfatteren ogs\u00e5 skriver b\u00f8ker i andre sjangre og dermed \u00e5pne d\u00f8ren for nye leseopplevelser. F.eks. kan en Marg & Bein-leser oppdage b\u00f8ker som De t\u00f8ffeste gutta og Revolvergutten. Du blir ogs\u00e5 enkelt gjort oppmerksom p\u00e5 at boka du har lyst til \u00e5 lese ogs\u00e5 er tilgjengelig som lydbok.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"

Eksempel p\u00e5 «sammerking» og samling av dokumenttype. Den lys gr\u00f8nne fargen angir at dokumentet ogs\u00e5 er tilgjengelig i bokformat.<\/p><\/div>\n

Dokumentsortering<\/strong><\/p>\n

\n

etter min mening mer logisk. N\u00e5r du skal l\u00e5ne noe p\u00e5 biblioteket vet\u00a0du om du er p\u00e5 jakt etter ei bok, en DVD, ei lydbok, en tegneserie osv.\u00a0Hyllene kan tilpasses dokumenttypene og det estetiske uttrykket blir\u00a0mer ryddig. Det g\u00e5r fint \u00e5 \u00absammerke\u00bb dokumenttyper. For eksempel\u00a0kan boka Vaffelhjarte av Maria Parr v\u00e6re fargekodet for \u00e5 vise at den ogs\u00e5 fins som lydbok.\u00a0Samtidig er lydboka fargekodet for \u00e5 vise at den ogs\u00e5 er tilgjengelig i bokform. Enkelt og oversiktlig.<\/p>\n<\/div>\n

\n


\nSjanger- og\/eller temainndeling<\/strong><\/strong><\/p>\n

er oversiktlig for de fleste. Uavhengig om du vil lese en fantasybok, en serie eller en bok om steinalderen, skal det v\u00e6re lett for brukeren \u00e5 finne riktig hylle. Tematisk inndeling kan ogs\u00e5 v\u00e6re praktisk og gj\u00f8re det enkelt \u00e5 finne fram. I tillegg tenker jeg at det m\u00e5 v\u00e6re en inndeling i forhold til aldersgruppe og leseniv\u00e5. Det er ikke hensiktsmessig at 7-\u00e5ringen som s\u00f8ker en bok om vennskap skal lete blant ungdomsb\u00f8ker, eller omvendt. Eleven vet som oftest om han \u00f8nsker \u00e5 lese skj\u00f8nn- eller faglitteratur. Det positive ved sjangerinndeling er at det er lett \u00e5 finne sjangeren du er ute etter. Det mindre positive er at du kanskje l\u00e5ser deg til \u00e9n sjanger, og g\u00e5r glipp av annen spennende litteratur.\u00a0<\/span>P\u00e5 den ene siden kan det v\u00e6re greit \u00e5 samle faglitteratur. Da er det lett \u00e5 finne riktig tema og samtidig f\u00e5 \u00f8ynene opp for andre spennende tema. P\u00e5 den andre siden kan det v\u00e6re fint \u00e5 blande fag- og skj\u00f8nnlitteratur. Dette gj\u00f8r det lettere \u00e5 friste en \u00abfaktaleser\u00bb med skj\u00f8nnlitteratur. Hvis BEST-triologien st\u00e5r sammen med b\u00f8ker om Messi og Zlatan, viser de tydelig samme tema, og vil kanskje friste noen til \u00e5 pr\u00f8ve ny sjanger innen interessefeltet.<\/span><\/span><\/p>\n<\/div>\n

\n

 <\/p>\n

Jeg velger en blanding\u00a0<\/strong><\/strong><\/p>\n

\"\"

Eksempel p\u00e5 tematisk utstilling. Her er ulike dokumenttyper og leseniv\u00e5 samlet under tema «Jul».<\/p><\/div>\n

av sjanger – og temainndeling av biblioteket. Erfaringsmessig fungerer det godt. F\u00f8rst vil jeg sortere og skille dokumenttypene. DVD\u00e9r, b\u00f8ker, tegneserier osv. samles hver for seg og jeg \u00absammerker\u00bb dokumenter med samme tittel. Innad i dokumenttypene velger jeg noen sjangerinndelinger som deretter underdeles etter leseniv\u00e5 og alder. Eksempel: Fantastisk litteratur som egen sjanger, med b\u00f8ker for de eldste for seg og de yngste for seg. Egne hyller for ulike tema; kj\u00e6rlighet, krig, jul, godnatthistorier osv. Alfabetisk organisering innen hver inndeling (kun p\u00e5 f\u00f8rste bokstav i etternavnet for de yngste, merket med store og synlige bokstaver). Lesel\u00f8ver og andre niv\u00e5inndelte b\u00f8ker samles, uavhengig av sjanger og tema. Faktab\u00f8ker som omhandler samme tema vi finner igjen i skj\u00f8nnlitteraturen st\u00e5r sammen, mens andre fagb\u00f8ker samles tematisk i egen \u00abfaktaseksjon\u00bb. Egen hylle for eventyr.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Tydelig merking<\/strong><\/p>\n

mener jeg er det aller viktigste uansett hvilken organisering du velger. Store, fargerike anvisninger viser vei og innbyr brukerne til bes\u00f8k og l\u00e5n. I tillegg m\u00e5 skolebiblioteket v\u00e6re \u00ablevende\u00bb og endre seg i takt med brukernes \u00f8nsker og behov – nyheter m\u00e5 inn, utdaterte dokumenter ut. Tydelig merking, i tillegg til utstillinger og plakater b\u00f8r framheve nyheter og mangfold. Det skal v\u00e6re lett \u00e5 bli kjent med biblioteket og det skal friste til \u00f8kt leselyst og ekte leseglede, uavhengig av alder, erfaring og leseniv\u00e5. Etter \u00e5 ha organisert biblioteket vil jeg invitere til klassevis omvisning. Jeg vil presentere den nye organiseringen og forklare merking og plassering av dokumenter og sjangre. Jeg vil ogs\u00e5 forberede en utstilling tilpasset hver elevgruppe med forslag til litteratur i ulike sjangre, dokumenttyper og tema.<\/span><\/p>\n

Velkommen til et oversiktlig og spennende skolebibliotek!<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

<\/div>\n
<\/div>\n
\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Litteratur:<\/p>\n

Hoel, Trude, Rafste, Elisabeth Tallaksen, S\u00e6tre, Tove Pemmer (2008): Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. (Kopinor pensum AS 2016). Oslo: Biblioteksentralen.<\/p>\n

Hjellup, Line H (red.), Janne , H\u00e5land, Joron Pihl, Arne Svingen (2018): Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n

Foto: private bilder<\/p>\n<\/div>\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Alfabetisk, etter sjanger, tema eller dokumenttype – hva er best? Jeg har nettopp blitt ansatt som skolebibliotekar og f\u00e5tt ansvar for biblioteket. Skolebiblioteket er organisert alfabetisk etter forfatters etternavn, uavhengig av dokumenttype og sjanger. Jeg opplever det som rotete, uoversiktlig … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1396,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1396"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=448"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":492,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448\/revisions\/492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=448"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=448"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/trineb17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=448"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}