{"id":127,"date":"2016-02-17T08:36:03","date_gmt":"2016-02-17T07:36:03","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/vidark\/?p=127"},"modified":"2016-03-07T18:53:00","modified_gmt":"2016-03-07T17:53:00","slug":"historisk-kunnskap-og-historiemedvit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/2016\/02\/17\/historisk-kunnskap-og-historiemedvit\/","title":{"rendered":"Historisk kunnskap og historiemedvit"},"content":{"rendered":"
\"tid\"<\/a>

Fotografi: Colourbox.com<\/p><\/div>\n

Kva vil det sei \u00e5 ha kunnskap om historie? Enkelte tenkjer gjerne at historisk kunnskap er \u00e5 kunne gjengi viktige hendingar i fortida, som den franske revolusjon eller grunnlovsforsamlinga p\u00e5 Eidsvold, supplert med viktige personar fr\u00e5 slike hendingar som Maximilien de Robespierre og Christian Magnus Falsen. Det er jo tross alt slik historiekunnskap ein f\u00e5r bruk for p\u00e5 quiz eller i Trivial Pursuit. Andre vil kanskje hevde at det er viktigare \u00e5 kunne sei noko om \u00abdei store linjene\u00bb i historia, alts\u00e5 om korleis st\u00f8rre endringar som industrialisering eller demokratisering har utspela seg over tid. Felles for begge desse oppfatningane er at dei knytt historisk kunnskap utelukkjande til fortida. Med omgrepet \u00abhistoriemedvit\u00bb stiles det derimot sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved slike konvensjonelle oppfatningar av historisk kunnskap. \u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n

<\/h2>\n

Historiemedvit og historiedidaktikken<\/h2>\n

Som sett i eit tidligare blogginnlegg<\/a>, var historiemedvit eit av dei omgrepa som har blitt sentrale p\u00e5 det historiedidaktiske feltet. Den svenske historiedidaktikaren Klas-G\u00f6ran Karlsson definerer omgrepet slik: \u00abHistoriemedvetande \u00e4r med andra ord den mentala process genom vilken den samtida m\u00e4nniskan orienterar sig i tid, i ljuset av historiska erfarenheter och kunskaper, och i f\u00f6rv\u00e4ntning om en specifik framtida utveckling.\u00bb (Karlsson & Zander 2009:\u00a0 49).<\/p>\n

Det er s\u00e6rskilt to aspekt i Karlsson sin definisjon som er verdt \u00e5 legge merke til. Det f\u00f8rste er at historiemedvit er ein mental prosess der mennesket orienterer seg i tid. Det vil sei at alle mennesker har eit historiemedvit og at det som ein mental prosess blir aktivisert p\u00e5 ulike m\u00e5tar i ulike situasjonar. Det andre aspektet er at historiemedvit sett den historiske kunnskapen i relasjon til tidsdimensjonane samtid og framtid. Som ein mental prosess, er det p\u00e5 bakgrunn av v\u00e5r kunnskap om fortida at vi kan f\u00f8restille oss mulige framtidsscenarier. Omgrepet historiemedvit gjer oss alts\u00e5 medvetne p\u00e5 korleis historisk kunnskap er med p\u00e5 \u00e5 forme v\u00e5r orientering i samtida.<\/p>\n

For forskingsfeltet historiedidaktikk har omgrepet historiemedvit gitt nye perspektiv p\u00e5 form\u00e5let og meininga med historisk kunnskap. Men det er ogs\u00e5 eit omgrep som har bydd p\u00e5 utfordringar for den historiedidaktiske forsking. N\u00e5r historiemedvit er definert som ein mental prosess, er utfordringa korleis ein kan studere denne prosessen vitskapeleg. Historiedidaktikaren Kenneth Nordgren har peika p\u00e5 at ein aldri kan studere historiemedvitet i seg sj\u00f8lv, men at ein kan studere ulike hendingar, forteljingar eller institusjonar som uttrykk for historiemedvit (Nordgren 2006: 41). I eit tidlegare blogginnlegg<\/a> viste eg til korleis den sosiale r\u00f8rsla M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo kunne studerast med bruk av omgrepet historiebruk. For \u00e5 gi eit d\u00f8me p\u00e5 omgrepet historiemedvit, kan ein p\u00e5 ny vende tilbake til denne r\u00f8rsla.<\/p>\n

