Jeg «oppdaget» biblioteket da jeg gikk første året på videregående, gjennom det litt slitne skolebiblioteket som fantes på skolen. Før den tid hadde jeg stort sett brukt biblioteket på oppfordring fra andre, som foreldre og lærere, men i første videregående begynte jeg å bruke biblioteket fordi jeg selv hadde lyst. Siden jeg ikke fant meg helt tilrette i den lille klassen jeg gikk i, brukte jeg store deler av fritimene på biblioteket; jeg oppdaget alle de fantastiske bøkene jeg kunne låne helt gratis, og lånte noe nytt flere ganger i uka.

I en skoletime skulle alle i klassen fortelle hva de ønsket å bli. Jeg svarte at jeg ville bli bibliotekar og læreren responderte med følgende: «Jeg kan se for meg deg som en kjedelig bibliotekar ja». Jeg tror den kommentaren satte seg dypere enn jeg ville innrømme for meg selv, for jeg endte opp med å ta lærerutdanning.

Nå har det gått ti år siden jeg var ferdig utdannet lærer og i fjor fant jeg ut at jeg ville begynne å studere; lykkelig var jeg da jeg fant ut at jeg kunne bli skolebibliotekar ved å studere via nett! Nesten 40 og satt med barn og mann er ikke  alltid forenelig med å flytte på seg for å studere (selv om jeg hadde vært inne på tanken om vi faktisk skulle vurdere det). Jeg tok skolebibliotekkunnskap 2 i fjor og har ikke angret et sekund, et profesjonelt opplegg som er vel så godt som om man møter opp fysisk, mener nå jeg.

Det jeg synes er spesielt interessant ved studiet er formidling, og det er også der jeg håper på å få utviklet kompetansen min. Jeg synes det er fantastisk å formidle litteratur til barn og unge, det er rett og slett noe av det fineste jeg vet om!

Og, jeg har oppdaget at det ikke finnes kjedelige bibliotekarer 😉

Jeg vil anbefale denne siden for en fin oversikt over hva et skolebibliotek bør inneholde:

http://skole.norskbibliotekforening.no/om-skolebibliotek/sjekkliste-for-et-godt-skolebibliotek/

bilde lånt fra Norsk Folkemuseum