M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo, eit utrykk for historiemedvit?<\/h2>\n

Korleis kan dei faste demonstrasjonane av m\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo tolkast som eit uttrykk for historiemedvit? Det f\u00f8rste ein kan peike p\u00e5 er at desse demonstrasjonane er kollektive handlingar, og at dei derfor ikkje kan tolkast som utrykk for eit individ sitt historiemedvit. Derimot kan M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo tolkast som eit institusjonelt uttrykk for fellestrekk i historiemedvitet til dei individa som utgj\u00f8r denne sosiale r\u00f8rsla.<\/p>\n

Vidare kan ein observere at demonstrasjonane byggjer p\u00e5 historiske kunnskapar om det argentinske diktaturet sine brot p\u00e5 menneskerettar p\u00e5 1970- og 1980-talet. Med denne kunnskapen som eit utgangspunkt, vil det i hovudsak v\u00e6re to framtidsf\u00f8restillingar som vil presentere seg; det eine er f\u00f8restillinga om at eit slikt diktatur vil kunne gjenoppst\u00e5 og p\u00e5 ny gjennomf\u00f8re brot p\u00e5 menneskerettane, og det andre vil v\u00e6re at ein skaper eit demokratisk samfunn med respekt for menneskerettane. Kva framtidsf\u00f8restilling som vil bli realisert, vil for medlemene av r\u00f8rsla v\u00e6re avhengig av kva handlingar dei sj\u00f8lv utf\u00f8rer i samtida. Dei faste demonstrasjonane kan dermed tolkast som eit uttrykk for at M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo \u00a0fors\u00f8kjer \u00e5 realisere det andre av dei to framtidsf\u00f8restillingane.<\/p>\n

\n
\n
\"\"<\/a><\/dt>\n
Bilete er fr\u00e5 ein av M\u00f8drene sine faste demonstrasjonar. Legg merke til teksten p\u00e5 banneret, \u00abframtida er v\u00e5r\u00bb, som illustrerer korleis historiemedvitet rettar seg mot framtida. Fotograf: Vidar Fagerheim Kals\u00e5s.<\/dd>\n<\/dl>\n<\/div>\n

Dette korte d\u00f8met illustrerer korleis eit individ sitt historiemedvit kan v\u00e6re eit utgangspunkt for at det engasjerer seg i samfunnet og organiserer seg i kollektive r\u00f8rsler. Utan kunnskapen om Argentina sin historie med diktatur og brot p\u00e5 menneskerettar, og utan dei framtidsf\u00f8restillingane som leder ut av den kunnskapen, ville det heller ikkje ha vore meiningsfult for medlemene av M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo \u00e5 demonstrere framfor presidentpalasset i Buenos Aires kvar torsdag.<\/p>\n

Litteratur:<\/span><\/p>\n

Nordgren, K. (2006). Vems \u00e4r histori<\/em>en? historia som medvetande, kultur och handling i det m\u00e5ngkulturella Sverige<\/em>, Doktorgradsavhandling, Karlstads Universitet.<\/p>\n

Karlsson, K.-G. and Zander, U. (red.) (2009). <\/span>Historien \u00c4r nu: en introduktion till historiedidaktiken. <\/em>Lund; Studentlitteratur.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den danske historiedidaktikaren Bernard Eric Jensen var sentral i \u00e5 bringe historiemedvitsomgrepet inn i nordisk historiedidaktikk. P\u00e5 Jensen sin\u00a0personlege heimeside<\/a>\u00a0kan du lese meir om hans perspektiv p\u00e5 historie. Den 28.04.2016 kjem Jensen til Kristiansand og Stiftelsen Arkivet, for \u00e5 snakke om historiebruk ved \u00e5stadar og minnestadar:\u00a0https:\/\/www.facebook.com\/events\/999394716794078\/<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kva vil det sei \u00e5 ha kunnskap om historie? Enkelte tenkjer gjerne at historisk kunnskap er \u00e5 kunne gjengi viktige hendingar i fortida, som den franske revolusjon eller grunnlovsforsamlinga p\u00e5 Eidsvold, supplert med viktige personar fr\u00e5 slike hendingar som Maximilien … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":966,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[18,10,7],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/966"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=127"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":143,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127\/revisions\/143"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}